Bypolitikk på norsk

Åpning av utviklingsprogrammet for byregioner

Byutvikling krysser kommunegrenser, fylkesgrenser og sektorgrenser. God byutvikling handler mer om å skape gode samfunn for innbyggere og næringsliv, enn å diskutere hva som skal ligge på hvilken side av administrative grenser, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner da han åpnet utviklingsprogrammet for byregioner den 18. mars 2014.

Manus, med forbehold om endringer under fremføring.

 

Det er en glede for meg å ønske velkommen til representanter for de 33 byregionene som skal delta i utviklingsprogrammet for byregioner. Velkommen også til dere andre som er her i dag.

- ”Jeg er en by”, synger Anne Grete Preus i sin kjente sang!

Som statsråd for et stort departement er jeg mange ting. Blant annet er jeg byminister – det er en glede!

Sett med internasjonale øyne er Norge et spredtbygd land. Likevel bor de aller fleste av oss i byene. Nesten 90 prosent bor i en av de 51 tettstedene som kan sies å ha byfunksjoner - halvparten i en av de fire største byregionene. Og byene vokser.

Byene og byregionene vokser i Norge. Det finnes knapt noe eksempel på regioner i rask utvikling som ikke har en by i sin midte.

Bypolitikk rommer flere problemstillinger
Jeg sa innledningsvis at jeg blant annet er byminister. Men hva er bypolitikk, og hvorfor skal vi ha det?

Byer og byregioner har mange gode kvaliteter – ofte synes jeg debatten handler om alt som er vanskelig og utfordrende – men i utgangspunktet er jo byer bra!

I byene får vi en smeltedigel - et mangfold av folk, ideer, identiteter – vi får stort tjenestetilbud – kultur – innovasjon og nyskapninger. Vi må bli flinkere til å dyrke det gode som byene bidrar med – og sørge for at det kommer større byregioner til gode – og lære av hverandre.

Det har tidligere vært konstruert en kunstig motsetning mellom by og omland – enten by mot distrikt eller byene mot resten av landet.

Jeg mener dette både er feil – og at det hindrer oss i å føre en god politikk – både for byene og landet.

Når vi lager slike motsetninger hindrer det oss i å se muligheter – vi lager en drakamp om ressurser – fremfor å se på hva vi kan skape. Vi blir mer opptatt av å fordele kakestykkene – enn å bake kaken større i samarbeid.

Derfor er vi her i dag – nettopp for å starte arbeidet med å se på hva vi får til sammen, hvordan det fungerer og hva vi kan bli bedre til.

Innholdet i bypolitikken varierer, alt etter hva slags problemstillinger som dominerer.

De fleste land dekker bredden i problemstillingene, men det er ulike innganger. Jeg velger å sortere dem i tre:

I mange land handler bypolitikk først og fremst om bydeler med sosiale utfordringer.

I de tradisjonelle industrilandene har de gjerne nedslitte områder i bysentrene.
Dessuten er det ofte en tydelig segregasjon innad i byene, der sosiale problemer hoper seg opp i noen områder.

I Sverige ligger bypolitikken derfor under Socialdepartementet.

Selv om problemstillingene er mindre dramatiske i Norge, ser også vi at det er store forskjeller i levekår mellom områder i de større byene.

I noen land handler bypolitikken fremst om arealplanlegging og miljø. Dels om attraktive bymiljø, dels om å begrense transport og dermed utslippene.

Danmark og Nederland er eksempler på dette.

Også i Norge har vi forpliktet oss til å redusere utslippet av klimagasser. Og da er utbyggingsløsningene viktige.

Vi trenger god og samordnet planlegging.

Vi skal legge til rette for utbygging rundt kollektivknutepunkter, god avfallshåndtering og smarte energiløsninger.

For andre land handler bypolitikk først og fremst om byenes rolle for konkurransekraften.

Disse har en bypolitikk for innovasjon.

Finland er den kanskje fremste representanten for denne tankemåten.

Her har vi noe å lære.

Skal vi sikre kunnskap og konkurransekraft i fremtiden må vi utnytte byregionene og samspill mellom by og land som drivkraft.

Bypolitikken i Norge
Som kommunal- og moderniseringsminister har jeg ansvar for mye av politikken som skal bidra til bedre byregioner.

Men for denne regjeringen handler ikke bypolitikk om mer statlig detaljstyring. Vi mener at samfunnet skal skapes og utvikles nedenfra. Det må bety mindre detaljstyring ovenfra.

Jeg mener mange byer har tatt godt tak i sine utfordringer og tar et økende ansvar for å utvikle urbane miljøer og møte klima og miljøutfordringene.

Derfor vil jeg ha samspill mellom byene og staten. Vi kan bidra til å forsterke den positive utviklingen.

Samtidig har vi en tydelig bypolitikk på viktige områder:

  • Vi har en boligpolitikk som først og fremst fokuserer på sårbare grupper og det å hjelpe flere inn i et ellers godt fungerende boligmarked.

  • Vi er opptatt av at kommuner med spesielle storbyutfordringer får ressurser til å håndtere disse. Derfor har vi et eget storbytillegg i inntektssystemet for kommunene.

  • Vi har områdeløft i utsatte bydeler i Oslo, Bergen, Trondheim og Drammen.

  • Vi samarbeider med de fire største byene om fysisk planlegging for godt miljø, med fortetting langs knutepunktene for kollektivtrafikk som ledestjerne.

Og i dag starter vi byregionprogrammet!

Dette et program for byregioner, for å se hvordan byene og kommunene rundt kan samarbeide for å øke konkurransekraften sin.

