Blogg: Ettertanker

EØS-midlene

Nå liker vi å se på oss selv som åpne og inkluderende, men er vi egentlig det? Mobbetallene i norsk skole er høye, og «hore», «homo» og «jøde» er velkjente skjellsord, skriver elevene fra Lundamo ungdomsskole etter studietur til Warszawa.

EØS-midlene har finansiert et elevutvekslingsprosjekt mellom norske og polske elever. Vi fra Lundamo ungdomsskole dro til Warszawa i slutten av oktober. Der møtte vi elever fra både Levanger og området rundt Warszawa.   

Nå er vi kommet tilbake til hverdagen og alle tentamener er vel gjennomført. Vi har hatt mye å gjøre og derfor ikke tenkt over turen veldig mye. Men hvis ser tilbake ser vi at vi har lært en hel del om polsk og jødisk kultur. Siden ingen av oss kunne polsk, og ingen av de norsk, gikk praten på engelsk. Vi fra Lundamo hadde nok en ganske stereotyp oppfatning av polakker før denne turen, ettersom det er polske gjestearbeidere vi har mest befatning med i dette området. Sannheten er at deres samfunn, som nevnt tidligere, er veldig likt vårt. På grunn av globaliseringen er ungdommer verden over relativt lik. Vi holder kontakten med hverandre gjennom snapchat, facebook og andre sosiale medier.

Vi har fått inntrykk av at polske folk er veldig hyggelige og vi gleder oss til de kommer til Norge i mars. Vi ble godt kjent med flere av elevene vi samarbeidet med, og å opprettholde kontakten er mye enklere nå i den digitale verden. Mange av oss har felles interesser med våre nye venner.

Når vi ser på det historiske perspektivet og ser på byen Warszawa med de polske elevene ser vi en ny dimensjon og sammenheng. Vi ser at vi lærer noe av slike prosjekt og setter veldig pris på at vi ble de heldige som ble valgt ut til å være med. Nå har vi med egne øyne sett hva fremmedfrykt kan gjøre, både på Treblinka og Falstadsenteret. Turen har også vist oss at fremmedfrykt er noe som bare er tull, men farlig. Vi har lært hvordan man kan komme i kontakt med nye mennesker, og skape vennskap. Fremmedfrykt er et mye større problem for de fleste, enn det egentlig trenger å være. Dette er noe vi kommer til å ta med oss videre i livet. Vi har lært at å bryte kulturelle barrierer er lettere enn man tror, og at barrierene ikke er så store som man først hadde trodd. Ungdommer er mer like enn hva man skulle tro.

     Se videoene de norske og polske elvene har laget om studieturen

I januar har skolen vår internasjonal uke, og der skal vi som har vært i Polen inneha en viktig rolle. Vi har planlagt et tre-dagers opplegg for de andre elvene på skolen. Vi skal snakke om menneskerettigheter, og vi skal snakke om inkludering. Denne undervisningen er knyttet til det vi lærte i Polen. Ved å knytte det historiske perspektivet med holocaust til nåtidens behandling av for eksempel tiggere i byene kan vi få interessante tanker og refleksjoner. I Norge har vi også en historikk i forhold til diskriminering av enkeltgrupper. Samer og sigøynere ble stigmatisert av staten, og vi hadde jødeparagrafen i grunnloven vår. Nå liker vi å se på oss selv som åpne og inkluderende, men er vi egentlig det? Mobbetallene i norsk skole er høye, og «hore», «homo» og «jøde» er velkjente skjellsord. Vi synes derfor det er aktuelt og viktig å jobbe med inkludering, demokrati og menneskerettigheter i skolen i dag også. Vi er takknemlige for at vi fikk delta i dette prosjektet, og håper at flere elever får den samme muligheten.

Takk for nå,

Sander, Jo Erik og Hermann

Tidligere blogger:

Bakgrunn:
Prosjektet «Faces of diversity» er finansiert av Norge gjennom EØS-midlene. Studieturen er del av samarbeidet med Museet for polske jøders historie som åpnet i Warszawa i oktober.