Åpning av praksisbase for blå fag

Torskensenteret, Torsken kommune på Senja

*Sjekk mot fremføring*

Senja er et godt bilde på det landet vårt er bygd på.  Nemlig på det havet gir oss – på det som er i, på og under havoverflaten.

Som havnasjon har vi gjennom tidene opparbeidet den kompetansen som har gjort oss i stand til å høste av de rike naturressursene.

Derfor har vi sterke marine kompetansemiljø. Derfor er havet grunnlaget for våre viktigste næringer.

Selv om havnæringene våre er områder der vi har fortrinn globalt, kan vi ikke hvile på våre laurbær. Tvert i mot må vi særlig passe på de områdene der vi har styrkene våre. Det er disse vi må ville vedlikeholde og utvikle videre.

Politikk handler om å ville noe for fremtiden. Og fremtiden tilhører først og fremst dem som i dag går på barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Og de som er studenter under utdanning på vei til sitt fremtidige yrke. Fremtiden tilhører de unge som snart skal ha praksis her på Torskensenteret. Her kan de få en realistisk forsmak på næringen – som jeg håper vil gi mersmak. For det er viktig for oss alle at vi får tilstrekkelige mange unge til å ville satse på en marin yrkesvei.

Det gjelder fremtiden til norsk fiskeri- og havbruksnæring. 

Regionens rolle for sjømatproduksjonen

Vi er nå i et av de største sjømatfylkene i landet. Det gjelder både fiskeri og havbruk. Senja-regionen alene bidrar solid til den verdiskapingen som sjømatnasjonen Norge står for.

Visste dere at her produseres det 50.000 måltider med sjømat hver time, hver eneste dag, året rundt? For å sette dette i perspektiv betyr det at sjømatbedriftene på Senja dekker det vi alle i dette landet spiser av sjømat, pluss at det enda er rom for eksport.

Rapporten fra Senja Næringshage i 2013 bekrefter bildet av et område som skaper verdier fra havet. Et utvalg fiskeri- og havbruksbedrifter i sjømatregionen Senja hadde samlet sett i 2011 en omsetning på 2,7 mrd kroner.

Totalt er nesten 900 personer sysselsatt i tilknytning til sjømatnæringen i Senja. Da er både fiskere og produksjonsleddet i fiskeri- og havbruksnæringen medregnet. I tillegg genereres ca. 630 årsverk i andre næringer. Det viser at sjømatproduksjon også gir livsgrunnlag for andre. Som ringer i vannet gir hver krone som skapes av verdi fra sjømat, 78 øre i verdiskaping i andre næringer. Det var effekten da SINTEF kartla dette i 2010.

Fremtidsmulighetene i næringen

I denne blå næringen ligger fremtidsmulighetene. For ett par år siden kom en gruppe forskere frem til at vi i 2050 kan være i stand til å skape verdier for hele seks ganger så mye i norsk sjømatnæring som det vi gjør i dag, bare vi gjør de riktige tingene! Arbeidsgruppen anslår at den norske sjømatnæringen i 2050 kan omsette for hele 550 milliarder kroner. For å få til dette gjelder det å posisjonere seg og gjøre de riktige tingene allerede i dag.

Målet må være at alle deler av denne næringen bidrar til verdiskapingen.  Det er bare slik kan vi virkeliggjøre potensialet. Da handler det ikke bare om å produsere mer laks. Vi snakker om en næring der vi har verdensledende kompetansemiljø.  Vi snakker om en viktig del av den nasjonale økonomien vår, både nå og i fremtiden.

Regjeringen vil sette ekstra trykk på to områder når vi nå skal utnytte det potensialet som finnes. Det ene er det globale arbeidet med å få tilgang til markedene i resten av verden, og få dem til å velge vår sjømat. Og det andre, det ligger i steder som Torsken og hele denne regionen.

Konkurransekraft

Bak dette ligger et mål om å styrke konkurransekraften slik at vi beholder fortrinnene våre. Det er regjeringens mål å utvikle Nord-Norge til å bli en av Norges mest skapende regioner. Det krever målrettet satsing på næringslivets konkurransekraft.  Ambisjonen er at Norge skal bli mindre avhengig av olje- og gassnæringen i et fremtidig perspektiv.  Konkurransefortrinnene ligger nettopp i den norske kompetansen og teknologien til å produsere sunn sjømat. Det skal vi bygge videre på. Om lag 95 prosent av den sjømaten vi produserer, går til en voksende verdensbefolkning. For det blir stadig flere munner å mette i verden.

