Bedre løsninger for et sterkere næringsliv

Innlegg ved næringsminister Mæland, Vestlandskonferansen, Bergen 23. januar

Innlegg ved næringsminister Mæland, Vestlandskonferansen, Bergen 23. januar

 Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen.

Tusen takk for invitasjonen hit i dag.  

 

La det være sagt:

Etter nøyaktig tre måneder og en uke på post i Oslo, er jeg fortsatt ikke i tvil: Det beste livet finnes på vestlandet.

 

Det er alltid godt å komme tilbake til Vestlandet og Bergen.

 

***

         

I følge nærings-NM[1], er ikke bare det beste livet, men også det beste næringslivet å finne på Vestlandet.

 

NHOs Nærings-NM måler næringsutviklingen i Norge ut fra nyetableringer, lønnsomhet, vekst og størrelse.

 

Her troner Vestlandet øverst:

  • 12 av de 20 beste kommunene ligger i vest.

  • Stavangerregionen er vinner av NM for niende gang.

  • Deretter kommer riktignok Trondheimsregionen, før Ålesundregionen, Sunnfjord og Bergen følger på.

 

Grunnen til at Vestlandet troner så høyt, ligger i at flere av Norges absolutt sterkeste næringer hører hjemme her langs kysten. Jeg tenker selvfølgelig på maritim sektor, fisk og sjømat, og olje og gass.

 

For mange bedrifter i disse næringene har det norske markedet for lengst blitt for lite. Nå gjør de seg gjeldende i alle verdenshjørner.

  • Norsk sjømat ligger daglig på over 30 millioner tallerkener over hele verden – fra Japan til Mexico.

  • Offshorefartøyer fra småsteder i Norge dupper rundt i det indiske hav og langs kysten av Brasil.

  • Og norske passasjer- og bilferger frakter folk til og fra småsteder i Øst-Europa.

 

Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal er våre tre viktigste eksportfylker. Da passer det godt å ta på de globale brillene i dag.

 

Det er slettes ikke uvant her i Bergen. Det sies jo at bergenseren gjennom hele historien har stått med ryggen til fjellene og sett utover mot verden.

       

 

Skal vi tenke globalt må vi tenke langsiktig.

Generasjonsperspektivet er viktig.

 

Vi ser:

  • at den globale etterspørselen etter energi vil øke;

  • at det blir stadig flere mennesker i verden – og at vi i vesten blir stadig eldre;

  • vi ser at klima- og miljøutfordringer krever at vi har et miljøperspektiv på all næringsutvikling;

  • og vi ser at den teknologiske utviklingen vil fortsette med full kraft.

Som vi ser av bildet her; nye generasjoner tar i bruk ny teknologi noe raskere enn vi gjorde.

 

Ikke minst ser vi at tyngdepunktet i verdensøkonomien forskyves sørover og østover.

 

***

 

Forrige tirsdag kom Verdensbankens ”Global Economic Prospects” rapport ut. Den tegner et positivt bilde av utviklingen i verdensøkonomien.

 

Der leder utviklingslandene an, med en forventet vekst på 5,3 prosent i år.

For hele verden, forventes veksten å lande på 3,2 prosent.

     

I dag snakkes det ikke lenger bare om BRICS-landene – Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

 

Det snakkes også om MINT: Mexico, Indonesia, Nigeria og Tyrkia.[2]

 

Alle disse landene har store befolkninger med mange unge.

Og de er viktige økonomiske og politiske aktører i sine regioner.

 

Disse landene vil bli stadig viktigere med tanke på investeringer og handel fremover, også for Norge.

 

Regjeringen er opptatt av at lille Norge med lille Vestlandet skal ha konkurransekraft nok til at vi kan hevde oss internasjonalt.

 

Da er spørsmålet:

Hva er det viktig at vi gjør vi for å styrke konkurransekraften hjemme?

Og hva er det viktig at vi gjør ute?

     

La meg starte med ”hjemme”

 

Regjeringen mener det viktigste vi kan gjøre for norsk næringsliv er å føre en stabil og forutsigbar økonomisk politikk.

 

Det betyr, ikke minst, at vi holder oljepengebruken på et ansvarlig nivå.

Vi skal følge handlingsregelen – ikke bare når det kommer til fire-prosenten – men også hvordan pengene brukes.

 

Da handlingsregelen ble vedtatt i Stortinget i 2001 var man enige om hvordan pengene skulle brukes. På:

  • Vekstfremmende skattelettelser

  • utdanning og forskning,

  • og på infrastruktur

 

Følger vi handlingsregelen bidrar vi til å styrke konkurransekraften.

 

Da vi la fram vårt første statsbudsjett, prioriterte derfor Regjeringen tiltak som samlet skal gjøre det lettere å drive bedrift i Norge.