Vi er også opptatt av å se på det nasjonale bysystemet som en helhet:

Mye av det konkurranseutsatte næringslivet finnes i mellomstore byregioner, med Vestlandsbyene og Kongsberg som gode eksempler.

Det er her vi har størst eksport per innbygger.

Utviklingen i byregioner av alle størrelser er avgjørende for vår framtidige økonomiske utvikling.

Tidligere var det slik at folk flyttet der de fant relevante jobber. Nå er det i økende grad motsatt – innovative bedrifter flytter dit arbeidskraften er.

Og arbeidskraften er der den opplever det som spennende og interessant å bo, der man kan leve gode liv og få en hverdag som fungerer.

Skal vi sikre fremtidens velferdssamfunn må vi både skape og tiltrekke oss bedrifter og næringsliv. Vi må bygge kunnskap og kompetanse, skape byregioner der folk kan leve gode liv – og som tiltrekker seg bedriftene som skal skape verdier i generasjoner fremover.

Jeg mener vi skal føre en politikk for konkurransekraftige byer og distrikter, der vi ser både på byene og deres omland i samarbeid og i sammenheng

Mer om byregionprogrammet
Jeg er glad for den store interessen det har vært for å bli med i utviklingsprogrammet.

Det viser at det både er behov for og potensial for utvikling i byregionene. 33 byregioner er med i den første fasen av programmet.

De 33 byregionene utgjør 186 kommuner til sammen.

Det er over 40 prosent av landets kommuner!

Det er stor variasjon i størrelsen på byer og områder som er med.

Antall deltakere i hvert prosjekt varierer fra 2 kommuner til 14.

Som statsråd også for kommunesamarbeid gleder det meg selvsagt at så mange kommuner ønsker å samarbeide for å nytte vekstpotensialet i regionen.

Noen har oppfattet programmet som et element i regjeringens arbeid for sterkere lokaldemokrati og en mer robust kommunestruktur.  

Jeg gjør ikke den koblingen.

Dette handler om byregionene, om å utnytte det potensialet som ligger i de funksjonelle regionene, uavhengig av hvor de administrative grensene går.

Jeg håper at byprogrammet kan gi noen erfaringer som viser at administrative grenser ikke trenger være til hinder for utvikling. For grensene er bare det – dvs. administrative.

Innbyggerne bor, arbeider og handler der det er mest hensiktsmessig for dem selv.

Næringslivet oppdager heller ikke de grensene som krysses når varer og tjenester transporteres og selges.

De økonomiske og geografiske mønstrene er konsekvenser av de valg bedriftene og vi andre gjør i det daglige.

Tre av byregionene i programmet er fylkesoverskridende.

Det gleder meg at man her har tatt utgangspunkt i det potensialet som ligger i måten arbeidsmarkedet og næringslivet faktisk fungerer, og slik sett både er blind for kommunegrenser og fylkesgrenser.

Byene som motorer
Jeg har ofte hørt at byene er motorer for sine regioner, at vekst i byen mer eller mindre automatisk fører til økonomisk vekst i omlandet.

Det er en vakker tanke.

Og noen ganger er det også slik at veksten sprer seg helt automatisk, og alle får glede av veksten i byen.

Men om alt går av seg selv, trenger ikke staten å starte et slikt program.

Noen sa for lenge siden at jo mer jeg vet, desto mer vet jeg at jeg ikke vet. Verden er kompleks.

Og vi vet at det ikke er slik at veksten sprer seg automatisk fra byen til omlandet.

Mange steder er det nok slik at omlandskommunene føler at byene tar deres ressurser og konkurrer dem ut i kampen om bedrifter og ungdommer.

Men vi vet for lite om hvordan økonomisk utvikling sprer seg fra et sted til et annet.

Om veksten starter i byen og trekker omlandet med seg, eller om veksten i byen skjer på bekostning av eget omland.

Hvilke faktorer er det som avgjør? Er de tilfeldige eller kan de påvirkes?  

Hvordan kan vi bli flinkere til å skape vinn-vinn samarbeid mellom byer og distriktene rundt? Hvordan får vi gode ringvirkninger av byregionene, fjernet flaskehalser og skaper et samspill som både innbyggere og næringsliv kan nyte godt av.

Byutvikling krysser kommunegrenser, fylkesgrenser og sektorgrenser. God byutvikling handler mer om å skape gode samfunn for innbyggere og næringsliv, enn å diskutere hva som skal ligge på hvilken side av administrative grenser.

Men hvordan kommer vi dit? Vi må finne ut hvordan vi kan sikre at byene skaper gode ringvirkninger, så vi unner hverandre vekst og suksess – og helst deler den.

For når vi ser fremover vil vi møte store utfordringer – vi møter et mer konkurransedyktig Europa, vi møter en globalisering som krever at vi her i Norge stiller sterkt i kampen om hjernekraft, vi møter konkurranse som tilsier at når vi ikke er billigst må vi være smartest – vi kommer til å møte en dag etter oljen.

Når vi skal møte større utfordringer fremover må vi møte dem sammen. Da må vi ha et bedre samspill mellom byer, byregioner og distrikter.

Dette programmet vil gi oss god læring om hva som skaper flaskehalser og som hindrer samspill.– så vi kan lære.

Gjennom programmet ønsker jeg å stimulere til samarbeid og til læring – innen de 33 regionene og mellom dem.

Dette blir spennende!

Det er dere som skal gjøre jobben.

Fase 1 starter nå, og blir viktig for fase 2 som starter neste år.

Jeg er spent på resultatene. Lykke til!