Å satse på kompetanse i havbruksnæringen bør med andre ord gi lovende fremtidsutsikter. Det er voksende etterspørsel etter sjømat på det internasjonale markedet, og norsk laks er en sterk merkevare i store deler av verden. Regjeringen ønsker å legge til rette for en bærekraftig og forutsigbar vekst i norsk laksenæring i årene som kommer. En eksportnæring som bidrar til viktige arbeidsplasser langs kysten og store inntekter til landet, fortjener stabile og forutsigbare rammevilkår.

En hovedoppgave for regjeringen er å føre en stabil og forutsigbar økonomisk politikk. Derfor holder vi oljepengebruken på et ansvarlig nivå. Og vi følger handlingsregelen. I tillegg bidrar regjeringen til konkurransekraft gjennom generelle rammebetingelser. Som nasjon gir vår nordlige beliggenhet oss et fordelaktig utgangpunkt og et godt fundament for fremtidig verdiskaping. Men, våre geografiske fordeler i nord gir oss ingen uttelling uten at vi samtidig har tilgang på relevant kompetanse. 

Betydningen av kompetanse

Denne regjeringen vil virkeliggjøre kunnskapssamfunnet. Det betyr at vi skal være høyt kvalifisert på alle felt. Vi trenger både forskere i verdenstoppen og fagarbeidere i verdensklasse. For å lykkes med det, må hele kunnskapssektoren og næringslivet samarbeide og utnytte hverandres styrker.

Regjeringen er klar over at fremtiden – den ligger i at de unge i Norge velger å satse på kunnskap og kompetanse slik at vi kan utvikle blå næringer og samfunn videre.  Derfor satser også regjeringen så sterkt som vi gjør på skole og utdanning. Vi må sørge for at vi har den fremtidige kompetansen vi trenger. Det er det viktigste av de riktige tingene vi må gjøre. For det hjelper ikke bare å ha naturressursene.  Noen må utdanne seg til fortsatt å kunne skape verdier av dem. Hvordan kan sjømatnæringen i Torsken kommune og i denne regionen fortsatt være med å skape verdier og en positiv utvikling? Svaret på dette spørsmålet er blant annet praksisbasen her på Torskensenteret.

Jeg vil si at denne regionen er et speilbilde av det enorme potensialet vår marine verdiskaping kan gi frem mot 2050 – og enda videre. Derfor er denne praksisbasen så viktig for Torsken og hele Senja, for Troms og til syvende og sist for sjømatnasjonen Norge. Nettopp fordi enhver slik kompetansesatsing betyr et trinn videre mot større muligheter til verdiskaping. 

Havbruksnæringen er nettopp et eksempel på at naturfortrinn sammen med praksiskunnskap og forskning har skapt enorme verdier.  Ikke minst fordi dette er en innovativ næring. Nytenking i havbruksnæringen er viktig for å sikre kvaliteten på produktene. Dessuten trenger vi stadig nye tanker til hvordan vi kan videreutvikle bærekraftssiden av næringen. Økonomisk, sosialt og miljømessig. Men hovedpoenget her er ikke bare at vi vil at det skal skje teknologiske og produksjonsmessig nyvinninger. Hovedpoenget mitt i dag er at noen faktisk må kunne bruke de nye løsningene.

Den utøvende biten – fra teori til ny og forbedret praksis, er svært viktig! Noen må faktisk ha kompetansen til å drifte både oppdrettsanlegg og filetanlegg. I moderne sjømatnæring er teknologiske løsninger en del av hverdagen. Og utdanning har i økende grad blitt inngangsporten til en marin karriere.

Det stiller krav til en formell utdanning, slik dere driver med her. Vi snakker om at 80 prosent av Norges nasjonalformue sitter i våre hoder. I følge Statistisk Sentralbyrå er det så mye kompetansekapitalen utgjør.  Derfor er kunnskapssatsing den blå tråden i regjeringsplattformen.

Kunnskapskapitalen vår er selve grunnlaget for at vi skal kunne ivareta norsk konkurransekraft i fremtiden. Men konkurransen om kompetent arbeidskraft er hard. Denne kampen erfarer deler av sjømatsektoren og regionene daglig.

Sjømatnæringen trenger bred kunnskap, og de marine yrkesfagene gir oss en kompetanse som næringen etterspør. Når elever ønsker seg praksisplasser i næringslivet, da mener jeg at næringslivet må plukke opp denne hansken. Jeg oppfatter samarbeid mellom skole og næringsliv som veldig viktig. Vi må vise at vi trenger utdanning for å arbeide i sjømatsektoren.  

Næringen selv må være synlig som en interessant og spennende arbeidsplass for personer med ulik fagbakgrunn og på ulike utdanningsnivå.

Da får vi en vinn-vinn situasjon for alle involverte.

