51 rettsakter inn i EØS-avtalen

Gratis trådløs nett i kommuner

Regler som gjør at EØS/EFTA-landene deltar i EUs støtteordning for etablering av offentlig trådløst internett i kommuner ble også tatt inn i EØS-avtalen. Disse wifi-sonene skal gi gratis tilgang til internett for innbyggere og besøkende på steder som offentlige bygninger, parker, torg og havner og så videre.

Kommuner skal på en enkel måte kunne søke om støtte på 15-20.000 euro til etablering av wifi-soner fra EUs program CEF Telecom som Norge deltar i. Midlene kan brukes til å dekke kostnader til utstyr og innstallering, men ikke drift. Sikkerheten vil bli ivaretatt med en autentiseringsløsning og lukket nettverk. Første utlysning av midler er planlagt i februar 2018. Mer informasjon.

Krisehåndtering og forebygging av økonomiske problemer

EUs krisehåndteringsdirektiv pålegger medlemslandene å etablere et regelverk for krisehåndtering som kan støtte opp om den finansielle stabiliteten. Regelverket skal legge til rette for at myndighetene kan forebygge og håndtere økonomiske problemer i banker, kredittforetak og visse verdipapirforetak på en hensiktsmessig måte.

Regelverket skal bidra til at også større foretak kan settes under krisehåndtering eller avvikles, uten at den finansielle stabiliteten trues, samtidig som innskudd og offentlige midler beskyttes. Statene skal utpeke en nasjonal krisehåndterings­myndighet som er ansvarlig for å utføre oppgavene som følger av direktivet. 

Gjennomføring i norsk rett medfører behov for endringer i blant annet finansforetakloven, og direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke. Mer informasjon.

Styrker regler om elektronisk signatur

EU har vedtatt en forordning som legger til rette for økt elektronisk samhandling mellom næringsdrivende, borgere og offentlige myndigheter på tvers av landegrensene i EØS-området. Dette skal bidra til sterkere økonomisk vekst i det indre marked. Samtidig oppheves det gjeldende direktivet om elektronisk signatur.

Det nye rammeverket skal blant annet sikre gjensidig aksept av løsninger for elektronisk identifikasjon (eID). Privatpersoner og bedrifter skal kunne bruke sin eID til å få tilgang til elektroniske tjenester fra offentlig sektor i andre land som tilbyr pålogging med eID. Det innføres regler om flere typer elektroniske tillitstjenester som elektroniske segl, elektronisk tidsstempling, elektronisk meldingsutveksling, lagringstjenester med videre. Innlemmelsen ble gjort med forbehold om Stortingets samtykke da norsk lov om elektronisk signatur må endres.

Lade- og fyllestasjoner for alternativt drivstoff

For å redusere avhengigheten av olje og begrense de miljømessige virkningene av transport, har EU vedtatt et rammeverk for å etablere infrastruktur for (lade- og fyllestasjoner) for alternative drivstoff til transportformål. Eksempler på slikt drivstoff er elektrisitet, hydrogen, biodrivstoff og naturgass i flytende og komprimert form. Landene skal selv fastsette nasjonale mål for utbygging av infrastrukturen.

I dag finnes det ikke norsk regelverk hvor de aktuelle bestemmelsene i direktivet kan gjennomføres. Det vil bli utarbeidet en egen lov med tilhørende forskrift og direktivet ble derfor tatt inn i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke.

Mer informasjon:

Omtale av alle rettsaktene som ble tatt inn i EØS-avtalen 9. februar 2018

Slik blir EØS-regelverket til

Informasjon om EØS-komiteen

Informasjon om EØS-samarbeidet