Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 17

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Israel/Palestina, Syria, De store sjøene i Afrika, Ukraina og Libya.

«We need more long-term solutions, and most importantly a political horizon. Norway remains committed to the two-state solution and will continue its efforts towards this end».

Stedfortredende ambassadør, Trine Heimerback
i sikkerhetsrådsmøte om den israelsk-palestinske konflikten 25. april

Mandag 25. april avholdt Sikkerhetsrådet åpen debatt om den israelsk-palestinske konflikten. FNs spesialkoordinator Tor Wennesland orienterte, og uttrykte bekymring for situasjonen samtidig som han mente en ny eskalering kunne unngås. Videre viste han til at både palestinske og israelske ledere har iverksatt tiltak for å redusere spenningen, som kunne bidra til å hindre ny eskalering. Wennesland trakk særlig frem Israels forsikringer om at de ville ivareta status quo på de hellige steder. Rådets medlemmer uttrykte sterk bekymring for den spente situasjonen i Øst-Jerusalem. Utover rådsmedlemmene holdt 29 medlemsland og regionale organisasjoner innlegg. Norge understreket i sitt innlegg behovet for å unngå eskalering og oppfordret alle involverte til å bidra til å redusere spenningene. Norge orienterte dessuten om det kommende møte i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) den 9.-10. mai i Brussel.

Tirsdag 26. april avholdt Sikkerhetsrådet månedlig møte om Syria, denne gangen både om den politiske og humanitære situasjonen. FNs spesialutsending Geir O. Pedersen, FNs stedfortredende nødhjelpskoordinator Joyce Msuya, samt Nirvana Shawky, regionaldirektør for Midtøsten og Nord-Afrika i Care International, orienterte. Pedersen redegjorde fra det siste møte i grunnlovskomiteen og kunngjorde at neste møte vil avholdes i Genève i slutten av mai. Han understreket at behovet for en varig, politisk løsning i Syria ikke har blitt mindre i lys av krigen i Ukraina. Msuya orienterte om økte priser på råvarer og drivstoff samt mangelen på vann og grunnleggende helsetjenester. Hun omtalte også den stadig forverrede situasjonen i Al Hol-leiren. Shawky viste også til de stadig økende prisene for mat og drivstoff, og hvordan situasjonen rammer kvinner uforholdsmessig hardt. Både Msuya og Shawky understreket at den grensekryssende humanitære bistanden er helt nødvendig i lys av økte humanitære behov. Rådsmedlemmene uttrykte bred støtte til Pedersens arbeid og understreket igjen behovet for en landsdekkende våpenhvile, for løslatelse av fanger  og for ansvarliggjøring av de som har begått overgrep. Irland holdt penneførerinnlegg på vegne av Norge og Irland om den humanitære situasjonen, mens ambassadør Mona Juul holdt nasjonalt innlegg om den politiske situasjonen.

Onsdag 27. april ble det holdt et halvårlig møte om De store sjøene i Afrika, i form av åpen orientering og lukkede konsultasjoner. FNs spesialutsending til De store sjøene-regionen Huang Xia, leder for «International Conference on the Great Lakes Region» ambassadør Caholo og Dinesh Mahtani (ekspert på De store sjøene) orienterte rådet. I tillegg til rådets medlemmer deltok også Rwanda, Burundi og den Den demokratiske republikken Kongo.  

Innlederne og flere av rådets medlemmer ga uttrykk for en sterk bekymring for at den væpnede gruppen M23  i det siste hadde styrket seg i det østlige DR Kongo. Rådets medlemmer uttrykte i en påfølgende presseuttalelse sin støtte til den politiske dialogen og prosessen mellom myndighetene i DR Kongo og ulike væpnede grupper, inkludert M23. Videre uttrykte rådets medlemmer  at det var nødvendig å løse de underliggende årsakene til konflikt i regionen, herunder ulovlig ressursutnyttelse. I tillegg til disse budskapene tok Norge også opp behovet for at kvinner inkluderes og deltar i fredsprosessene i regionen.

Sikkerhetsrådet avholdt samme dag lukkede konsultasjoner om situasjonen i Darfur (Sudan).  FNs spesialrepresentant Volker Perthes orienterte om den siste eskaleringen i Darfur. Stedfortredende FN-ambassadør Trine Heimerback holdt det norske innlegget. Rådets medlemmer kom frem til enighet om en presseuttalelse i etterkant av møtet.