Senja – og Nord-Troms videregående skole har gått sammen om to Vg2 klasser i fiske og fangst og havbruk. Det er bra, for det betyr at bredden i tilbudet til våre fremtidige sjømatprodusenter kan sikres. I tillegg kommer undervisningskonsesjonen for laks til Senja videregående skole. Det betyr at nye generasjoner nå kan få praktisk opplæring i vår største fornybare næring.  

Torsken kommune har produsert laks i 30 år.  Det er både kort og lenge. Kort i et sjømatperspektiv, men lenge i et erfaringsperspektiv. Elevene får den praksisen de trenger i utdanningen sin. Og bedrifter som Wilsgård får kontakt med utdanningsmiljøene.

Jeg tror denne gjensidigheten er bra for begge parter. Her ligger det kimer til utvikling av de marine næringene. 

Hva gjør regjeringen?

Når det gjelder opplæring i yrkesfag, har næringslivet selv bedt om at den må bli bedre. Her har regjeringen store forventninger til seg selv når det kommer til utdanning. For skole er også næringspolitikk. Og de grepene regjeringen har tatt, bidrar til bedre kompetanse. Derfor legger vi til rette for å styrke samarbeidet med arbeidslivet. Et samarbeid som skal sikre at opplæringen til elevene blir mer relevant og mer praktisk rettet.

Og flere skal få muligheten til læringekontrakter. Her gjør vi mye ved å øke lærlingetilskuddet til bedriftene med 3 500 kroner per lærling. Også tilskuddene til lærlinger som trenger særlig opplæring. Regjeringen har dessuten foreslått en ny tilskuddsordning for lærlinger. Nye bedrifter som tar inn lærlinger, skal honoreres med et stimuleringstilskudd på 50 000 kroner.

Bred rekruttering av nye hoder er avgjørende for konkurransekraften. Derfor skal vi styrke de gode ordningene som gjør at skole og bedrift snakker bedre sammen.

Avslutning

Vi trenger en skole som er opptatt av næringslivet, og et næringsliv som er opptatt av skolen. Med praksisbasen i Torsken-senteret har dere tatt et viktig skritt i riktig retning. Til det beste for både de blå fagene og for hele sjømatnæringen. Jeg mener fremtiden er lys for nye generasjoner som vil satse på sjømatnæringen. Det er dagens unge som skal bygge fremtidens sjømat-Norge.

Men det er dere som er her i dag, som er fødselshjelperne. Dere er med på å viderebringe de lange tradisjonene Norge har som en havets nasjon. Dere setter de unge i stand til å videreutvikle det vi allerede har skapt. Det kan dere med god grunn være stolte av! Wilsgård Fiskeoppdrett har sørget for både lokaler og hybler etter moderne standard i gammelskolen. Igjen skal det formidles kunnskap og læring i dette bygget. Og skapes drømmer om fremtiden.

Da vil jeg avrunde med å si takk til dere alle som har bidratt: fra prosjektet ”Læring for næring”, Wilsgård Fiskeoppdrett, Troms fylke, Senja og Nord-Troms videregående skole, Skjervøy og Torsken, Lenvik, Berg og Tranøy kommuner, Innovasjon Norge og UiT.

Takk for at dere har engasjert dere i Torskensenteret og i få til en felles praksisbase for de blå fagene i regionen.

                                                                                                                                 

Offisiell åpning og snorklipping

Jeg vet at praksisbasen for Senja videregående skole bare er en begynnelse for ”Torskensenteret”. Tredje og fjerde etasje i bygget er fortsatt ledige. Men planene for hvordan de kan fylles, begynner å ta form. Og de er spennende. Ideer om samarbeid med bedrifter, som utenlandsk forskningsbase for nordområdene, og med universitetet i Tromsø er luftet.  Når det gjelder sistnevnte vet jeg at Torskensenteret og fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi allerede er presentert for hverandre.

Mulighetene for å samarbeide rundt nye spennende problemstillinger, er mange. Jeg vet også at dere ønsker at senteret skal jobbe med hele verdikjeden i sjømatnæringen, i tillegg til lakserøktere. Å skape en arena for matfag er nevnt. Visjonen er å skape gode kokker i Nord-Norge. Kokker som kan anvende lokale råvarer. Lokal mat er også en ypperlig kombinasjon sammen med turistnæringen.

Planene er bilder på hvordan det kan skapes næringsklynger og dermed gjensidig gunstige vilkår for verdiskaping og kreativitet. Målsettingen med Torskensenteret er nettopp å skape en sterk binding mellom utdanning og næringsvirksomhet.

Jeg ønsker dere lykke til med praksisbasen og med nye planer for å fylle Torskensenteret med fremtidshåp og skapende virksomhet.

Da erklærer jeg praksisbasen på Torskensenteret for åpnet.