Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 51 og 52
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 04.01.2023
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet de to siste ukene av 2022, og av vår toårige periode som rådsmedlem: Israel/Palestina, ikke-spredning/Iran, Den demokratiske republikken Kongo, Afghanistan, Lachin-korridoren, FN-personells mentale helse, Syria, Haiti, Myanmar, Den afrikanske unions overgangsoperasjon i Somalia, og FNs observatørstyrke på Golanhøydene.
“Since the Taliban took power by force, Norway’s message has been clear: ‘We will judge the Taliban by their actions, not by their words.’ So far, we have been deeply disappointed.”
Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt
20. desember i Sikkerhetsrådets møte om Afghanistan
Mandag 19. desember avholdt Sikkerhetsrådet et åpent møte og lukkede konsultasjoner om den israelsk-palestinske konflikten, med utgangspunkt i kvartalsvis rapportering i henhold til resolusjon 2334 (2016), som omhandler israelske bosettinger i palestinske områder, inkludert Øst-Jerusalem. FNs spesialkoordinator Tor Wennesland orienterte rådet via videolink om siste utvikling på bakken, basert på generalsekretærens siste rapport. Vestbredden er fremdeles preget av utbredt uro, opptøyer og voldelige sammenstøt.
Til tross for sporadiske oppblussinger fremstår imidlertid våpenhvilen mellom Hamas og Israel som nokså robust. Wennesland rapporterte om høye dødstall i 2022; flere enn 150 palestinere og 20 israelere er registrert drept så langt i år. Han uttrykte også bekymring for økt antall israelske bosettinger på palestinsk territorium, særlig i Øst-Jerusalem. Spesialkoordinatoren var også svært bekymret for den økte volden mot barn, spesielt de to siste voldelige hendelsene henholdsvis 8. desember nær Ramallah og 11. desember i Jenin.
I forbindelse med at dette var Norges siste møte i Sikkerhetsrådet om den israelske-palestinske konflikten benyttet vi anledningen til å dele noen overordnede betraktninger om fredsprosessen, inkludert behovet for en fremforhandlet to-statsløsning og støtte til FNs og spesialkoordinatorens arbeid. Norges FN-ambassadør Mona Juul holdt det norske innlegget.
Senere samme dag avholdt Sikkerhetsrådet en åpen orientering om ikke-spredning og Iran. Resolusjon (2231), som verner om atomavtalen med Iran (JCPoA), pålegger halvårlige møter i Sikkerhetsrådet om temaet. FNs undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo og EUs stedfortredende ambassadør Silvio Gonzato, som representant for felleskommisjonen, orienterte rådet sammen med fasilitator for resolusjon 2231, Irlands FN-ambassadør Fergal Mythen. Iran og Tyskland holdt også innlegg. Innleggene gjentok kjente posisjoner, og det fremkom lite nytt.
Frankrike, Tyskland og Storbritannia uttrykte bekymring for Irans eskalering og for atomavtalens fremtid. Flere land, inkludert Norge, var også skuffet over at FN-sekretariatet ennå ikke hadde utført undersøkelser i Ukraina i forbindelse med at Iran skal ha overført droner (UAV’er) til Russland, som er blitt brukt mot sivile mål i Ukraina. Iran gjentok flere ganger at USA er skyld i den nåværende situasjonen, og at de omdiskuterte dronene til Russland ble solgt før krigen i Ukraina startet. USA fastholdt at det kun er Iran som sitter med nøkkelen til å løse den fastlåste situasjonen.
Ministerråd Meena Syed holdt det norske innlegget, og uttrykte bekymring for Irans atomeskalering og for Irans beslutning om å stanse gjennomføringen av deler av sine forpliktelser under atomavtalen. Det norske innlegget fordømte Irans overføringer av droner til Russland, og påpekte at det var beklagelig at FN-sekretariatet ennå ikke hadde reist til Ukraina for å samle bevis for overføringen og bruken av dronene. Avslutningsvis uttrykte Norge full støtte til atomavtalen og at alle parter må levere på sine forpliktelser under avtalen.
