Budsjett for grønn omstilling

Statsbudsjettet for 2015 legger grunnlaget for å nå regjeringens langsiktige mål om å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn.

-Vi har startet på veien mot lavutslippssamfunnet. Vinnerne i framtiden vil være dem som så det grønne skiftet komme og grep mulighetene. Norge skal ha tak i den grønne ledertrøyen. Det blir ingen enkel oppgave. Men budsjettet vi legger frem i dag, legger til rette for omstilling. Jeg er omstillingsoptimist, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen en rekke tiltak som vil bidra til å nå klimamålene både på kort og lang sikt. Dette gjelder på budsjettområdene til mange ulike departement. Forslaget innebærer at klimaforliket følges opp og forsterkes.

-Klimapolitikken er sektorovergripende. Det finnes ingen lettvinte løsninger. Men summen av tiltakene i budsjettet peker i retning av en nødvendig omstilling. Oljevirksomheten vil ikke lenger være vekstmotoren i norsk økonomi. Det gjenspeiles i budsjettforslaget vårt, understreker Sundtoft.

De viktigste budsjettsakene for grønt skifte i statsbudsjettet for 2015:

  • Betydelig økt satsing på klimateknologi. Dersom vi skal ta ledertrøyen i det grønne skiftet, må vi legge til rette for at norsk næringsliv kan utvikle fremtidens klimaløsninger. Gjennom å heve årlig bevilgning til Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (”Klimateknologifondet”) med 4,25 milliarder kroner i 2014, 2015 og 2016, vil fondet øke til 62,75 milliarder kroner i 2016 mot de 50 milliarder kronene som er ambisjonen i klimaforliket. Økte bevilgninger vil stimulere til miljøvennlig energiomlegging og medvirke til utvikling av energi- og klimateknologi i Norge. Økt avkastning fra Klimafondet til Energifondet under Enova er på 202 millioner kroner i 2015.
  • Mer til miljøteknologi i næringslivet. Næringslivet gjennomfører mye miljørettet forskning og teknologiutvikling. Det er viktig at norske bedrifter kan få risikoavlastning når de skal kommersialisere miljøteknologi. Innovasjon Norges miljøteknologiordning får derfor en økt bevilgning på 50 millioner.
  • Et skattesystem for nye investeringer. Regjeringen styrker fastlandsnæringenes konkurransekraft ved å redusere skatten på verdiskaping. Relativt sett gir dette fastlandsnæringene et konkurransefortrinn i omstillingen. Redusert formuesskatt vil kunne styrke tilgangen på kapital til nye investeringer som bidrar til å realisere det grønne skiftet i næringslivet.
  • Grønne avskrivninger for økt fornybarproduksjon. Regjeringen vil innføre grønne avskrivninger for vindkraft. Det betyr at flere vindkraftinvesteringer kan realiseres i Norge. Konsekvensen er økt verdiskaping fra fornybar energi, flere grønne arbeidsplasser og en forsterking av den norske klyngen for fornybar energi.
  • Raskere utfasing av oljefyr fra statens eiendommer. 15 millioner kroner foreslås som ledd i arbeidet med utfasing av oljefyring som hovedenergikilde i Statsbygg sine eiendommer innen utgangen av 2016. Generelt forbud mot fyring med fossil olje inntrer i 2020.
  • Økte investeringer i fremtidens transportsystem. Satsingen på miljøvennlig transport styrkes. Regjeringen foreslår å øke Jernbaneverkets budsjett med vel ni prosent fra 16,2 til 17,7 milliarder kroner. Dette inkluderer 1,2 milliarder kroner ekstra til nytt dobbelspor mellom Oslo-Ski. I tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningen til kjøp av persontrafikktjenester på toglinjene til 3,2 milliarder kroner.
  • Bedre fremkommelighet i byene. Bymiljøavtaler er en av de nye satsingene for regjeringen i budsjettet for 2015. Disse avtalene skal bidra til bedre kollektivtilbud og fremkommelighet i byene. Det foreslås å bevilge 70 millioner kroner som en start. Regjeringen foreslår for øvrig 25 millioner kroner som særskilt tilskudd til Fornebubanen og en satsing på 10 millioner kroner i tilskudd til en belønningsordning for gang- og sykkelveier.