Et viktig grep er skatte- og avgiftsendringene.

  • Vi har fjernet arveavgiften - fordi dette er en ekstra likviditetsbelastning for familiebedrifter som går i arv.

Slike bedrifter står for cirka to tredeler av norske AS og ASA[3]

  • Vi reduserer formueskatten - fordi mange bedriftseiere må bruke likvide midler på å betale formueskatt. Det er spesielt viktig for SMBer: 99,5 % av alle norske bedrifter har færre enn 100 ansatte,

93 prosent har færre enn 10.[4]

  • Vi reduserer inntektsskatten - for at de som jobber skal sitte igjen med litt mer av det de tjener.

 

***

Jeg har fått en del kritikk fordi vi har avsluttet statlige, midlertidige tiltakspakker – og i stedet kuttet skattene.

 

Det synes jeg er en veldig underlig kritikk. Det hersker ingen tvil om at skatter og avgifter har en betydning for en bedrifts økonomi. Skattereduksjoner kommer bedriftene til gode.

 

I motsetning til tiltakspakker, som er avgrenset både med hensyn til mottakere og varighet, er dette permanente forbedringer – som ikke gjør forskjell på bedriftseiere og bedrifter avhengig av bransje eller hvor de ligger i Norge.

***

I tillegg til skatter og avgifter, har vi forpliktet oss til å redusere kostnadene fra myndighetspålagte rapporteringskrav, med 25 prosent, sammenlignet med 2011-tall.

 

I tillegg skal vi feie for egen dør og gjennomgå hvordan vi organiserer departementene og statlige oppgaver.

 

Målet vårt er at bedriftenes hverdag skal handle mer om produksjon og verdiskaping, og mindre om papirarbeid.

 

Blant annet innførte Regjeringen i år elektronisk skattekort for alle. Arbeidsgiver henter nå enkelt opp skattekortet elektronisk fra Skatteetaten, og arbeidstaker trenger ikke lenger levere en papirutgave.

 

Det er også fastsatt endringer i bokføringsforskriften fra 1. januar i år.

Å oppfylle kravene i bokføringsloven utgjør nesten halvparten av bedriftenes administrative kostnader. Jeg vil arbeide for at regjeringen gjennomfører ytterligere forenklinger i kravene her.

 

Vi jobber i tillegg videre med 40 andre konkrete tiltak, med alt fra enklere regler for reiseregninger til samordning av offentlig tilsyns- og kontrollvirksomhet.

     

Statsministeren sa i sin nyttårstale at ”kunnskap er den nye oljen” for Norge.

 

Dette diagrammet viser hva hun snakker om.

 

Den fremtidige arbeidsinnsatsen til hver og en av oss er det vi skal leve av i fremtiden og utgjør 81 prosent av nasjonalformuen vår.[5]

Til sammenligning utgjør olje- og gassformuen kun åtte prosent.

 

Derfor sier det seg selv at vi har alt å vinne på å dyrke kunnskapen og ferdighetene vi har. Det er fundamentet for fremtidens næringsliv.

 
  • Derfor investerer vi mer i etterutdanning av lærere.

  • Og derfor har vi økt bevilgningene til forskning og utvikling.

     

Et annet viktig tiltak for å styrke konkurransekraften er å bidra til at mer forskning, resulterer i nye produkter og løsninger.

 

Allerede i statsbudsjettet for 2014 har vi løftet insentivene for å fremme næringsrettet forskning.

  • Vi har tilført midler til Brukerstyrt innovasjonarena (BIA)

  • Og vi har styrket Skattefunn-ordningen betydelig.

 

Skattefunn-ordningen ser vi har gitt resultater:

Et eksempel er stavangerbedriften VISION IO. De har med bruk av skattefunn utviklet et kamerasystem som reduserer uproduktiv tid på borerigger.

 

Og med støtte fra Innovasjon Norge og Norges forskningsråd har Helse Bergen, produsenten Bano AS og Innovest gitt pleiere og pasienter ved Haukeland Universitetssykehus en enklere og mer effektiv hverdag.

 

Bano AS har nemlig utviklet prosjektet ”Fremtidens baderom”, også kalt Bergensbadet, en løsning som kan spare helseinstitusjonene for 100 000 kroner per nye bad.

 

Forskning som gir resultater – det vil vi ha mer av.

 

Vi har gjennom årene også gjort oss gode erfaringer med klyngeprogrammene Arena og NCE, Norwegian Centres of Expertise.

Hordaland er blant de regionene i Norge som har flest prosjekt innen ARENA- og NCE programmet . NCE Subsea er fortsatt en viktig driver innan olje- og gassektoren.

 

Nå løfter vi ambisjonsnivået enda et hakk, ved at vi oppretter Global Centres of Expertise. De nye klyngeprogrammene er nå blitt utlyst.

