Svar på spm. nr. 1135 fra stortingsrepresentant Terje Breivik

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Jeg viser til brev 25.august 2014 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Terje Breivik.

«Hvilke konkrete konsekvenser vil det få for norsk banknæring og norske småbedrifter dersom regjeringen avstod å bruke politisk kapital og ressurser på å forhandle med EU for å stille strengere krav til smb-utlån, men heller innførte de samme bestemmelsene som i EU om redusert kapitalkrav for små og mellomstore bedrifter i norsk regelverk?»

Begrunnelse

«Finansministeren fastsatte 21. august en forskrift hvor hun slår fast at norske myndigheter ikke vil følge EU-forordningens lettelser i kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter, også kalt smb-rabatten. Norge må dermed bruke politisk kapital og ressurser på å forhandle med EU for å stille strengere krav til smb-utlån. Finansministerens begrunnelse er at hun ikke vil «svekke bankenes soliditet gjennom å sette lavere kapitalkrav enn det som følger av bankenes egne risikomodeller».

Jeg ber på denne bakgrunn finansministeren opplyse om, i prosentpoeng, hvor mye norske bankers rapporterte kjernekapitaldekning (basert på nyeste tilgjengelige tall) vil bli redusert med hvis smb-rabatten skulle bli innført iht. forordningen.

Jeg ber også finansministeren opplyse hvilke forskjeller i rentebetingelser i prosentenheter og kroner en bedrift isolert sett vil kunne oppnå på et lån på 10 millioner kroner hos henholdsvis en norsk bank uten SMB-rabatt og en utenlandsk bank med smb-rabatt dersom hele «rabatten» overveltes kunden. Jeg ber finansministeren gjøre en illustrativ beregning hvor det legges til grunn samme forutsetninger om fundingkost, krav til egenkapitalavkastning m.m. Jeg viser videre til finansministerens svar på mitt spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 931 om konsekvensene av at regjeringen avviser å innføre smb-rabatten i EUs forordning om nye kapitalkrav. Finansministeren unnvek der å svare konkret og tallfestet på problemstillingene. Jeg tillater meg derfor å stille et mer konkret spørsmål og ber om et mer opplysende svar.»

Svar

Som nevnt i mitt tidligere svar med beregninger om hvordan en såkalt SMB-rabatt vil virke i Norge, er det viktig for Regjeringen at lønnsomme bedrifter får finansiering slik at de kan bidra til verdiskapning i Norge. Regjeringen arbeider med flere tiltak for å bedre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter.

Den nevnte bestemmelsen i EUs regelverk er ment å fylle et finansieringsgap for foretak som har begrenset tilgang på finansiering som følge av bankkrisen i EU. Formålet er ikke å redusere utlånsrenten gjennom lavere kapitaldekning i et godt fungerende kapitalmarked, men representerer en unntaksbestemmelse for å få i gang et lånemarked som ikke fungerer. Bestemmelsen er dermed lite relevant for norske forhold.

Hvor mye SMB-rabatten vil slå ut i redusert kapitalkrav for den enkelte bank avhenger både av hvilken beregningsmodell for risiko de bruker, og hvor stor andel disse lånene utgjør av deres portefølje. Man skal derfor være forsiktig med å anta at gjennomsnittstall for næringen signaliserer noe om hvordan den enkelte bank vil tilpasse seg.

Kapitalkrav skal gjenspeile risiko. Bankenes kapitalkrav kan beregnes enten ved bruk av standardmetoden eller interne modeller (IRB). For finansinstitusjoner som benytter IRB, innebærer det såkalte Basel I-gulvet at kapitalkravet må tilsvare minst 80 prosent av kapitalkravet etter de mer sjablongmessige Basel I-reglene. Samlet utgjorde ren kjernekapitaldekning i norske banker om lag 12 prosent (med «gulv») ved utgangen av 2013. Foretaksutlån i IRB-bankene utgjør om lag 3/4 av totale foretakslån i norske banker. De store IRB-bankene er i hovedsak bundet av Basel I-gulvet, og SMB-rabatten vil dermed ha liten effekt på disse bankenes samlede kapitaldekning. For banker som benytter standardmetoden, viser beregninger fra Finanstilsynet at ren kjernekapitaldekning gjennomsnittlig kan øke i størrelsesorden 0,3-0,5 prosentpoeng dersom SMB-rabatten innføres. Mange banker har støttet SMB-rabatten, men også andre regelendringer som ville redusere kravene til deres egen soliditet.

Det er vanskelig å anslå i hvilken grad en SMB-rabatt faktisk vil kunne føre til lavere utlånsrenter, bl.a. fordi bankene i stor grad må antas å legge til grunn risiko- og lønnsomhetsvurderinger som er frikoplet fra de formelle kapitalkravene. Bankene må påregnes å legge vekt på risikovektet lønnsomhet når de legger en utlånsstrategi; ikke kapitaldekningskrav alene. I mitt svar 18. juni viste jeg til at Finanstilsynet under gitte forutsetninger om bl.a. uendrede innlånskostnader og full overveltning av reduserte kapitalkrav har beregnet en reduksjon i utlånsrenten på 0,06 pst., svarende til 6000 kroner pr. år på et lån på 10 mill. kroner. Dette må anses som et maksimalt anslag som lett vil bli snudd til en renteøkning ved en liten økning i bankenes innlånskostnader. Tallet kan illustrere forskjellen i utlånsrente mellom en bank som ikke bruker SMB-rabatten og en bank som gjør det, men som likevel ikke får endret sine innlånskostnader. Redusert soliditet i bankene kan øke deres innlånskostnader, og en svak regulering av soliditeten i et lands bankvesen kan slå negativt ut for tilliten til hele bransjen under ett, og dermed også for deres innlånskostnader.

Godt kapitaliserte banker er en forutsetning for god og riktig utlånsaktivitet. Svakere banker vil få økte innlånskostnader når konjunkturene snur. Det skal svært lite til før økte innlånskostnader øker bankenes kapitalkostnad og dermed utlånsrentene. Det vil i stor grad gå utover små og mellomstore bedrifter. Utlånspraksis og utlånsrenter som ikke gjenspeiler risiko, vil også fort kunne slå tilbake som økte tap i bankene. Det er ingen tjent med. Det har den internasjonale finanskrisen tydelig vist oss.

Regjeringen har besluttet ikke å gjennomføre bestemmelsen om redusert kapitalkrav for små og mellomstore bedrifter i norsk regelverk. Bestemmelsen har bakgrunn i den svake økonomiske situasjonen i EU. I Norge vil det ikke være riktig å svekke bankenes soliditet gjennom å sette lavere kapitalkrav enn det som følger av bankenes egne risikomodeller. Finansdepartementet tar sikte på at det forhandles frem en EØS-tilpasningstekst om denne bestemmelsen når regelverket senere skal innlemmes i EØS-avtalen.

Med hilsen

Siv Jensen