Dag 2-4: Cześć

EØS-midlene

Hvordan gikk det da norske og polske elever skulle «speed-date»? Og er det lov å smile på bilder fra en utryddelsesleir? Her er del to av bloggen fra Lundamo ungdomsskoles studietur til Polen.

Cześć betyr hei på polsk. Her kommer andre innlegg i vår blogg. Håper du liker den.

Onsdag møtte vi de polske elevene for første gang og vi fikk et meget godt førsteinntrykk av dem. Det var en humørfylt gjeng som møtte oss og de var ikke redde for å ta kontakt med sine utenlandske venner. Måten vi gikk frem på for å bli bedre kjent, var speed-dating. Da satte vi oss foran en av de polske og snakket to og to i fem minutter. Det var en veldig fin måte å bli bedre kjent på.  Under oppholdet er oppgaven vår å lage en film med temaet ”Encounters”, om å møte fremmede.

Samme dag besøkte vi «The Museum of the History of the Polish Jews». Vi var på dagen-derpå besøk, altså dagen etter den offisielle åpningen. Der fikk vi blant annet en to timers guidet tur i utstillingen. Det var veldig spennende og lærerikt. I tillegg til å møte de polske vennene våre ble vi oppdelt i grupper og fikk utlevert en iPad. Vi skulle lage et filmprosjekt om vårt møte. Det var en ganske abstrakt oppgave, og vi hadde et mangfold av ideer.

Torsdag morgen ble det et tidlig morgenmøte utenfor hotellet. Bussen skulle hente oss 08.00 og kjøre oss 11 mil utenfor Warszawa, til Treblinka. Treblinka var en utryddelsesleir bygd av nazister under krigen. Den var i drift i mellom juli 1942 og oktober/november året etter. Der tok de livet av i underkant av en million mennesker, hovedsakelig jøder, men også politiske fanger. Det var en spesiell opplevelse selv om ingenting av leiren stod igjen.  Vi fikk inntrykk av at tyskerne visste godt hva de drev med ettersom de jevnet hele leiren og områdene rundt med jorden. Derfor ble det ekstra spesielt ettersom ingen av oss hadde vært og besøkt noe lignende før. Den eneste kjennskapen vi hadde til slike leirer fra før kommer fra forberedelsesbesøket på Falstadsenteret, som er en tidligere «Strafgefangenenlager».

Mange av oss som dro på tur hadde sett for seg at det var opplevelsene fra Treblinka som ville sitte best igjen. Men etter å ha vært i Polen tror jeg det er møtet med de polske elevene som sitter best igjen. Forskjellen på de norske og polske var minimale, kanskje bare språket? Flere fant tonen og ble fort kjent. Det ble tidlig veksling av groviser på begge språk, og vi lærte hverandre flere ``humoristiske`` ord og setninger.  

Likevel var Treblinka helt klart den plassen som satte alle følelsene i sving på de fleste. Selv om handlingene som skjedde mot den jødiske befolkningen var utilgivelig er jødene i dag opptatt av å se framover, og samtidig minnes de døde. Da vi skulle ta gruppebildet spurte vi Piotr (fra museet) om vi skulle smile. Han svarte «Hvorfor ikke smile, det er jo en solfylt dag. Livet går videre.»

Det siste innlegget fra turen vår kommer snart. Her skal du få et inntrykk av våre ettertanker og en oppsummering av hele turen.

Hilsen Sander, Jo Erik og Hermann

Tidligere blogger:

Bakgrunn:
Prosjektet «Faces of diversity» er finansiert av Norge gjennom EØS-midlene. Studieturen er del av samarbeidet med Museet for polske jøders historie som åpnet i Warszawa i oktober.