 

Jeg vet at mange gode kandidater allerede satt klare med søknadene sine før utlysning.

 

I tillegg har vi opprettet to nye såkornfond som skal investere i unge innovative bedrifter med internasjonalt vekstpotensial.

 

* * *

 

Som dere hører, har vi hatt tre aktive måneder på hjemmefronten.

 

Så har vi hva vi foretar oss ute.

 

Jeg kan forsikre dere om at denne regjeringen vil prioritere det internasjonale perspektivet høyt.

 

Blant annet styrker vi kontakten med EU-systemet gjennom en egen statsråd som koordinerer Europa-politikken.

 

Men vi vil også legge bedre til rette for at norsk næringsliv etablerer seg der hvor den største økonomiske veksten er og kommer.

     

Som vi ser av denne grafen, har vi hatt eksportvekst til alle verdensdeler de siste 12 årene, men eksportveksten til Afrika og Asia er klart størst.

 

Denne utviklingen gjenspeiler seg i hvor Innovasjon Norge etablerer nye kontorer.

 

Innovasjon Norge bistår i dag norske bedrifter med å vurdere markedsmuligheter i 32 land, mange i fremvoksende markeder.
Snart åpnes et nytt Innovasjon Norge-kontor for Øst-Afrika i Nairobi.[6]

 

Når vi planlegger reisevirksomheten vår i departementet, ser vi også til markedene der norske bedrifter har muligheter.

     

Et av disse landene er Tyrkia, som jeg besøkte i fjor høst.

Sammen med meg fulgte en stor næringslivsdelegasjon.

 

Blant annet var STADT fra Gjerdesvika på Sunnmøre representert.

De produserer framdriftsystemer for offshorefartøy.

 

Siden oppstart har STADT vært opptatt av å møte utviklingen globalt og lage bærekraftige løsninger med positiv innvirkning på klima- og miljøutfordringene. Det har gitt resultater.

 

Den største kontrakten som ble signert under Tyrkia-besøket var mellom dem og det tyrkiske verftet Cemre.

 

Norske produkter er konkurransedyktige, og vinner frem i mange markeder.

 

Og vi som politikere har ansvar for å være med og åpne dører, der næringslivet er.

     

Veksten i øst og sør påvirker også hvor vi fremforhandler nye handelsavtaler.

 

Vi har i dag 25 handelsavtaler med 35 land.
Samtidig har vi flere forhandlinger som pågår – markert i grønt her.

 

Vi er i innspurt med forhandlinger med India – og vi har mål om å sluttføre forhandlingene med Russland, Hviterussland og Kasakhstan i løpet av året.

 

Forhandlingene med Vietnam er godt i gang – med Indonesia arbeider vi nå for et best mulig resultat.

 

Fremover vil vi også prioriterere Thailand og Malaysia.

Første forhandlingsrunde med Malaysia er avtalt å starte i mars.

 

Dessuten vil vi nå oppgradere eldre avtaler med Tyrkia og Canada.

 

I tillegg følger vi prosessen med TTIP-forhandlingene mellom EU og USA tett[7]. Vi har allerede hatt møte med USA for å orientere om EØS-avtalen og EFTAs interesser. På det neste møtet vil vi også ha næringslivet med.

 

Norske interesser blir også ivaretatt gjennom formelle EØS-kanaler.

 

I tillegg til arbeidet med handelsavtaler vil vi forsøke å få på plass bilaterale investeringsavtaler.

 

Dette er etterspurt av næringslivet, men det har ikke vært inngått slike avtaler siden 90-tallet.

 

Vi er opptatt av at norske bedrifter som etablerer seg ute, skal kunne være trygge på sine investeringer. Vi arbeider nå med mandatet slik at vi kan starte forhandlinger av investeringsavtaler i år.

***

   

Men å etablere seg ute, er ikke risikofritt.

 

En amerikansk forfatter[8] sa det en gang slik:

”A ship in harbour is safe. But that is not what ships are built for.”

 

Selv om det finnes risiko her hjemme, så ser vi at trusselbildet er annerledes i utlandet.

 

Et viktig aspekt når norske bedrifter opererer ute er derfor sikkerhet.

 

Telenors utfordringer med organiserte hackerangrep er ett eksempel på dette.

Og det er ikke bare de som etablerer seg ute som utsetter seg for risiko.

Dette gjelder også for de som reiser utenlands i jobbsammenheng.

 

Det ble dessverre altfor tydelig for omkring et år siden da Statoils anlegg i In Amenas ble angrepet.

 

Mange bedrifter legger riktignok ned et solid arbeid med sårbarhetsanalyser og risikovurderinger.

 

Ikke minst gjelder dette mange av de større selskapene som i større grad bruker ressurser til å jobbe godt med dette.

