Ashton talte om Ukraina i plenumssesjonen

Rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk Catherine Ashton holdt sin årlige redegjørelse, og Europaparlamentet gikk inn for å forby «roaming»-avgifter for mobiltelefoner under plenumssesjonen i Brussel. Ambassaderåd Eli Jonsvik ved EU-delegasjonen rapporterer.

Catherine Ashton minnet om at rammene for EUs utenrikstjeneste ble unnfanget i bedre økonomiske tider, disse forventningene skulle gjøres virkelige midt i EUs verste økonomiske krise. Foto: EU 2014

EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk Catherine Ashton holdt sin årlige redegjørelse, og Europaparlamentet gikk inn for å forby «roaming»-avgifter for mobiltelefoner under plenumssesjonen i Brussel. Ambassaderåd Eli Jonsvik ved EU-delegasjonen rapporterer.

Hoveddebatten på Europaparlamentets miniplenumssesjon i Brussel 2. – 3. april handlet om EUs felles utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk Catherine Ashton holdt den siste, årlige redegjørelsen for Europaparlamentet i denne mandatperioden. Hun benyttet anledningen til et tilbakeblikk på de siste fire årene og de tre hovedprioriteringene hun hadde satt:

  • opprettelsen av European External Action Service (EEAS)
  • naboskapspolitikken i øst og sør
  • strategiske partnerskap

Ashton åpnet med å minne om at rammene for EEAS ble unnfanget i bedre økonomiske tider, disse forventningene skulle gjøres virkelige midt i EUs verste økonomiske krise. EEAS betegnes nå som fullt operasjonell og har 140 delegasjoner med 1800 heltidsansatte over hele verden. Andelen kvinnelige delegasjonsledere er økt til 20 prosent. Ashton viste til anbefalingene hun ga i forbindelse med gjennomgangen av EEAS i fjor sommer og håpet at noen av disse ville bli gjennomført i nær fremtid.

Naboskapspolitikken var blitt prøvd ut som aldri før de siste fire årene med den arabiske våren og den siste tidens hendelser i Ukraina. Hva EU-diplomatiet virkelig var godt for, viste seg i bistanden med å løse de langvarige stridsspørsmålene mellom Serbia og Kosovo.

– Ukraina/Russland-saken vil merkes i flere år fremover
Ashton fremhevet at den siste tids utvikling i Ukraina/Russland har skapt utfordringer for EU og for EUs medlemsland som vil merkes flere år fremover. Russlands brudd på Ukrainas suverenitet og territorielle integritet ble betegnet som «just unacceptable».

EU vil fortsette å bruke alle diplomatiske og politiske virkemidler for å stabilisere situasjonen og for å komme frem til en forhandlet vei videre. Det var viktig ikke å undervurdere EUs økonomiske styrke og potensialet til EUs økonomiske respons. Ashton sa videre at løsningen på krisen i Ukraina er politisk, men også økonomisk – man må støtte Ukraina for at landet skal kunne bli en stabil økonomisk og demokratisk stat. EU arbeider med en omfattende respons/strategi i denne sammenheng hvor EU-kommisærer, kommisjonspresidenten, rådspresidenten og EEAS bidrar.

Forrige ukes besøk til Kiev av en stor delegasjon fra EU-kommisjonen, ledet av EU-kommisær Stefan Füle, var et ledd i utviklingen av denne strategien. Videre ønsket Ashton IMF-avtalen med Ukraina velkommen og sa at EU forventer å kunne starte implementeringen av EUs støtte på 1,6 milliarder euro (i makrofinansiell støtte til Ukraina) denne måneden – forhåpentligvis med betydelige utbetalinger før presidentvalget 25. mai.

Må bruke alle verktøy
Europaparlamentet vedtok en resolusjon om at EUs utenrikspolitikk måtte bruke alle sine verktøy.  En ny tilnærming var nødvendig, drevet av effektiv koordinering mellom EUs institusjoner og medlemsland og reell, sammenhengende bruk av verktøyene. I flere nylige konflikter hadde mangelen på sammenhengende politikk skadet EUs kredibilitet som global spiller og leverandør av sikkerhet. Potensialet til en høyrepresentanten/Europakommisjonens visepresident ble ikke fullt utnyttet ennå. Igjen ble det oppfordret til strømlinjeformet beslutningstaking innenfor EEAS. EUs neste langtidsbudsjett for utenrikssaker ble kritisert for mangel på ambisjoner.

Europaparlamentet støttet også et forslag om betraktelig mindre toll på import fra Ukraina. Dette er et ensidig tiltak som vil fjerne 94,7 prosent av den tollen som EU nå krever på industriell import. Tiltaket vil også fjerne EUs toll på importen av over 80 prosent av Ukrainas jordbruksvarer, men mengden som kan importeres tollfritt vil begrenses for en rekke varer. Tiltaket skal etter planen gjelde fra mai i år, men må først godkjennes av Rådet for den europeiske union.

