Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 10

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Sør-Sudan, kvinner, fred og sikkerhet, Ukraina, klima og sikkerhet, Syria.

«On this International Women's Day, let me recognise and express our full support to the many women peacebuilders and human rights defenders who continue the fight for women's rights in conflict and crisis».

Ambassadør Mona Juul 
i Sikkerhetsrådet den 8. mars 2022

 

Norge er bekymret over det høye voldsnivået i Sør-Sudan, den kritiske situasjonen for menneskerettigheter og den humanitære krisen. Foto: FN
Norge er bekymret over det høye voldsnivået i Sør-Sudan, den kritiske situasjonen for menneskerettigheter og den humanitære krisen. Foto: FN

Mandag 7. mars holdt Sikkerhetsrådet et åpent møte om FNs fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan (Unmiss), etterfulgt av lukkede konsultasjoner. Generalsekretærens spesialrepresentant Nicholas «Fink» Haysom, generalmajor Charles Tai Gituai som leder overvåkingen av fredsavtalen (Igad-RJMEC) og Riya Williams Yuyada fra sørsudansk sivilsamfunn, orienterte Sikkerhetsrådet. Det høye voldsnivået i deler av landet, den humanitære krisen og status for gjennomføringen av fredsavtalen, var gjennomgående temaer i innledningene og rådsmedlemmenes innlegg. Budskapet fra Haysom var tydelig: «Gjennomføring av sikkerhetsarrangementene er nøkkelen til reduksjon i vold, bedring av den humanitære situasjonen samt fremgang på andre områder som grunnlovsprosess og forberedelser av valg. Dette krever reell politisk vilje.» Møtets tydeligste budskap kom imidlertid fra Yuyada som viste til at hun er den tolvte sørsudanske kvinnen som orienterer Sikkerhetsrådet, uten at det har ført til noen reell forbedring på bakken: «Vi er lei av å dele de samme historiene om voldtekt, barneekteskap, krig, traumer og tap.»

Norge uttrykte bekymring over det høye voldsnivået, den kritiske menneskerettighetssituasjonen og den humanitære krisen, og understreket betydningen av forberedelser til valg i 2023. Det norske innlegget trakk også frem Unmiss sitt arbeid med lokale meklingsinitiativ samt kvinners deltakelse i disse.

Norges krav: Russland måe stanse voldsbruken og trekke sine militære styrker ut av Ukraina.
Norges ambassadør Mona Juul understreket særlig at ansvaret for den humanitære krisen i Ukraina hvilte på Russland, som hadde invadert Ukraina og startet denne uberettigede krigen, og gjentok kravet om at Russland måtte stanse voldsbruken og trekke sine militære styrker ut av Ukraina. Foto: FN

Samme dag ble det avholdt åpen orientering og lukkede konsultasjoner om den humanitære situasjonen som følge av Russlands invasjon av Ukraina. FNs nødhjelpskoordinator Martin Griffiths og sjefen for FNs barnefond (Unicef) Cathrine Russell orienterte. Griffith understreket bl.a. at de humanitære hovedprioriteringene nå var å sikre trygg utreise for de sivile som flyktet fra områder der det er kamphandlinger, særlig byene, samt sikre trygg humanitær tilgang. Norges ambassadør Mona Juul understreket særlig at ansvaret for den humanitære krisen hvilte på Russland, som hadde invadert Ukraina og startet denne uberettigede krigen, og gjentok kravet om at Russland måtte stanse voldsbruken og trekke sine militære styrker ut av Ukraina.

Tirsdag 8. mars gjennomførte Sikkerhetsrådet åpen debatt om kvinner, fred og sikkerhet (KFS). Møtet var et av De forente arabiske emirater (FAE) sine signaturarrangementer som også markerte den internasjonale kvinnedagen. Leder av UN Women Sima Sami Bahous leder av IMF Kristalina Georgieva, samt sivilsamfunnsrepresentant Moussokoro Coulibaly, innledet møtet. Et av formålene med debatten var å understreke betydningen av kvinners økonomiske frigjøring og deltakelse for arbeidet med å oppnå varig fred. Norge understreket særlig sammenhengen mellom økonomiske og sivile, kulturelle og politiske rettigheter. Fra norsk side ble også muligheten for innovative løsninger og offentlig-privat samarbeid trukket frem.