 

Men de små- og mellomstore bedriftene kan også være utsatt.
Og de har også arbeidsgiveransvar for sine ansatte ute.

 

Utfordringen er ulik for ulike bedrifter.

For noen handler det først og fremst om mangel på bevissthet og kompetanse. For andre handler det mest om tid, ressurser og prioriteringer.

 

Men det er foruroligende når direktøren for Næringslivets sikkerhetsråd, Kristine Beitland, peker på at kun en av fire bedrifter foretar risikovurderinger.

 

Hun er tydelig på at norske bedrifter er for lite opptatt av sikkerhet.

 

Da tror jeg en viktig del av løsningen er god kunnskapsdeling:

Mellom de ulike offentlige instansene – mellom næringslivet og myndighetene – og – ikke minst – mellom bedriftene selv.

 

Telenor delte raskt informasjon med andre da de opplevde tidenes hacker-angrep i februar i fjor. Det er bra.

 

Her spiller også Næringslivets sikkerhetsråd en sentral rolle i å spre kunnskap om kriminalitets- og sikkerhetsutfordringer – gjennom undersøkelser, informasjonsarbeid og gjennom å etablere møteplasser.

 

***

 

Håndtering av risiko handler også om ansvarlighet. 

 

Dette er aktualisert de siste ukene gjennom Yara-saken.

 

Her vil jeg bare si: Korrupsjon er uakseptabelt.

Det skal det ikke herske tvil om.

Som statlig eier har vi selvfølgelig absolutt nulltoleranse.

 

Vi har jevnlig eierdialog med de statlig eide selskapene, hvor vi er svært tydelige på dette.  

 

Alt dette handler om håndtering av risiko. Og norske bedrifter, må være klare over at risikoen de møter ute, er av en helt annen karakter enn den de møter hjemme.

 

Her har bedriftene ansvar for å følge opp, å utarbeide rutiner og gjennomføre godt arbeid på området.

   

For å skape et sterkt norsk næringsliv som kan hevde seg globalt, og som hevder seg over generasjoner, må myndighetene bidra - hjemme og ute.

 

Fra skattepolitikk til kunnskapspolitikk – dette er elementer som kan styrke norske bedrifters konkurransekraft i en fremtid som ufravikelig vil preges av verden utenfor Norge.

 

I tillegg har vi allerede satt i gang en rekke andre prosesser:

 
  • Vi har iverksatt arbeidet med en ny eierskapsmelding, som forhåpentligvis kan behandles i Stortinget før sommeren.

 
  • Vi vil nå gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon.

Det betyr at vi særlig skal se på hvordan Innovasjon Norge fungerer, om vi bruker ressursene riktig – og om ordningene våre fremmer innovative løsninger og produkter.

 
  • Vi skal gå rammevilkårene for sjømatnæringen nærmere etter i sømmene. 2013 var tidenes sjømat-år: 17 prosent eksportøkning og inntekter på 61 milliarder kroner: – Det er tall vi vil holde ved like og styrke.

 
  • Forenklingsarbeidet fortsetter med full styrke.

 
  • Vi skal gjøre et godt arbeid med regjeringens maritime strategi, og mot mineralnæringen.

 
  • Vi skal følge opp reiselivsbransjen gjennom strukturprosjektet – for en mer lønnsom reiselivsnæring og mer effektiv bruk av offentlige virkemidler.

 
  • Internasjonalt vil vi;

    • fortsette arbeidet med handelsavtaler;

    • vi vil starte arbeidet med bilaterale investeringsavtaler;

    • og vi vil fortsette å være døråpnere for norsk næringsliv.

Vi planlegger blant annet nå et besøk med næringslivsdelegasjon til Vietnam.

 

Vi har allerede tenkt på mange gode tiltak.

 

Men vi vil gjerne motta innspill fra dere, både til næringspolitikken generelt – og kanskje særlig med hensyn til gjennomgangen av virkemiddelapparatet for innovasjon.

   

Som jeg sa innledningsvis, Vestlandet scorer stort sett i toppklassen i Norge, når det gjelder nyetableringer, lønnsomhet, vekst og størrelse.

 

Sunnmøringen og jærbuingen er begge kjent som nøysomme og ikke minst arbeidsomme folk. Bergenserne er mer kjent for sin entusiasme. Nordmøringen og Sogningen er kanskje mer av den sindige typen.

 

Kjære alle sammen.

Tusen takk for invitasjonen hit i dag.  

 

La det være sagt:

Etter nøyaktig tre måneder og en uke på post i Oslo, er jeg fortsatt ikke i tvil: Det beste livet finnes på vestlandet.

 

Det er alltid godt å komme tilbake til Vestlandet og Bergen.

 

***

         

I følge nærings-NM[1], er ikke bare det beste livet, men også det beste næringslivet å finne på Vestlandet.

