Regjeringen foreslår en bevilgning på 70,4 milliarder kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Det er en nedgang på 10,8 prosent i forhold til saldert budsjett for i år. Nedgangen skyldes i første rekke at det innføres en ordning med generell momskompensasjon for kommunesektoren. Rent teknisk finansieres denne ved reduksjon av rammetilskuddet på vel 7 milliarder kroner - og en tilsvarende økning på Finansdepartementets budsjett.

Bedre velferdstilbud til flere
Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens inntekter på 3,75 milliarder kroner i 2004, tilsvarende 1,9 prosent. Regjeringens forslag til økonomisk opplegg for kommunesektoren legger til rette for bedre velferdstilbud til flere, og er i tråd med signalene i kommuneproposisjonen.

Veksten i frie inntekter er 1,8 milliarder kroner. Dette inkluderer økt støtte til ressurskrevende brukere på vel en halv milliard kroner.

Ny finansieringsordning for ressurskrevende brukere vil gi grunnlag for bedre velferdstjenester til disse innbyggerne. Ordningen innebærer at staten tar ansvaret for toppfinansiering av tilbudet til ressurskrevende brukere.

Regjeringen styrker tilbudet til småbarnsforeldre og legger til rette for å nå målet om barnehageplass til alle som ønsker det, redusert foreldrebetaling og likebehandling av kommunale og private barnehager. Tilskudd til barnehager øker med nærmere to milliarder kroner.

Regjeringens forslag til budsjett gir bedre fysisk arbeidsmiljø for elever og lærere. Lånerammen for ordningen med rehabilitering og bygging av skoler utvides med to milliarder kroner.

Regjeringen styrker tilbudet til psykisk syke. Bevilgningen til opptrappingsplanen for psykisk helse overfor kommunene øker med nesten en kvart milliard kroner. Kommunenes driftstilskudd til psykisk helsearbeid økes, og det gis investeringsmidler til omsorgsboliger.

Regjeringen styrker innsatsen overfor brukere med rus- og psykiatriproblemer. Storbyene får mer penger gjennom endringer i inntektssystemet knyttet til disse tjenesteområdene. Storbyene får også økt støtte til kollektivtransport.

Antallet asylsøkere reduseres
Regjeringens budsjettforslag på innvandringsfeltet for neste år er på 5,9 milliarder kroner. De største utgiftspostene er integreringstilskuddet som utbetales til kommuner ved bosetting av flyktninger (2,9 milliarder kroner), drift av mottak for asylsøkere (1,2 milliarder kroner) og norskopplæring for voksne innvandrere (1 milliard kroner).

Budsjettforslaget er en økning på 27 prosent, eller 1,2 milliarder, i forhold til budsjettet som ble vedtatt høsten 2002. Denne økningen skyldes i hovedsak at Kommunal- og regionaldepartementet fra 2004 overtar ansvaret for norskopplæring for voksne innvandrere fra Undervisnings- og forskningsdepartementet.

Bevilgningen på feltet i 2003 ble økt med 742 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett i juni i år, hovedsakelig som følge av et økt antall asylsøkere i mottak. Dermed representerer Regjeringens budsjettforslag for 2004 en reduksjon på i overkant av en halv milliard kroner i forhold til budsjettet for inneværende år, når man ser bort fra bevilgningen til norskopplæring for voksne innvandrere.

Introduksjonsordningen har fra 1. september i år vært frivillig for kommunene. Fra 1. september 2004 blir den obligatorisk. Det er en viktig reform som skal bidra til en bedre integrering av nyankomne innvandrere i Norge. Derfor foreslår Regjeringen at det settes av 30 millioner til tiltak som støtter opp om introduksjonsprogram i de kommunene som nå tar ordningen i bruk.

Regjeringen foreslår 5 millioner til en styrking av frivillig virksomhet for og blant innvandrere. Satsingen er en del av Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom.

For å styrke innvandrernes forutsetninger for å kunne delta aktivt i samfunnet, har kommunal- og regionalminister Erna Solberg sendt på høring et forslag om å gjøre opplæring i norsk og samfunnskunnskap obligatorisk fra 1. januar 2005. Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til å forberede innføringen. Bevilgningen skal gå til å utvikle et nytt nasjonalt registreringssystem.

Utgiftene til norsk og samfunnskap for voksne innvandrere har økt sterkt de senere årene. Regjeringen mener det er nødvendig å konsentrere innsatsen mot de innvandrergruppene som har størst behov for å få støtte til opplæring. Tilskuddet til norskopplæring for personer med oppholdstillatelse gitt etter 1. januar 2003 på grunn av et arbeidstilbud, og familien til disse, foreslås derfor fjernet. Det samme gjelder for nordiske personer og for personer med EØS/EFTA-tillatelser.