- Les Norges innlegg her
- Se Norges innlegg her (1:08:10)
Tirsdag 20. desember avholdt Sikkerhetsrådet først et vedtaksmøte for å fornye mandatet for FNs fredsbevarende operasjon i Den demokratiske republikken Kongo (Monusco) med ett år. Resolusjon 2666 ble enstemmig vedtatt. Monusco er den nest største fredsbevarende operasjonen til FN, målt i antall personell. Formålet med operasjonen er å beskytte sivile, humanitært personell og menneskerettighetsforsvarere, og bistå lokale myndigheter med stabiliserings- og fredsprosesser i landet. Norge har i resolusjonsforhandlingene vært opptatt av å styrke språket for hhv. kvinner, fred og sikkerhet, beskyttelse av sivile og menneskerettighetene.
Ambassadør Trine Heimerback avga en stemmeforklaring i tilknytning til vedtaket. I tillegg til mandatforlengelsen vedtok samtidig Sikkerhetsrådet i en separat resolusjon (2667) å oppheve notifikasjonskravet i sanksjonsregimet for DR Kongo (1533), etter ønske og påtrykk fra landets myndigheter.
Samme dag avholdt Sikkerhetsrådet et åpent møte etterfulgt av lukkede konsultasjoner om situasjonen i Afghanistan. Spesialrepresentant og leder for FNs politiske oppdrag i Afghanistan (Unama), Roza Otunbayeva, orienterte rådet sammen med FNs nødhjelpskoordinator Martin Griffiths. Den afghanske sivilsamfunnsrepresentanten og kvinnerettighetsforkjemperen, Mahbouba Seraj, holdt også innlegg. I tillegg orienterte lederen av sanksjonskomiteen for Afghanistan (1988), den indiske FN-ambassadøren Ruchira Kamboj, om komiteens arbeid det siste året.
Otunbayeva understreket alvoret i den prekære situasjonen i landet, både humanitært og ikke minst med hensyn til Talibans alarmerende innskrenkning av kvinners rettigheter. Talibans kunngjøring om at de ville stenge adgangen for kvinner til universitetene kom like i forkant av møtet. Otunbayeva uttrykte også bekymring over den forverrede sikkerhetssituasjonen, inkludert terrorangrep som ISIL hadde tatt på seg ansvaret for. Griffiths orienterte om den humanitære situasjonen på bakgrunn av resolusjon 2615 som etablerte et humanitært unntak i sanksjonsregimet for Afghanistan/Taliban.
Over 28 millioner afghanere har behov for humanitær bistand og beskyttelse i 2023, som er en økning fra 2020 og 2021. Antallet mennesker som går i møte med krise og matusikkerhet er forventet å øke til 20 millioner, som er en økning på seks prosent fra november i år. Seraj uttrykte betydelig bekymring over situasjonen for kvinner og jenter i Afghanistan og Talibans alarmerende innskrenkninger av kvinners rettigheter, noe som ifølge Seraj bidro til at afghanske kvinner nå var utslettet fra alt offentlig liv.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt holdt Norges innlegg. Huitfeldt takket særlig for Serajs orientering, som også deltok på samtalene med Taliban i Oslo, og som orienterte rådet under Norges presidentskap i januar 2022. Videre gjorde utenriksministeren det klart at situasjonen i Afghanistan, der jenter nektes utdanning, ikke kan fortsette. Det internasjonale samfunnet må fortsette å kommunisere tydelige forventninger til Taliban. Særlig gjaldt dette kvinners og jenters rettigheter, som under Taliban i realiteten er blitt fratatt muligheten til å være deltakere i det afghanske samfunnet.
Utenriksminister Huitfeldt understreket at denne situasjonen ikke bare er en menneskerettighetskrise, men også en fremtidig økonomisk- og utviklingskrise. Bærekraftig utvikling i Afghanistan er umulig hvis Taliban fortsetter å utelukke halvparten av befolkningen. Huitfeldt understreket at Norge vil fortsette å gjøre det vi kan for det afghanske folket også etter vi forlater rådet ved årsskiftet.
På tirsdag avholdt Sikkerhetsrådet også et åpent møte om konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan og situasjonen i Lachin-korridoren. Armenia hadde bedt om hastemøte for å diskutere den spente situasjonen i Lachin-korridoren. Ifølge Armenia hadde en gruppe aktivister og væpnede styrker fra Aserbajdsjan blokkert Lachin-korridoren. Korridoren er den eneste forbindelsen mellom Nagorno-Karabakh (internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan) og Armenia. Slike blokader utgjør brudd på avtalen av 9. november 2020, mellom Russland, Aserbajdsjan og Armenia, hvor Aserbajdsjan forpliktet seg til å garantere fri ferdsel i begge retninger langs Lachin-korridoren. Aserbajdsjan hadde på forhånd avvist de armenske påstandene. FNs assisterende generalsekretær for Europa, Sentral-Asia og Amerika, Miroslav Jenca, orienterte. Armenia og Aserbajdsjan deltok på møtet.