– Må være i stand til å stole på at EU leverer
Ukraina dannet bakgrunnen for Ashtons omtale av sikkerhets- og forsvarspolitikk. Hun minnet om sitt tidligere utsagn fra desember i fjor om at «europeiske innbyggere og det internasjonale samfunnet må være i stand til å stole på at EU leverer når situasjonen krever det». Samarbeid var svaret på de tilsynelatende motstridende hensynene mellom nedskjæringer i budsjetter og eskalerende kostnader til komplekse militære systemer.

Europakommisjonen hadde sin rolle: Det var nødvendig å reversere tendensen til fragmentering og bevege seg i retning av konsolidering og økt konkurransekraft i Defence Equipment Market. Ashton ville delta på det kommende europeiske forsvarsministermøtet sammen med NATOs generalsekretær for å diskutere hvordan best mulig samarbeid kunne sikres. Hensikten var å være i stand til å levere forsvarsbehovene til alle medlemsland under endrede omstendigheter.

Ifølge Ashton var det viktigste strategiske partnerskapet med FN selv om forholdet til USA og til Kina også fikk bred omtale.  Det er på vegne av FNs sikkerhetsråd at Ashton leder E3+3-forhandlingene om kjernekraft med Iran. I debatten applauderte europaparlamentarikerne gjennomgående arbeidet til Ashton, selv om det også kom noen advarsler. Et av de mer konservative parlamentsmedlemmene uttrykte en viss støtte til Ashtons innsats, men håpet at hun slapp et ettermæle som «vår tids Chamberlain».

Bør utnytte mulighetsvinduet overfor Iran
I en resolusjon om Iran oppfordret parlamentarikerne til en EU-strategi utover kjernekraftspørsmålet. EU bør utnytte det nåværende mulighetsvinduet med samtaler om kjernekraft og intern utvikling i Iran. Resolusjonen støtter Ashtons syn om at EEAS bør starte forberedelsene til å åpne en EU-delegasjon i Teheran før årsskiftet.

Etter påtrykk fra den største konservative gruppen, Det europeiske folkeparti (European people’s party, EPP) og andre konservative var kritikken av regimet i Iran blitt skjerpet i forhold til den opprinnelige teksten. De venstreradikale mente det var hyklersk at endringsforslag om opprettelse av en kjernevåpenfri sone i Midt-Østen ikke ble vedtatt.

Vil oppdatere sikkerhetsreglene for online-betalinger
Europaparlamentarikerne vedtok å gå inn for et tak på betalingsgebyrene som bankene kan kreve av detaljhandelen på høyst 0,3 prosent av transaksjonsverdien ved betaling med kredittkort og 0,2 prosent med betalingskort. Lavere gebyrer bør på sikt slå ut i lavere priser for kortbrukerne.

Videre stemte Europaparlamentet for å oppdatere sikkerhetsreglene for online-betalinger for å holde tritt med den teknologiske utviklingen og det voksende antallet betalinger over nettet. Uautoriserte betalinger skal kunne tilbakebetales inne 24 timer. Kundene skal ikke hefte for mer enn maks 50 euro for misbruk som følge av mistet eller stjålet betalingskort. Dette er Europaparlamentets førstebehandling av lovforslaget, men det sikrer at det nye Europaparlamentet har et grunnlag å bygge videre på.

Vedtok å forby «roaming»-avgifter
I telekom-pakken stemte Europaparlamentet for nettnøytralitet, det vil si strenge regler for å sikre at internettleverandører ikke kan diskriminere eller blokkere tjenester som blir levert av konkurrenter. Dette har vært et svært omstridt tema med høy nettaktivitet i flere måneder. For eksempel er det flere leverandører som blokkerer eller senker hastigheten på tjenester som Skype.

Etter å ha blitt stemt ned i industrikomiteen, klarte en allianse av sosialdemokrater og de grønne med støtte av de venstreradikale å få vedtatt sine endringsforslag til den opprinnelige rapporten. Endringsforslagene gjaldt strenge regler for spesialiserte tjenester, samt reduksjon av Europakommisjonens liste over spesielle omstendigheter som tillater leverandører å blokkere eller senke hastigheten på internett.  Videre gikk Europaparlamentet inn for å forby «roaming»-avgifter ved bruk av mobiltelefoner i et annet EU-land fra desember 2015. Også dette er Parlamentets førstebehandling av lovforslaget.

Vedtok bedre kontroll og sporbarhet av medisinsk utstyr
Europaparlamentarikerne stemte for strengere overvåknings- og godkjennelsesprosedyrer for medisinsk utstyr som bryst- og hofteproteser. Hensikten er at bedre kontroll og sporbarhet skal styrke pasientsikkerheten. Skjerpet ble også informasjonskravene og de etiske kravene til diagnostisk utstyr som for eksempel graviditetstester, diabetestester eller DNA-prøver.  Også dette var Europaparlamentets førstebehandling av lovforslaget.

Den siste ordinære plenumssesjonen før valget blir avholdt i Strasbourg 14. – 17. april.