38 rettsakter tatt inn i EØS-avtalen

Formålet med direktivet for vikararbeid er å beskytte vikaransatte og forbedre kvaliteten av innleid arbeidskraft ved å sikre likebehandling mellom innleide ansatte fra vikarbyrå og ordinært ansatte, samt å legge til rette for bruk av vikarbyråer med sikte på å skape arbeidsplasser og utvikle fleksible former for arbeid.

På møtet i EØS-komiteen fremførte Norges ambassadør til EU, Atle Leikvoll, en erklæring om at Regjeringen legger til grunn at norske regler vedrørende bruk av ansatte i vikarbyrå er forenlige med direktivet. Regjeringen understreker at Norge vil føre en ambisiøs politikk for å sikre at fast tilsetting fortsatt er hovednormen i norsk arbeidsliv, og for å sikre akseptable lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i vikarbyrå. Les mer om vikarbyrådirektivet på Arbeidsdepartementets nettsider.

Jordovervåkingsprogrammet
Norge slutter seg til den innledende driftsfasen av EUs jordobservasjonsprogram. Programmet vil inngå i regjeringens satsning på havovervåkning i nord. Norges formelle tilslutning til jordobservasjonsprogrammet skjedde ved at Råds- og parlamentsforordning (EU) nr. 911/2010 av 22. september 2010 ble tatt inn i EØS-avtalen på møtet i EØS-komiteen. Det skjedde med forbehold om Stortingets samtykke. Les mer om programmet på Nærings- og handelsdepartementets nettsider.

Varepakken inn i EØS-avtalen
På møtet ble også den såkalte varepakken vedtatt innlemmet i EØS-avtalen. Formålet med det nye regelverket er å sikre at varer i det indre marked oppfyller krav til viktige samfunnshensyn som helse, miljø og sikkerhet, samtidig som det frie varebytte ikke hindres i større grad enn nødvendig. Gjennom varepakken skal tilliten til varer som omsettes i det indre marked, styrkes. Dette skal skje gjennom bedre og felles regelverk, lik håndheving, klarere prosedyrer og administrativt samarbeid mellom EØS-statene.

Regelverket inneholder tiltak for å forbedre anvendelsen av prinsippet om gjensidig godkjenning, som innebærer at en vare som lovlig kan omsettes i ett medlemsland i utgangspunktet også skal kunne selges i andre medlemsland. Norge og EFTA har støttet en felles regulering av ikke-harmoniserte varer. For eksempel er det viktig for norsk næringsliv å unngå unødvendig belastende kostnader ved å tilpasse varer lovlig omsatt i Norge til andre lands nasjonale bestemmelser, eller kostnader til tilleggstesting og –merking.

Etterslepet redusert
På møtet i EØS-komiteen uttrykte begge sider tilfredshet med innsatsen som er gjort for å redusere etterslepet av rettsakter som skal tas inn i EØS-avtalen, og man var enige om å fortsette dette arbeidet i nært samarbeid. Ambassadør Leikvoll opplyste at man med dagens møte har innlemmet mer enn 300 rettsakter i EØS-avtalen hittil i 2012. Det er nesten på nivå med det totale antall rettsakter som ble innlemmet i henholdsvis 2011 og i 2010.

EU-siden ba på møtet om få en oppdatert oversikt over utestående saker, og EØS/EFTA-siden opplyste at man ville gi dette som ønsket innen september.

Se også:
Omtale av rettsaktene som ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen 13. juli