Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 19
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 19.05.2022
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Libanon, Bosnia og Hercegovina, Nord-Korea, Ukraina, Afghanistan.
«We are deeply concerned by the growing capabilities demonstrated by the intensive pattern of these launches. The continued development of nuclear weapons, and ballistic missiles by the DPRK is a direct threat to regional and international peace and security. And violates several UN Security Council resolutions».
Stedfortredende ambassadør Trine Heimerback,
i Sikkerhetsrådet 11. mai i møte om Nord-Korea
Mandag 9. mai ble det avholdt lukkede konsultasjoner om Libanon. Møtet var Sikkerhetsrådets halvårlige drøftelse av gjennomføringen av resolusjon 1559. Resolusjonen som ble vedtatt av Sikkerhetsrådet i 2004 omhandler bl.a. respekt for libanesisk territorium, suverenitet og grenser, tilbaketrekking av fremmede styrker fra Libanon og avkall på våpen av libanesiske (inkludert Hezbollah) og ikke-libanesiske militsgrupper. FNs undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo orienterte rådet på bakgrunn av generalsekretærens halvårlige rapport.
Sikkerhetsrådets medlemmer uttrykte bekymring over at resolusjon 1559 fortsatt ikke ble etterlevd av alle parter, samt for mangelfull gjennomføring og for den sosioøkonomiske situasjon i Libanon, ikke minst for flyktninger. Det ble dessuten uttrykt bred støtte til gjennomføring av valg og gitt uttrykk for forventninger om en rask myndighetsdannelse. Norge trakk dessuten frem behovet for inkludering av kvinner i den politiske prosessen.
Onsdag 11. mai ble det avholdt åpen debatt om situasjonen i Bosnia og Hercegovina. FNs høyrepresentant Christian Schmidt orienterte Sikkerhetsrådet for første gang etter at han tilrådte i fjor. Det skjedde selv om Russland og Kina hevdet at Schmidt kun deltok i privat kapasitet, siden de ikke anerkjenner ham som høyrepresentant. I tillegg til rådets medlemmer, deltok også leder av det roterende presidentskapet i Bosnia-Hercegovina, Šefik Džaferović, samt representanter fra Kroatia, Serbia og EU. I det norske innlegget ble det understreket støtte til høyrepresentanten og den EU-ledete Eufor Althea-styrken, samt påpekt at det er behov for å opprettholde stabilitet i regionen, styrke politisk dialog, unngå hatefulle ytringer og skape fremgang i reformprosessene.
Samme dag var det også åpen orientering om Nord-Korea, etter anmodning fra USA som oppfølging av Nord-Koreas siste missiltest. FNs assisterende generalsekretær Khaled Khiari orienterte, og påpekte at det har vært en rekke missiloppskytinger og brudd på Sikkerhetsrådets resolusjoner fra Nord-Korea den siste tiden. Khiari gjentok dessuten sin oppfordring fra tidligere møter om å legge til rette for uhindret tilgang for humanitært personell og forsyninger.
USA er pennefører for Nord-Korea i Sikkerhetsrådet. De orienterte om at det nærmer seg slutten av forhandlingene av en kapitel VII-resolusjon med mål om å stramme inn sanksjonsregimet for Nord-Korea, og at man ikke kan tillate flere alvorlige hendelser før Sikkerhetsrådet skal reagere. Norge fordømte i sitt innlegg de siste missiloppskytingene og understreket at den nordkoreanske missilaktiviteten utgjør en trussel mot regional og internasjonal fred og sikkerhet. Norge uttrykte også bekymring for den forverrede økonomiske og humanitære situasjon i Nord-Korea, og oppfordret Sikkerhetsrådet til en samlet reaksjon.
Torsdag 12. mai vedtok Sikkerhetsrådet enstemmig å forlenge mandatet for FNs fredsbevarende operasjon i Abyei (Unisfa).
Samme dag avholdt Sikkerhetsrådet åpen orientering om den humanitære situasjonen i Ukraina. Møtet kom i stand etter forespørsel fra Frankrike og Mexico, og det var innledninger ved Ocha-nestleder Joyce Msuya og Unicefs nestleder Omar Abdi. Ukraina, Estland, Polen og Slovakia deltok også i møtet.
Ocha trakk frem minerydning som en viktig forutsetning for humanitær innsats i Ukraina. Det ble videre påpekt at sivile må få muligheten til å evakuere kampsonene på en frivilling og trygg måte. Partene ble oppfordret til å tillate at de humanitære aktørene leverer livreddende nødhjelp. Unicef viste til de mange skolene som er angrepet eller brukt til andre formål enn undervisning, og oppfordret partene til stoppe angrepene på skoler. Også blant rådsmedlemmene var det bred fordømmelse av angrep på skoler og bekymring for ukrainske barns tilgang til utdanning.
Torsdag ble det også avholdt lukkede konsultasjoner om den forverrede situasjonen for kvinner og jenters rettigheter i Afghanistan. Norge hadde tatt initiativ til møtet. FNs spesialrepresentant Deborah Lyons innledet via viodekonferanse.
Fredag 13. mai avholdt Sikkerhetsrådet åpen orientering om Ukraina, etter anmodning fra Russland som hevdet å ha ny informasjon om aktiviteter ved biologiske laboratorier i Ukraina. Under møtet sirkulerte Russland et 99-sider brev med vedlegg til rådets medlemmer. Thomas Markram, nestleder ved FNs nedrustningsavdeling Unoda, orienterte rådet og understreket igjen at FN ikke er kjent med noe bio-våpenprogram i Ukraina. I det norske innlegget ble Russlands invasjon av Ukraina fordømt, og det ble påpekt at møtet om biologiske laboratorier var nok et forsøk fra Russland på å trekke oppmerksomheten bort fra egen krigføring, brudd på folkeretten og FN-pakten.
Samme dag kom Sikkerhetsrådet også med en presseuttalelse som fordømmer drapet på Al Jazeera-journalisten Shireen Abu Akleh i Jenin, Palestina. Norge var sammen med USA og De forente arabiske emirater medpennefører for uttalelsen. I uttalelsen fordømmer Sikkerhetsrådet drapet og understreker at journalister må beskyttes som sivile.