På kvinnedagen understreket Norge særlig sammenhengen mellom økonomiske og sivile, kulturelle og politiske rettigheter.
På kvinnedagen understreket Norge særlig sammenhengen mellom økonomiske og sivile, kulturelle og politiske rettigheter.

FAE inngår i den såkalte «KFS-kvartetten» som Norge har tatt initiativ til, og som foruten disse to består av Albania (presidentskap i juni) og Niger (presidentskapet i desember i fjor og nå ute av Sikkerhetsrådet). Målet er å bidra til å løfte kvinner, fred og sikkerhet under sine presidentskap og arbeide systematisk for å invitere kvinnelige sivilsamfunnsrepresentanter. Etter en lengre periode uten substansielle KFS-debatter i Sikkerhetsrådet, har det nå vært to åpne debatter på kort tid, inkludert Norges signaturarrangement om beskyttelse av kvinnelige menneskerettighetsforsvarere og fredsbyggere i januar. 

Onsdag 9. mars arrangerte De forente arabiske emirater et uformelt Arria-møte (digitalt) om klimafinansiering. Blant innlederne var FAE sin klima-utsending, Sultan Al-Jaber, så vel som USAs spesialutsending, John Kerry. Over femti av FNs medlemsland deltok. Diskusjonen i møtet bekreftet at flertallet av medlemslandene anerkjente klimaendringer som en trusselforsterker. Det samme flertallet understreket behovet for klimatilpasning og skadebegrensende tiltak. Samtidig fremkom kjente synspunkter fra mindretallet av rådets medlemmer som mener at temaet ikke hører hjemme på Sikkerhetsrådets dagsorden. 

Torsdag 10. mars møttes Sikkerhetsrådets medlemmer for åpen orientering og lukkede konsultasjoner om situasjonen i Syria (elimineringen av det syriske kjemivåpenprogrammet). FNs høyrepresentant for nedrustning, Izumi Nakamitsu, orienterte Sikkerhetsrådet. Det var ingen nevneverdig utvikling siden forrige møte i slutten av februar. Rådsmedlemmene gjentok kjente posisjoner og minnet syriske myndigheter om forpliktelsen til etterlevelse av resolusjon 2118, samt til samarbeid med Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). Norges stedfortredende ambassadør Trine Heimerback understreket Norges konsekvente budskap: at Syria må oppfylle sine forpliktelser i samsvar med kjemikalievåpenkonvensjonen og Sikkerhetsrådets resolusjon 2118.

Fredag den 11.mars ble det avholdt orientering i Sikkerhetsrådet om krigen i Ukraina på anmodning fra Russland. Bakgrunnen for møtet var ubegrunnede russiske påstander om biologiske laboratorier i Ukraina, og som de hevder støttes av USA. FNs undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo for politiske saker (DPPA) og FNs høyrepresentant for nedrustning (ODA) Izumi Nakamitsu, orienterte rådet. De russiske påstandene ble avvist ved at Nakamitsu bekreftet at hun var kjent med (de russiske) påstandene fra medieoppslag men at FN ikke var kjent med eksistensen av noen slike påståtte programmer eller laboratorier.

Norge advarte om at Russland brukte Sikkerhetsrådet for å fremme nye falske anklager i et forsøk på å legitimere sin egen invasjon av nabolandet Ukraina.
Norge advarte om at Russland brukte Sikkerhetsrådet for å fremme nye falske anklager i et forsøk på å legitimere sin egen invasjon av nabolandet Ukraina. Foto: FN

Norges FN-ambassadør Mona Juul avviste Russlands påstander. Hun fremhevet at den russiske invasjonen ble forsøkt legitimert med fabrikkerte og ubegrunnede påstander. Videre advarte Norge om at Russland nå brukte Sikkerhetsrådet for å fremme nye falske anklager i et forsøk på å legitimere sin egen invasjon av nabolandet Ukraina. Norge la det fulle og hele ansvar for den humanitære krisen på Russland. Norge oppfordret nok en gang Russland til å avslutte krigen og trekke seg ut umiddelbart.

Andre produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken:

‎Sikkerhetsrådets presseuttalelse om fordømmelse av angrep mot FNs fredsbevarende operasjon i Mali (Minusma).