Historisk arkiv

30.10.2000 Svar på spm. nr. 34 fra Venstre, av 19.10

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Statsbudsjettet 2001, aksjerabatten, 80-prosentregelen

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4539

Spørsmål nr. 34, fra Ventres stortingsgruppe, av 19. oktober, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Hvilke konsekvenser vil henholdsvis fjerning av aksjerabattene og 80-prosentregelen få for de deler av næringslivet skatteskjerpelsen berører?"

Svar:

1.
Formuesskatten må i utgangspunktet antas å påvirke sparingen for norske personlige skattytere. Gitt at formuesskatten virker nøytralt mellom ulike spareformer har den trolig liten betydning for bedriftenes lokalisering og investeringer i Norge. Ettersom Norge i likhet med de fleste andre land benytter globalprinsippet i beskatningen av formue og inntekt vil en norsk investor i stor grad stå overfor samme skatt på inntekt uavhengig av hvilket land det investeres i. Formuesskatten vil således isolert sett ikke gjøre det mer lønnsomt for en norsk investor å investere i utlandet enn i Norge.

Formuesskatten kan unngås ved at investorene bosetter seg i utlandet. Det er likevel ikke grunn til å anta at dette i stor grad vil påvirke investors valg mellom å investere i Norge og investere i utlandet. Hvis den norske investoren også i sitt nye hjemland skattlegges etter globalinntektsprinsippet, vil han uavhengig av land velge de prosjektene som gir høyest avkastning før skatt. Forventet avkastning i Norge vil dermed være det avgjørende for investeringsomfanget.

2.
Aksjerabattene innebærer bl.a. en ulikebehandling av sparing i bank og børsnoterte aksjer i forhold til sparing i ikke-børsnoterte aksjer mv. Dette skaper uheldige vridninger i sammensetningen av sparingen og en ressursbruk som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom. Avviklingen av aksjerabattene vil derfor isolert sett bidra til at skattemessige forhold får mindre betydning for valg av spareform.

En opphevelse av aksjerabattene styrker fordelingsegenskapene i formuesskatten ettersom det i hovedsak er skattytere med høye inntekter og formue som eier aksjer. Det er også grunn til å peke på at verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer fremdeles vil være relativt lempelig selv etter opphevelsen av aksjerabatten. Dette skyldes at formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer er vesentlig lavere enn markedsverdien, siden aksjene verdsettes med utgangspunkt i skattemessig verdi av selskapets eiendeler.

Forslaget om å oppheve aksjerabattene må videre ses i sammenheng med forslaget om å frita næringseiendeler for formuesskatt. Departementet antar at det kun er aksjonærer i ikke-delingspliktige ikke-børsnoterte selskaper som samlet sett får økt skattebelastning når aksjerabattene oppheves. Etter departementets syn bør imidlertid eiere som ikke identifiseres med selskapets næringsvirksomhet kunne tåle en normal skattebelastning, på linje med bl.a. bankinnskudd og børsnoterte aksjer. Departementet vil dessuten peke på at formuesskattefritaket for næringseiendeler isolert sett øker forskjellsbehandlingen av ulike formuesobjekter, og dermed forsterker de samfunnsøkonomiske uheldige vridningene ved formuesskatten.

3.
Formålet med 80-prosentregelen er å begrense formuesskatten for den enkelte skattyter, slik at summen av skatt på alminnelig inntekt og formuesskatt ikke skal utgjøre mer enn 80 pst. av alminnelig inntekt. Formuesskatten kan likevel ikke settes lavere enn 0,6 pst. av nettoformue over 1 mill. kroner. En avvikling av skattebegrensningsregelen vil derfor gi økt skattebelastningen for denne gruppen skattytere.

Etter departementets syn er det flere momenter som taler for en avvikling av 80-prosentregelen. Blant annet har dette regelverket allerede fått mindre betydning etter innstrammingene de siste årene, både fordi vesentlig færre skattytere er berørt av ordningen og fordi gjennomsnittlig nedsettelse er redusert. Behovet for denne regelen vil videre reduseres ytterligere når næringseiendeler fritas for formuesskatt. Forslaget vil også styrke fordelingsegenskapene i formuesskatten ettersom den gjennomsnittlige nedsettelsen etter dette regelverket er klart stigende med økende nettoformue.

Ettersom formuesskatten utgjør en selvstendig del av skattesystemet ved siden av inntektsbeskatningen, virker det dessuten lite logisk å ha en regel som begrenser formuesskatten fordi den skattepliktige inntekten er lav. At den skattepliktige inntekten til formuesskattyterne relativt sett er lav sammenlignet med nettoformuen, bør derfor ikke i seg selv påvirke størrelsen på formuesskatten.

VEDLEGG
Til toppen