80 prosent av dem som søker asyl i Norge får ikke opphold her. For å verne om asylinstituttet foreslår Regjeringen derfor å sette i verk flere tiltak for å redusere tilstrømningen av asylsøkere med antatt grunnløse søknader. Tilstrømningen nådde en topp i 2002 med til sammen 17 500 personer. Målet er å få asylankomstene neste år ned til totalt 10 000 personer.

Endringene i arbeidsgiveravgiften blir kompensert
Innenfor regional- og distriktspolitikken foreslår Regjeringen en bevilgning på 1 489 millioner kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, en økning på 75 millioner kroner sammenlignet med i år. Regjeringen legger særlig vekt på tiltak som stimulerer innovasjon og nyskaping.

Regjeringen mener at de økte avgiftsinntektene ved en endring av dagens differensierte arbeidsgiveravgift skal tilbakeføres til de områdene som blir rammet av endringene. Det innebærer at den fordelen som ligger i dagens differensierte arbeidsgiveravgift, så langt som mulig, blir videreført. Regjeringen foreslår å opprette en egen post til næringsrettede utviklingstiltak som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, med en bevilgning på 150 millioner kroner og en tilsagnsfullmakt på 205 millioner kroner. I tillegg foreslår Regjeringen disse kompenserende tiltakene:

• å videreføre nullsatsen i Nord-Troms og Finnmark
• å beholde dagens differensierte arbeidsgiveravgift for primærnæringene fiskeri og landbruk
• å videreføre differensiert arbeidsgiveravgift i sonene 2, 3 og 4, innenfor den frisummen som statsstøtteregelverket tillater
• en overgangsperiode på tre år for sonene 3 og 4
• innføring av en ny transportstøtteordning
• full kompensasjon for offentlig sektor
• å fjerne el-avgiften for all næringsvirksomhet i sonene 2–4.

Gode boliger til dem som trenger det mest
Regjeringen foreslår at Husbankens låneramme settes til 13,5 milliarder kroner. En halv milliard kroner av lånerammen er øremerket lån til omsorgsboliger, sykehjem og rehabiliteringsplasser i utlandet. Boligtilskuddet foreslås økt til 702 millioner kroner, som en del av Regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Bevilgningen til bolig, bomiljø og bygningssaker eksklusive lånepostene, er 6,9 milliarder kroner.

Regjeringen ønsker å målrette de boligpolitiske virkemidlene mot personer som ellers ville falle utenfor det ordinære boligmarkedet.

Regjeringen foreslår å målrette bostøtten som sentralt virkemiddel i boligpolitikken. Det foreslås å heve boutgiftstaket i storbyene, fjerne grensen på 40 kvadratmeter for blant annet barnefamilier i kommunale boliger og innføre månedlige bostøtteutbetalinger. I tillegg vil Regjeringen foreta en generell heving av satsene for bostøtte.

Boligtilskuddsmidlene skal rettes mot de mest vanskeligstilte på boligmarkedet og derfor prioriteres bostedsløse, flyktninger og andre særlig vanskeligstilte innenfor ordningen. Regjeringen vil bygge videre på det nye startlånet som ble innført tidligere i år. Når det gjelder oppføringslånet skal nøkterne boliger med god kvalitet, god tilgjengelighet og gode miljøstandarder prioriteres. For Regjeringen er det et hovedmål å sikre et velfungerende boligmarked. Derfor er det foreslått en rekke endringer og forenklinger i plan- og bygningsloven, og det er nedsatt et eget lovutvalg som skal komme med forslag til ytterligere forenklinger. Regjeringen vil også rette fokus mot byggekostnadene.

Økt bevilgning til samiske formål
Regjeringens bevilgning til særskilte samiske formål (fra flere departementer) foreslås til om lag 541 millioner kroner, en økning på 19 millioner kroner. Bevilgningen til Sametinget over Kommunaldepartementets budsjett foreslås økt med 4,2 prosent til 135,4 millioner kroner.

Sametinget vil i tillegg få 7 millioner kroner i skjønnsmidler. Det skal gå til tospråklighetsarbeid i kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk.

Sametinget mottar også bevilgninger fra Barne- og familiedepartementet, Helsedepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Landbruksdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Til sammen foreslås det overført 227 millioner kroner til Sametinget i 2004, mot om lag 210 millioner i år. Dette er en økning på 8,1 prosent.

Årets satsing på samisk utdanning og forskning videreføres. Utdannings- og forskningsdepartementet styrker bevilgningen til Samisk høgskole.

Kventunet i Porsanger
Over Kulturdepartementets og Kommunaldepartementets budsjetter bevilges en halv million kroner til den kvenske avisa Ruijan Kaiku. Kulturdepartementet foreslår 2,3 millioner kroner til bygging av kventunet i Porsanger.