Norge uttrykte i sitt innlegg bekymring for utviklingen i Lachin-korridoren, og den opptrappingen som pågikk. Norge var særlig bekymret for at bevegelsesrestriksjoner i korridoren kunne medføre humanitære konsekvenser, som for eksempel hindringer i medisin- og legehjelp-tilgang. Norge oppfordret alle partene til å respektere sine forpliktelser av avtalen av 9. november 2020, særlig Aserbajdsjans forpliktelse til å sikre fri tilgang i begge retninger.
Onsdag 21. desember avholdt Sikkerhetsrådet et vedtaksmøte for en helt ny resolusjon om betydningen av støtte til FN-personells mentale helse. Resolusjonen (2668), som var initiert av Mexico og som ble enstemmig vedtatt, anerkjenner behovet for økt oppmerksomhet rundt betydningen av mental helse og psykososial støtte for personell involvert i FNs fredsbevarende operasjoner, både uniformert og ikke-uniformert personell. I vedtaket oppfordrer Sikkerhetsrådet troppe- og politibidragsytende land, og øvrige medlemsland og FN-sekretariatet, til å tilby mental helse-tjenester til sitt respektive personell, både under opptrening og ved sluttføring av tjenesten. Norge var medforslagsstiller til resolusjonen.
På onsdag avholdt også Sikkerhetsrådet et åpent møte, etterfulgt av lukkede konsultasjoner, om konflikten i Syria. FNs spesialutsending Geir O. Pedersen orienterte om den politiske situasjonen, mens FNs nødhjelpskoordinator Martin Griffiths orienterte om den humanitære situasjonen. Den humanitære situasjonen i Syria blir stadig verre, ifølge Griffiths. Både Pedersen og Griffiths var opptatt av Sikkerhetsrådet måtte forlenge mandatet som autoriserer grensekryssende humanitær nødhjelp inn til Syria, som løper ut 10. januar 2023. Pedersen uttrykte også bekymring over utviklingen i sikkerhetssituasjonen i landet, særlig gjaldt dette situasjonen i flyktningleiren Al-Hol.
Irland holdt innlegg på vegne av penneførerne (Norge og Irland) om den humanitære situasjonen, hvor det igjen ble understreket at de humanitære behovene er økende og at både grense- og linjekryssende humanitær assistanse er avgjørende for å møte disse behovene.
Norges FN-ambassadør Mona Juul holdt nasjonalt innlegg om den politiske prosessen. Norge understreket at det ikke finnes en militær løsning på konflikten i Syria, og oppfordret til en nasjonal våpenstillstand. Videre uttrykte Norge støtte til spesialutsending Pedersens arbeid i Syria, særlig hans nylige reise til Damaskus og møte med partene og andre sentrale aktører i konflikten. Det er også viktig og positivt at spesialutsendingen inkluderer sivilsamfunnsrepresentanter i hans forsøk på mekling og en fredelig løsning.
- Se Norge og Irlands felles presseuttalelse før møtet
- Les Norge og Irlands innlegg om den humanitære situasjonen her
- Les Norges innlegg om den politiske situasjonen her
- Se Norges innlegg om den politiske situasjonen her (1:06:45)
Samme dag avholdt Sikkerhetsrådet en åpen debatt om situasjonen i Haiti. FNs visegeneralsekretær Amina Mohammed orienterte sammen med FNs spesialrepresentant for FNs politiske oppdrag på Haiti (Binuh), Helen La Lime. Mohammed var av den oppfatning at Haiti nå befant seg i en av de verste menneskerettighetskrisene på flere tiår, og at det er et skrikende behov for internasjonal hjelp og solidaritet. La Lime understrekte at det nye sanksjonsregimet som Sikkerhetsrådet hadde vedtatt i oktober, hadde fått en varm velkomst fra den haitiske befolkningen, og hun ba også private aktører om å opprettholde sine forpliktelser under sanksjonsregimet.
Gabons FN-ambassadør, Michel Xavier Biang, orienterte som leder av den nye sanksjonskomiteen for Haiti (2653), om komiteens arbeid siden oppstarten i oktober. Kim Ives, redaktør og journalist i avisen Haiti Liberté, orienterte fra et sivilsamfunnsperspektiv. Han var uenig i deler av beskrivelsen til La Lime, og mente den haitiske befolkningen i stor grad var skeptisk til for mye involvering fra det internasjonale samfunnet. Den haitiske utenriksministeren Roberto Álvarez Gil deltok også i debatten og holdt et innlegg, der han særlig understrekte at myndighetene vil forberede gjennomføring av valg i 2023.
Det er relativt bred enighet i rådet om at situasjonen på Haiti er svært bekymringsfull. Det er samtidig uenighet mellom rådsmedlemmene om hvilken rolle Sikkerhetsrådet bør spille og hva slags tiltak som bør iverksettes. Norge uttrykte støtte til sanksjonskomiteens arbeid, og understrekte betydningen av at komiteen vurderer å inkludere seksualforbrytere og at Ombudspersonen får utført arbeidet med å sikre rettssikkerhetsgarantier. Norge uttrykte også sterk bekymring for den humanitære situasjonen i Haiti, inkludert situasjonen for FN-personell og andre hjelpearbeidere. Ambassadør Trine Heimerback holdt Norges innlegg.
- Les Norges innlegg her
- Se Norges innlegg her (01:33:05)
Samme dag vedtok også Sikkerhetsrådet den første resolusjonen noensinne om konflikten i Myanmar, etter lange og krevende forhandlinger. Den ble til slutt vedtatt med 12 stemmer for, og 3 avstående stemmer (India, Kina og Russland). Resolusjonen (2669) uttrykker dyp bekymring for situasjonen i Myanmar som følge av det militære kuppet i februar 2021. I vedtaket krever bl.a. Sikkerhetsrådet en umiddelbar slutt på alle former for vold og oppfordrer til tilbakeholdenhet.
Rådet oppfordrer samtidig militærjuntaen umiddelbart til å løslate alle politiske fanger, inkludert Aung San Suu Kyi. Videre utrykker rådet en betydelig bekymring for angrepene på sivile, inkludert barn, og oppfordrer dessuten den regionale organisasjonen ASEAN, i samarbeid med FN, om å bidra til en fredelig, politisk løsning. Med dette vedtaket vil konflikten i Myanmar bli behandlet og tatt opp i Sikkerhetsrådet på regulær basis.
Norge, som har spilt en aktiv rolle i forhandlingene, stemte for resolusjonen. Ambassadør Trine Heimerback holdt stemmeforklaring, hvor Norge fordømte det militære kuppet i februar 2021. Norge uttrykte bl.a. at det var viktig og positivt at Sikkerhetsrådet for første gang hadde vedtatt en resolusjon om konflikten i Myanmar selv om denne var svakere enn Norge hadde ønsket. Dette gjaldt særlig formuleringer om stans av våpeneksport og finansiell støtte til militærjuntaen, omtale av beskyttelse av barn og utdanning i konflikt, og seksuell og kjønnsbasert vold.
Senere samme dag vedtok Sikkerhetsrådet en justering i tidslinjen i mandatet til Den afrikanske unions overgangsoppdrag i Somalia (Atmis). Resolusjonen (2670) ble enstemmig vedtatt. I dette vedtaket imøtekommer Sikkerhetsrådet anmodningen fra Den afrikanske union og Somalias regjering om å utsette fase 1 av nedtrekket av Atmis fra 31. desember 2022 til 30. juni 2023. Sikkerhetsrådet fastholdt samtidig at datoen for Atmis endelige utrekning fra Somalia skal være 31. desember 2024. Norge ved ambassadør Trine Heimerback avga stemmeforklaring som uttrykte støtte til den somaliske regjeringen og støtte til vedtaket.
Torsdag 22. desember vedtok Sikkerhetsrådet en teknisk forlengelse av mandatet til FNs observatørstyrke på Golanhøydene (Undof). Undofs mandat er å sikre og observere partenes overholdelse av tilbaketrekningsavtalen mellom Israel og Syria fra 1974. Resolusjonen (2671) ble enstemmig vedtatt, og forlenget Undofs mandat til 30. juni 2023.
Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet i perioden:
- Presseuttalelse av 20. desember 2022 om den politiske situasjonen i Libya
- Presseuttalelse av 20. desember 2022 om terrorangrep i Irak
- Presseuttalelse av 27. desember 2022 om Talibans beslutning om å nekte kvinner adgang til universitetsutdanning i Afghanistan og til å arbeide for humanitære hjelpeorganisasjoner