Senere samme dag ble det avholdt et uformelt møte i arria-format om ansvarliggjøring av internasjonale forbrytelser begått i Ukraina. Møtet ble arrangert av Albania og Frankrike, i samarbeid med Ukraina. Norge var blant 36 medforslagsstillere. På møtet orienterte FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, hovedanklager for Den internasjonale straffedomstol (ICC), Karim Khan, leder for Menneskerettighetsrådets undersøkelseskommisjon (COI), Erik Møse, Ukrainas statsadvokat, Iryna Venediktova, direktør for Human Rights Watch, Ida Sawyer, samt stifter for Clooney Foundation for Justice, Amal Clooney.

Møtet var preget av  sterk kritikk av Russlands angrepskrig og invasjon av Ukraina, med et særlig fokus på Russlands ansvar for krigen og for sannsynlige forbrytelser begått mot sivile. Det var dessuten bred støtte, herunder fra Norge, til eksisterende organer og ansvarliggjøringsmekanismer, hvorav ICC og COI ble fremhevet som de mest sentrale. Norge understreket dessuten at ansvarliggjøring er helt vesentlig, og at brudd på folkeretten skal etterforskes og de ansvarlige må stilles til ansvar.

Torsdag 28. april ble det avholdt en åpen orientering om Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og Libya. Den internasjonale straffedomstols (ICC) hovedanklager, Karim Khan, orienterte  om ICC sitt arbeide med alvorlige forbrytelser begått i Libya. Sikkerhetsrådet henviste situasjonen i Libya til ICC i 2011 og ga hermed domstolen mandat til å etterforske alvorlige forbrytelser begått i Libya, selv om Libya ikke er part til Roma-vedtektene. Khan orienterte med utgangspunkt i sin 23. rapport, som viser til relativt god fremdrift i domstolens arbeid tross krevende politiske og sikkerhetsmessige omstendigheter. Khan påpekte at ICCs arbeide fremover særlig vil fokusere på forbrytelser begåtte i perioden 2014-2021, overgrep mot migranter og flyktninger samt overgrep mot personer i varetekt og fengsel.

Et flertall av rådets medlemmer ga bred støtte til ICCs arbeid (10 rådsmedlemmer er medlem av ICC), med Norge blant de mest toneangivende land. Norge oppfordret blant annet til styrket samarbeidet mellom libyske myndigheter, ICC og FNs politiske oppdrag i Libya (UNSMIL). Det ble også fra norsk side gitt støtte til ICCs prioritering av de identifiserte saker for sitt fremtidige arbeide i Libya.

Fredag 29. april vedtok et enstemmig sikkerhetsråd å  forlenge mandatet for FNs politiske oppdrag i Libya (UNSMIL) med tre måneder. Mandatet har siden september 2021 blitt forlenget ved korte tekniske videreføringer tre ganger. I likhet med tidligere runder, var også denne forhandlingsrunden krevende. Pennefører Storbritannia, med støtte fra blant annet Norge, forsøkte å fremforhandle en substansiell forlengelse av mandatet på ett år, men dette lyktes ikke grunnet russisk motstand. Det nye mandat (FNSR 2629) varer frem til 31. juli og inneholder noen få, nye elementer som oppfordring til generalsekretæren om snarlig å utnevne en spesialrepresentant og støtte fra rådet til den politiske prosessen, inkludert avholdelse av valg. UNSMIL har vært uten leder med  mandat fra Sikkerhetsrådet siden tidligere spesialutsending, Jan Kubis, trådte av i desember i fjor.

Tross krevende resolusjonsforhandlinger og motstand fra Russland var det positivt at  det nye mandatet  ble vedtatt  enstemmig. Samtlige rådsmedlemmer, bortsett fra India, holdt stemmeforklaring, der det ble uttrykt bred utilfredshet ved at det igjen ikke lyktes rådet å bli enige om en substansiell forlengelse av mandatet på ett år.

Senere sammen dag ble det avholdt månedlig møte om elimineringen av det syriske programmet for kjemiske våpen. FNs høyrepresentant for nedrustning, Izumi Nakamitsu, orienterte, blant annet basert på den månedlige rapporten fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). Nakamitsu kunne ikke vise til ny utvikling i Syrias oppfølging av utestående saker og OPCWs anmodning om ytterligere informasjon. Hun brukte 25-årsmarkeringen av FNs kjemivåpenkonvensjon til å understreke betydningen av denne mekanismen. Sikkerhetsrådet ble, etter initiativ fra Storbritannia, enige om en presseuttalelse om markeringen. Stedfortredende ambassadør Trine Heimberback, understreket igjen Norges støtte til OPCWs arbeid, og minnet Syria om forpliktelsen til å samarbeide med organisasjonen.

Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken