58 rettsakter innlemmet i EØS-avtalen

EUs miljømerke «Blomsten» er et frivillig europeisk miljømerke tilsvarende det nordiske miljømerket «Svanen». Formålet er å gi forbrukerne mulighet for å velge de mest helse- og miljømessig trygge produktene. EUs miljømerke er en del av EØS-avtalen, og på møtet i EØS-komiteen ble oppdaterte kriterier for å tildele miljømerket for blant annet jordforbedringsmidler, fottøy, møbler, personlige datamaskiner og nettbrett tatt inn i avtalen.

Styrket samarbeid mot svart arbeid

EU-landene etablerte i mai i år en europeisk plattform for å styrke samarbeidet for å forebygge, avskrekke og bekjempe svart arbeid og arbeid som i utgangspunktet er lovlig, men som ikke innrapporteres til myndighetene. Tiltaket skal bidra til økt samarbeid mellom relevante organer i medlemslandene, forbedre kapasiteten og øke publikums oppmerksomhet om svart/uformelt arbeid.

Plattformen består av en representant fra hvert EU-land, en representant fra Europakommisjonen samt fire representanter fra hovedorganisasjonene på EU-nivå. I tillegg inviteres blant annet EØS/Efta-landene, representanter fra arbeidslivets parter på bransjenivå, ILO og Eurofund som observatører.

Styrket internasjonalt samarbeid er ett av tiltakene i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidstilsynet vil delta som norsk representant i plattformen, og tilsynet er i gang med å etablere konkret samarbeid med arbeidstilsynene i blant annet Bulgaria, Litauen og Polen.

Nye prinsipper for Solvit-sentrene

Solvit er et uformelt og gratis nettverk som hjelper bedrifter og privatpersoner i et land med å finne løsninger på problemer som skyldes at nasjonale myndigheter i et annet land ikke anvender EØS-retten korrekt. Det finnes et Solvit-senter i alle EU/EØS-land, og i Norge er det lagt til Nærings- og fiskeridepartementet.

Norge har deltatt i Solvit-nettverket siden det ble opprettet i 2001. Både saksmengden og type saker har endret seg mye de siste årene. Derfor har Europakommisjonen vedtatt nye prinsipper som skal styre arbeidet. Det omfatter både hvilke typer saker Solvit behandler og en del minimumsstandarder for behandlingen i de forskjellige sentrene. Disse tilpasningene er nå tatt inn i EØS-avtalen.

Avgiftslegging av tyngre kjøretøy

De såkalte eurovignettdirektivet danner rammene for avgiftslegging av tyngre kjøretøy og er en del av EØS-avtalen. Direktivet ble for noen år siden endret for å kunne utvikle avgiftssystem for veitransport slik at det også dekker de negative miljøkonsekvensene av veitransport. Regler som utvider virkeområdet til å gjelde andre motorveier (minimum fire felt) enn det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) ble tatt inn i EØS-avtalen på møtet i EØS-komiteen 2. desember.

Det reviderte eurovignettdirektivet gir landene mulighet til å kreve avgift for alle godstransportkjøretøy over 3,5 tonn, ikke bare for infrastrukturkostnader, men også støy- og luftforurensning. Direktivet slår fast at innkreving av eksterne kostnader som «grønne avgifter» skal være basert på elektroniske systemer.

For Norge innebærer utvidelsen av virkeområdet ikke store konsekvenser. Per i dag angår det kun E16 mellom Kløfta og Kongsvinger. Bompengepakker i byområder er fremdeles unntatt. Avgiftslegging av tunge kjøretøy i forbindelse med køproblematikk er lite relevant for norske bompengeanlegg, siden køproblemer i Norge er knyttet til byområder som er unntatt fra direktivet.

Mer informasjon:

• Omtale av alle rettsaktene som ble innlemmet i EØS-avtalen 2. desember 2016
• Slik blir EØS-regelverket til
• Informasjon om EØS-komiteen
• Eftas prioriteringer for våren 2017 under det norske formannskapet