  • Styrking av klima- og skogsatsingen. Regjeringen foreslår totalt tre milliarder kroner til den internasjonale innsatsen for å redusere avskogingen. Dette er et viktig klimatiltak som også bidrar til fattigdomsreduksjon. Vi har nettopp signert nye avtaler med Peru og Liberia. Regjeringen vil øke fokus på privat sektors rolle for å bremse avskogingen.
  • Opptrapping av internasjonal klimafinansiering. Regjeringen foreslår å bevilge 200 millioner kroner til Det grønne klimafondet. En oppbygging av fondet vil trolig være avgjørende for å kunne oppnå en tilfredsstillende klimaavtale på FNs klimatoppmøte i Paris i 2015. Norge spiller en brobyggerrolle i forhandlingene.
  • Økt internasjonal satsing på fornybar. Fornybar energi styrker sin konkurransekraft, og det er mange lønnsomme prosjekter internasjonalt. Bevilgningene til fornybar energi under Norfund anslås økt med 125 mill. kroner. Norfund er et av statens verktøy for å gjennomføre investeringer i utviklingsland.
  • Mer støtte til energisparing hjemme. Enovas ordning for ENØK-støtte rettet mot private husholdninger legges om og utvides. Det betyr at norske husholdninger får økt støtte til å spare på energi i hjemmet. Regjeringen ønsker å øke bevilgningen med 250 millioner kroner til dette neste år. Dette dekkes innenfor Enovas eksisterende rammer.  Regjeringen tar også sikte på at ordningen senere skal kunne endres til et skattefradrag.
  • Pilotanlegg for biogass. Ti millioner kroner til oppfylling av Biogasstrategien ved tilskudd til pilotanlegg og forskning. Biogass kan være en viktig klimaløsning, og det er et behov for å utvikle mer moden teknologi.
  • Mer til videreutvikling av karbonfangst og lagring. Teknologisenteret ved Mongstad styrkes med 65 millioner kroner for videreutvikling, modifikasjoner og vedlikehold. Norge har blitt invitert av EU til å bidra til realisering av et CCS-prosjekt. Vi er positive til å bidra til å realisere et forskningsprogram støttet av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Programmet skal støtte forskning i driftsfasen i et fullskalaprosjekt for CO2-håndtering i EU.
  • Deltakelse i internasjonal klimaforskning. Norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forsking Horisont 2020 har gitt gode miljøresultater. I statsbudsjettet for 2015 foreslås bevilgningen økt med 115 millioner. Dette skal stimulere til økt deltakelse i EU-programmet hvor en del av midlene vil gå til klima- og miljørelatert forskning.

Klimarelevante tiltak i statsbudsjettet 2015:

(i 1000 kroner )

Utgifter

 

 

Det grønne klimafondet

UD

200 000

Norfund- økt bevilgning til fornybar energi

UD

125 000

Stimulering til økt deltakelse i Horisont 2020

KD

115 000

Innovasjon Norges miljøteknologiordning

NFD

50 000

Økt kjøp av persontransport-tjenester med tog

SD

183 000

Tilskudd til gang- og sykkelveier

SD

10 000

Etablere miljøbase/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen

SD

40 000

Bymiljøavtaler

SD

70 000

Særskilt tilskudd til Fornebubanen

SD

25 000

Jernbane: Nytt dobbeltspor Oslo- Ski

SD

1 224 000

Teknologisenteret på Mongstad - videreutvikling, modifikasjonar og vedlikehold

OED

65 000

Økt avkastning fra Klimafondet til Energifondet under Enova

OED

202 000

Utfase oljefyring i Statsbyggs eiendommer

KMD

15 000

Klima- og skogsatsingen til 3 milliarder kroner

KLD

134 100

Biogass

KLD

10 000

 

 

 

Fond

 

 

Kapitalinnskudd i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging

OED

9 250 000