 

NHOs Nærings-NM måler næringsutviklingen i Norge ut fra nyetableringer, lønnsomhet, vekst og størrelse.

 

Her troner Vestlandet øverst:

  • 12 av de 20 beste kommunene ligger i vest.

  • Stavangerregionen er vinner av NM for niende gang.

  • Deretter kommer riktignok Trondheimsregionen, før Ålesundregionen, Sunnfjord og Bergen følger på.

 

Grunnen til at Vestlandet troner så høyt, ligger i at flere av Norges absolutt sterkeste næringer hører hjemme her langs kysten. Jeg tenker selvfølgelig på maritim sektor, fisk og sjømat, og olje og gass.

 

For mange bedrifter i disse næringene har det norske markedet for lengst blitt for lite. Nå gjør de seg gjeldende i alle verdenshjørner.

  • Norsk sjømat ligger daglig på over 30 millioner tallerkener over hele verden – fra Japan til Mexico.

  • Offshorefartøyer fra småsteder i Norge dupper rundt i det indiske hav og langs kysten av Brasil.

  • Og norske passasjer- og bilferger frakter folk til og fra småsteder i Øst-Europa.

 

Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal er våre tre viktigste eksportfylker. Da passer det godt å ta på de globale brillene i dag.

 

Det er slettes ikke uvant her i Bergen. Det sies jo at bergenseren gjennom hele historien har stått med ryggen til fjellene og sett utover mot verden.

       

Skal vi tenke globalt må vi tenke langsiktig.

Generasjonsperspektivet er viktig.

 

Vi ser:

  • at den globale etterspørselen etter energi vil øke;

  • at det blir stadig flere mennesker i verden – og at vi i vesten blir stadig eldre;

  • vi ser at klima- og miljøutfordringer krever at vi har et miljøperspektiv på all næringsutvikling;

  • og vi ser at den teknologiske utviklingen vil fortsette med full kraft.

Som vi ser av bildet her; nye generasjoner tar i bruk ny teknologi noe raskere enn vi gjorde.

 

Ikke minst ser vi at tyngdepunktet i verdensøkonomien forskyves sørover og østover.

 

***

 

Forrige tirsdag kom Verdensbankens ”Global Economic Prospects” rapport ut. Den tegner et positivt bilde av utviklingen i verdensøkonomien.

 

Der leder utviklingslandene an, med en forventet vekst på 5,3 prosent i år.

For hele verden, forventes veksten å lande på 3,2 prosent.

     

I dag snakkes det ikke lenger bare om BRICS-landene – Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

 

Det snakkes også om MINT: Mexico, Indonesia, Nigeria og Tyrkia.[2]

 

Alle disse landene har store befolkninger med mange unge.

Og de er viktige økonomiske og politiske aktører i sine regioner.

 

Disse landene vil bli stadig viktigere med tanke på investeringer og handel fremover, også for Norge.

 

Regjeringen er opptatt av at lille Norge med lille Vestlandet skal ha konkurransekraft nok til at vi kan hevde oss internasjonalt.

 

Da er spørsmålet:

Hva er det viktig at vi gjør vi for å styrke konkurransekraften hjemme?

Og hva er det viktig at vi gjør ute?

     

La meg starte med ”hjemme”

 

Regjeringen mener det viktigste vi kan gjøre for norsk næringsliv er å føre en stabil og forutsigbar økonomisk politikk.

 

Det betyr, ikke minst, at vi holder oljepengebruken på et ansvarlig nivå.

Vi skal følge handlingsregelen – ikke bare når det kommer til fire-prosenten – men også hvordan pengene brukes.

 

Da handlingsregelen ble vedtatt i Stortinget i 2001 var man enige om hvordan pengene skulle brukes. På:

  • Vekstfremmende skattelettelser

  • utdanning og forskning,

  • og på infrastruktur

 

Følger vi handlingsregelen bidrar vi til å styrke konkurransekraften.

 

Da vi la fram vårt første statsbudsjett, prioriterte derfor Regjeringen tiltak som samlet skal gjøre det lettere å drive bedrift i Norge.

Et viktig grep er skatte- og avgiftsendringene.

  • Vi har fjernet arveavgiften - fordi dette er en ekstra likviditetsbelastning for familiebedrifter som går i arv.

Slike bedrifter står for cirka to tredeler av norske AS og ASA[3]

  • Vi reduserer formueskatten - fordi mange bedriftseiere må bruke likvide midler på å betale formueskatt. Det er spesielt viktig for SMBer: 99,5 % av alle norske bedrifter har færre enn 100 ansatte,

93 prosent har færre enn 10.[4]

  • Vi reduserer inntektsskatten - for at de som jobber skal sitte igjen med litt mer av det de tjener.

 

***

Jeg har fått en del kritikk fordi vi har avsluttet statlige, midlertidige tiltakspakker – og i stedet kuttet skattene.

