Historisk arkiv

77 rettsakter innlemmet i EØS-avtalen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

På møtet i EØS-komiteen 5. februar ble 77 nye rettsakter innlemmet i EØS-avtalen. Blant disse er regler for rapportering om bedrifters samfunnsansvar, grenseverdier for kjemikalier i leketøy og nye terskelverdier for offentlige anskaffelser.

Norge var representer ved Knut Hermansen og Aud Hellstrøm fra EU-delegasjonen og Turi Bakke fra EØS-senteret i UD. Foto: Marit Fiksdal, EU-delegasjonen.

Omtale av alle rettsaktene som ble tatt inn i EØS-avtalen finnes i dette dokumentet.

Rapportering om samfunnsansvar

Direktivet for rapportering om samfunnsansvar stiller krav om at store foretak, som er av allmenn interesse og som har mer enn 500 ansatte, må inkludere informasjon som er nødvendig for å forstå bedriftens utvikling, ytelse, posisjon og innflytelsen av dens virksomhet i sin årsberetning.

Redegjørelsen må omhandle miljø, sosiale forhold og personalforhold, respekt for menneskerettigheter, anti-korrupsjon og bestikkelsessaker. I tillegg må årsrapporten inneholde en beskrivelse av mangfoldsstrategien når det gjelder for eksempel alder, kjønn, utdannings- og yrkesbakgrunn.

Regler i norsk rett svarer langt på vei til kravene i direktivet om rapportering om samfunnsansvar. Det antas å være behov for mindre justeringer i regnskapsloven, og derfor ble direktivet innlemmet i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke.

EU-siden var ledet av Claude Maerten (nr. 2 f.v), enhetsleder i EEAS og formann i EØS-komiteen første halvår 2016. Foto: Marit Fiksdal, EU-delegasjonen

Sikkerhetskrav til leketøy

Leketøydirektivet regulerer blant annet fysiske, mekaniske og kjemiske egenskaper i leker til barn. Tre endringsdirektiver til leketøydirektivet som regulerer kjemiske sikkerhetskrav til leketøy ble behandlet på møtet i EØS-komiteen. Rettsaktene innfører spesifikke grenseverdier for bruk av noen bestemte kjemikalier i leketøy beregnet for barn under 36 måneder og i annet leketøy beregnet på å putte i munnen. Disse grenseverdiene vil bli tilføyd i den norske leketøyforskriften.

Sertifisering av biodrivstoff

Biodrivstoff og flytende biobrensel må oppfylle fastsatte bærekraftskriterium når det skal regnes med for å oppfylle kravene om fornybardel i fornybardirektivet og kravet om redusert utslippsintensitet i drivstoffkvalitetsdirektivet. Et alternativ for å dokumentere at disse kriteriene er oppfylt, er å legge frem dokumentasjon på at biodrivstoffet er omfattet av en frivillig sertifiseringsordning som er godkjent av Europakommisjonen og deretter tatt inn i EØS-avtalen.

Omsetningstall viser at frivillige sertifiseringsordninger ble benyttet for nesten all omsatt mengde biodrivstoff (99,7 prosent) i Norge i 2014. På møtet i EØS-komiteen ble 19 godkjente sertifiseringsordninger innlemmet i EØS-avtalen.

Terskelverdier for offentlige anskaffelser

Anskaffelsesdirektivet, forsvars- og sikkerhetsanskaffelsesdirektivet og forsyningsdirektivet inneholder terskelverdier for offentlige anskaffelser. Etter EØS-avtalens bestemmelser skal disse justeres hvert andre år for å ta høyde for svingninger i valutakursene.

Kommisjonen har fastsatt nye terskelverdier for 2016 og 2017. Disse trer i kraft i Norge umiddelbart etter innlemmelsen i EØS-avtalen 5. februar. EFTAs overvåkingsorgan ESA har omregnet verdiene til norske kroner og vil offentliggjøre dem i EØS-tillegget i EU-tidende. 

Miljøvennlig utforming av vedovner

På møtet i EØS-komiteen ble også en forordning om miljøvennlig utforming av varmeovner som benytter fastbrensel (vedovner) innlemmet. Forordningen ligger under økodesigndirektivet som fastsetter rammene for hvordan ulike energieffektivitets-, miljø- og ressurskrav kan utformes for energirelaterte produkter. Økodesigndirektivet er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte mål om å redusere klimagassutslippene, øke andelen fornybar energi og øke energieffektiviteten innen 2020.

Forordningen setter krav til ovnenes energieffektivitet, krav til utslipp av nitrogenforbindelser, karbonmonoksid, partikler og uforbrente hydrokarboner samt informasjonskrav. Norge har strengere partikkelutslippskrav til vedovner enn mange europeiske land og har vært opptatt av at utslippskravene vi har i Norge ikke svekkes. I denne sammenheng er det avgjørende at metoden for måling av partikkelutslipp gir et realistisk bilde av ovnens faktiske utslipp. Forordningen åpner for at den norske målemetoden for partikkelutslipp – og to andre - kan benyttes i en overgangsperiode.I det videre blir det viktig for Norge å søke å påvirke standardiseringsarbeidet under CEN (European Committee for Standardization) for å sikre at valg av en felles testmetode for partikkelutslipp ikke skal gi uheldige effekter for Norge. Kommisjonen har under utarbeidelse et mandat til CEN om å utarbeide en midlertidig standard om måling av partikkelutslipp innen 2017 og en ny metode innen 2019.

Norge har også fått innfridd ønsket om en virkningsgrad for fastbrenselovnene på 75 prosent, tilsvarende en årsvirkningsgrad på 65 prosent.

Neste møte i EØS-komiteen er 18. mars 2016.

Se også:

Slik blir EØS-regelverket til

Mer informasjon om EØS-komiteen