Bevaring av gammel trehusbebyggelse

Gjenreisning, brannsikring og trehusbebyggelse av nasjonal verdi stod på dagsorden under klima- og miljøminister Tine Sundtofts befaring i Lærdal 21. mars.

Norge har en lang tradisjon for å bygge i tre. Laftede løer og tømrede tun pryder det norske kulturlandskapet. Tradisjonen ble også en del av de byene som oppstod rundt veikryss, gruver og markedsplasser.

Lærdal er et av 180 gjenværende slike miljøer i Norge. De er spredt fra Bugøynes i Sør-varanger til Svinør ved Lista i sør. Bryggen i Bergen, Røros, Risør, Skudeneshavn og Lærdal er alle eksempler på slik bebyggelse. De er i dag svært verdifulle som historiske dokumenter og ramme rundt reiseliv og dagligliv. Trehusbebyggelse i det omfang og med den alderen vi har i Norge og Norden er ikke vanlig ellers i verden. Vi har derfor et internasjonalt ansvar når vi forvalter disse verdiene.

  Klima- og miljøministeren sammen med ordfører Jan Geir Solheim og riksantikvar Jørn Holme i Lærdal
 Klima- og miljøministeren sammen med ordfører Jan Geir Solheim og riksantikvar Jørn Holme i Lærdal (Foto: Odd Helge Brugrand)

Under besøket i Lærdal orienterte ordfører Jan Geir Solheim om brannen og understreket hvor viktig denne bebyggelsen er lokalt. Dagen før hadde han lagt frem rapporten "Gjenreisning og utvikling av Lærdal", bare to måneder etter brannen. Rapporten er gyldig utover Lærdal. Tett trehusbebyggelse vekker sterke følelser og ønske om å sikre den er stor.

-Jeg er mektig imponert over lærdølenes innsats under brannen og ikke mindre imponert over den framlagte rapporten. Den framstår som et meget godt fundament for det videre arbeidet med å få istandsatt og gjenreist bygda etter brannen, sa Sundtoft i Lærdal.

En av de største utfordringene for trehusbebyggelsen i Lærdal og flere andre steder i Norge er at mange hus ikke er bebodd. Bådeministeren og riksantikvaren sa i Lærdal at det må tilrettelegges for at trehusbebyggelsen kan brukes som helsårsbolig og i også som næringsbygg. Røros ble trukket frem som et godt eksempel på hvordan næringsliv og boliger har latt seg forene med god bevaring.

Riksantikvaren har lenge arbeidet for enklere, raskere og mer eierorientert dispensasjonsbehandling av fredete bygninger. -Det er viktig å legge til rette for at eierne kan bo i vernede hus, sa riksantikvar Jørn Holme

Et interessant eksempel fra et fraflyttingstruet samfunn er Vardø, hvor riksantikvaren over et par år har bidratt til verdiskapningsprosjektet "Kulturarv og utvikling" . I 2013 la riksantikvaren vekt på dialog med næringsaktørene for at kulturhistoriske bygninger skulle bli ivaretatt. Det ble også gitt profesjonell bistand til forretningsutvikling.

I Levanger har det også vær arbeidet med å ivareta et levende og bevart trehusmiljø.

Kompetanse står sentralt både i planlegging og gjennomføring av tiltak i verneverdig bebyggelse. Ikke minst gjelder dette hvordan man skal løse de branntekniske utfordringene. Her har Riksantikvaren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap jobbet systematisk over tid med problemstillingene og har mye kunnskap. De har i samarbeid laget "Verdens første veileder for bybrannsikring"!

Sundtoft og Holme oppfordret Aurland, Lærdal og Årdal å vurdere et samarbeid om kulturhistorisk arkitektkompetanse. Dette kan bistå kommunen, private og kommersielle aktører med å finne gode løsning for å tilrettelegge og utvikle vernede områder. Det er også helt i tråd med Lærdal kommunes ambisjoner i rapporten de la frem.