 

Det synes jeg er en veldig underlig kritikk. Det hersker ingen tvil om at skatter og avgifter har en betydning for en bedrifts økonomi. Skattereduksjoner kommer bedriftene til gode.

 

I motsetning til tiltakspakker, som er avgrenset både med hensyn til mottakere og varighet, er dette permanente forbedringer – som ikke gjør forskjell på bedriftseiere og bedrifter avhengig av bransje eller hvor de ligger i Norge.

***

I tillegg til skatter og avgifter, har vi forpliktet oss til å redusere kostnadene fra myndighetspålagte rapporteringskrav, med 25 prosent, sammenlignet med 2011-tall.

 

I tillegg skal vi feie for egen dør og gjennomgå hvordan vi organiserer departementene og statlige oppgaver.

 

Målet vårt er at bedriftenes hverdag skal handle mer om produksjon og verdiskaping, og mindre om papirarbeid.

 

Blant annet innførte Regjeringen i år elektronisk skattekort for alle. Arbeidsgiver henter nå enkelt opp skattekortet elektronisk fra Skatteetaten, og arbeidstaker trenger ikke lenger levere en papirutgave.

 

Det er også fastsatt endringer i bokføringsforskriften fra 1. januar i år.

Å oppfylle kravene i bokføringsloven utgjør nesten halvparten av bedriftenes administrative kostnader. Jeg vil arbeide for at regjeringen gjennomfører ytterligere forenklinger i kravene her.

 

Vi jobber i tillegg videre med 40 andre konkrete tiltak, med alt fra enklere regler for reiseregninger til samordning av offentlig tilsyns- og kontrollvirksomhet.

     

Statsministeren sa i sin nyttårstale at ”kunnskap er den nye oljen” for Norge.

 

Dette diagrammet viser hva hun snakker om.

 

Den fremtidige arbeidsinnsatsen til hver og en av oss er det vi skal leve av i fremtiden og utgjør 81 prosent av nasjonalformuen vår.[5]

Til sammenligning utgjør olje- og gassformuen kun åtte prosent.

 

Derfor sier det seg selv at vi har alt å vinne på å dyrke kunnskapen og ferdighetene vi har. Det er fundamentet for fremtidens næringsliv.

 
  • Derfor investerer vi mer i etterutdanning av lærere.

  • Og derfor har vi økt bevilgningene til forskning og utvikling.

     

Et annet viktig tiltak for å styrke konkurransekraften er å bidra til at mer forskning, resulterer i nye produkter og løsninger.

 

Allerede i statsbudsjettet for 2014 har vi løftet insentivene for å fremme næringsrettet forskning.

  • Vi har tilført midler til Brukerstyrt innovasjonarena (BIA)

  • Og vi har styrket Skattefunn-ordningen betydelig.

 

Skattefunn-ordningen ser vi har gitt resultater:

Et eksempel er stavangerbedriften VISION IO. De har med bruk av skattefunn utviklet et kamerasystem som reduserer uproduktiv tid på borerigger.

 

Og med støtte fra Innovasjon Norge og Norges forskningsråd har Helse Bergen, produsenten Bano AS og Innovest gitt pleiere og pasienter ved Haukeland Universitetssykehus en enklere og mer effektiv hverdag.

 

Bano AS har nemlig utviklet prosjektet ”Fremtidens baderom”, også kalt Bergensbadet, en løsning som kan spare helseinstitusjonene for 100 000 kroner per nye bad.

 

Forskning som gir resultater – det vil vi ha mer av.

 

Vi har gjennom årene også gjort oss gode erfaringer med klyngeprogrammene Arena og NCE, Norwegian Centres of Expertise.

Hordaland er blant de regionene i Norge som har flest prosjekt innen ARENA- og NCE programmet . NCE Subsea er fortsatt en viktig driver innan olje- og gassektoren.

 

Nå løfter vi ambisjonsnivået enda et hakk, ved at vi oppretter Global Centres of Expertise. De nye klyngeprogrammene er nå blitt utlyst.

 

Jeg vet at mange gode kandidater allerede satt klare med søknadene sine før utlysning.

 

I tillegg har vi opprettet to nye såkornfond som skal investere i unge innovative bedrifter med internasjonalt vekstpotensial.

 

* * *

 

Som dere hører, har vi hatt tre aktive måneder på hjemmefronten.

 

Så har vi hva vi foretar oss ute.

 

Jeg kan forsikre dere om at denne regjeringen vil prioritere det internasjonale perspektivet høyt.

 

Blant annet styrker vi kontakten med EU-systemet gjennom en egen statsråd som koordinerer Europa-politikken.

 

Men vi vil også legge bedre til rette for at norsk næringsliv etablerer seg der hvor den største økonomiske veksten er og kommer.

     

Som vi ser av denne grafen, har vi hatt eksportvekst til alle verdensdeler de siste 12 årene, men eksportveksten til Afrika og Asia er klart størst.

 

Denne utviklingen gjenspeiler seg i hvor Innovasjon Norge etablerer nye kontorer.

 

Innovasjon Norge bistår i dag norske bedrifter med å vurdere markedsmuligheter i 32 land, mange i fremvoksende markeder.
Snart åpnes et nytt Innovasjon Norge-kontor for Øst-Afrika i Nairobi.[6]

 

Når vi planlegger reisevirksomheten vår i departementet, ser vi også til markedene der norske bedrifter har muligheter.

     

Et av disse landene er Tyrkia, som jeg besøkte i fjor høst.

Sammen med meg fulgte en stor næringslivsdelegasjon.

 

Blant annet var STADT fra Gjerdesvika på Sunnmøre representert.

De produserer framdriftsystemer for offshorefartøy.

 

Siden oppstart har STADT vært opptatt av å møte utviklingen globalt og lage bærekraftige løsninger med positiv innvirkning på klima- og miljøutfordringene. Det har gitt resultater.

 

Den største kontrakten som ble signert under Tyrkia-besøket var mellom dem og det tyrkiske verftet Cemre.

 

Norske produkter er konkurransedyktige, og vinner frem i mange markeder.

 

Og vi som politikere har ansvar for å være med og åpne dører, der næringslivet er.

     

Veksten i øst og sør påvirker også hvor vi fremforhandler nye handelsavtaler.

 

Vi har i dag 25 handelsavtaler med 35 land.
Samtidig har vi flere forhandlinger som pågår – markert i grønt her.

 

Vi er i innspurt med forhandlinger med India – og vi har mål om å sluttføre forhandlingene med Russland, Hviterussland og Kasakhstan i løpet av året.

 

Forhandlingene med Vietnam er godt i gang – med Indonesia arbeider vi nå for et best mulig resultat.

 

Fremover vil vi også prioriterere Thailand og Malaysia.

Første forhandlingsrunde med Malaysia er avtalt å starte i mars.

 

Dessuten vil vi nå oppgradere eldre avtaler med Tyrkia og Canada.

 

I tillegg følger vi prosessen med TTIP-forhandlingene mellom EU og USA tett[7]. Vi har allerede hatt møte med USA for å orientere om EØS-avtalen og EFTAs interesser. På det neste møtet vil vi også ha næringslivet med.

 

Norske interesser blir også ivaretatt gjennom formelle EØS-kanaler.

 

I tillegg til arbeidet med handelsavtaler vil vi forsøke å få på plass bilaterale investeringsavtaler.

 

Dette er etterspurt av næringslivet, men det har ikke vært inngått slike avtaler siden 90-tallet.

 

Vi er opptatt av at norske bedrifter som etablerer seg ute, skal kunne være trygge på sine investeringer. Vi arbeider nå med mandatet slik at vi kan starte forhandlinger av investeringsavtaler i år.

***

   

Men å etablere seg ute, er ikke risikofritt.

 

En amerikansk forfatter[8] sa det en gang slik:

”A ship in harbour is safe. But that is not what ships are built for.”

 

Selv om det finnes risiko her hjemme, så ser vi at trusselbildet er annerledes i utlandet.

 

Et viktig aspekt når norske bedrifter opererer ute er derfor sikkerhet.

 

Telenors utfordringer med organiserte hackerangrep er ett eksempel på dette.

Og det er ikke bare de som etablerer seg ute som utsetter seg for risiko.

Dette gjelder også for de som reiser utenlands i jobbsammenheng.

 

Det ble dessverre altfor tydelig for omkring et år siden da Statoils anlegg i In Amenas ble angrepet.

 

Mange bedrifter legger riktignok ned et solid arbeid med sårbarhetsanalyser og risikovurderinger.

 

Ikke minst gjelder dette mange av de større selskapene som i større grad bruker ressurser til å jobbe godt med dette.

 

Men de små- og mellomstore bedriftene kan også være utsatt.
Og de har også arbeidsgiveransvar for sine ansatte ute.

 

Utfordringen er ulik for ulike bedrifter.

For noen handler det først og fremst om mangel på bevissthet og kompetanse. For andre handler det mest om tid, ressurser og prioriteringer.

 

Men det er foruroligende når direktøren for Næringslivets sikkerhetsråd, Kristine Beitland, peker på at kun en av fire bedrifter foretar risikovurderinger.

 

Hun er tydelig på at norske bedrifter er for lite opptatt av sikkerhet.

 

Da tror jeg en viktig del av løsningen er god kunnskapsdeling:

Mellom de ulike offentlige instansene – mellom næringslivet og myndighetene – og – ikke minst – mellom bedriftene selv.

 

Telenor delte raskt informasjon med andre da de opplevde tidenes hacker-angrep i februar i fjor. Det er bra.

 

Her spiller også Næringslivets sikkerhetsråd en sentral rolle i å spre kunnskap om kriminalitets- og sikkerhetsutfordringer – gjennom undersøkelser, informasjonsarbeid og gjennom å etablere møteplasser.

 

***

 

Håndtering av risiko handler også om ansvarlighet. 

 

Dette er aktualisert de siste ukene gjennom Yara-saken.

 

Her vil jeg bare si: Korrupsjon er uakseptabelt.

Det skal det ikke herske tvil om.

Som statlig eier har vi selvfølgelig absolutt nulltoleranse.

 

Vi har jevnlig eierdialog med de statlig eide selskapene, hvor vi er svært tydelige på dette.  

 

Alt dette handler om håndtering av risiko. Og norske bedrifter, må være klare over at risikoen de møter ute, er av en helt annen karakter enn den de møter hjemme.

 

Her har bedriftene ansvar for å følge opp, å utarbeide rutiner og gjennomføre godt arbeid på området.

   

For å skape et sterkt norsk næringsliv som kan hevde seg globalt, og som hevder seg over generasjoner, må myndighetene bidra - hjemme og ute.

 

Fra skattepolitikk til kunnskapspolitikk – dette er elementer som kan styrke norske bedrifters konkurransekraft i en fremtid som ufravikelig vil preges av verden utenfor Norge.

 

I tillegg har vi allerede satt i gang en rekke andre prosesser:

 
  • Vi har iverksatt arbeidet med en ny eierskapsmelding, som forhåpentligvis kan behandles i Stortinget før sommeren.

 
  • Vi vil nå gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon.

Det betyr at vi særlig skal se på hvordan Innovasjon Norge fungerer, om vi bruker ressursene riktig – og om ordningene våre fremmer innovative løsninger og produkter.

   
  • Vi skal gå rammevilkårene for sjømatnæringen nærmere etter i sømmene. 2013 var tidenes sjømat-år: 17 prosent eksportøkning og inntekter på 61 milliarder kroner: – Det er tall vi vil holde ved like og styrke.

 
  • Forenklingsarbeidet fortsetter med full styrke.

 
  • Vi skal gjøre et godt arbeid med regjeringens maritime strategi, og mot mineralnæringen.

 
  • Vi skal følge opp reiselivsbransjen gjennom strukturprosjektet – for en mer lønnsom reiselivsnæring og mer effektiv bruk av offentlige virkemidler.

 
  • Internasjonalt vil vi;

    • fortsette arbeidet med handelsavtaler;

    • vi vil starte arbeidet med bilaterale investeringsavtaler;

    • og vi vil fortsette å være døråpnere for norsk næringsliv.

Vi planlegger blant annet nå et besøk med næringslivsdelegasjon til Vietnam.

 

Vi har allerede tenkt på mange gode tiltak.

 

Men vi vil gjerne motta innspill fra dere, både til næringspolitikken generelt – og kanskje særlig med hensyn til gjennomgangen av virkemiddelapparatet for innovasjon.

   

Som jeg sa innledningsvis, Vestlandet scorer stort sett i toppklassen i Norge, når det gjelder nyetableringer, lønnsomhet, vekst og størrelse.

 

Sunnmøringen og jærbuingen er begge kjent som nøysomme og ikke minst arbeidsomme folk. Bergenserne er mer kjent for sin entusiasme. Nordmøringen og Sogningen er kanskje mer av den sindige typen.

 

Vi har ikke empirisk bevis for at det vestlandske lynnet gir høyere produktivitet eller lønnsomhet enn resten av landet.

 

Men vi kan jo spørre: Er det noe der? Eller er det tilfeldig?

 

Uansett vil jeg ønske dere lykke til i den globale hverdagen på vestlandet, og lykke til videre med årets Vestlandskonferanse.

 

Tusen takk for oppmerksomheten.

_***_

   


[1] Rapport fra Telemarksforskning basert på 2012-tall.

[2] Jim O´Neill introduserte BRIC-begrepet i 2001, og har nylig pekt på MINT

[3] Kilde: BI, Norske familiebedrifter: Omfang, eierstyring og lønnsomhet, Janis Berzins Øyvind Bøhren, www.bi.edu/OsloFiles/ccgr/JP/Berzins_B%C3%B8hren_-Familiebedrifter_Mai_29_2013.pdf

[4] Kilde: NHO

[5] Kilde: Finansdepartementet

[6] Skal åpnes i løpet av første kvartal.

[7]Det transatlantiske handels- og investeringspartnerskap.

[8] Sitatet knyttes til litt ulike kilder. John Shredd er et navn som hyppig nevnes.