De maritime næringer i Arktis og nordområdene

Statssekretær Dilek Ayhans innlegg ved Youngship ungdomspolitikersamling, Rederiforbundet, Oslo 4.mars

*Sjekkes mot fremføring*


God ettermiddag alle sammen!

Og takk til Sturla Henriksen for både vertskapet og introduksjonen.

Det er ikke ofte siden jeg startet som statssekretær at jeg får snakke til en så ung og energisk forsamling - Sturla inkludert! 

Ikke bare representerer dere nye tanker og visjoner, dere representerer også bredden og den internasjonale profilen som kjennetegner de norske maritime næringer.

 

For de som ikke kjenner meg, heter jeg Dilek Ayhan. Og i motsetning til mange av mine kolleger, har jeg ikke en politisk bakgrunn. Faktisk så er jeg ingeniør og gründer. 

Før min tid i Nærings- og Fiskeridepartementet startet jeg et selskap som heter Alarga. Hensikten med selskapet var å gi unge talenter med flerkulturell bakgrunn muligheter i norske selskaper – så de kunne møte de tøffe kravene for internasjonal konkurranse. 

Og en av de viktigste erfaringene jeg gjorde meg fra denne tiden – er at unge talenter, som dere - er livsviktige for selskaper som skal tilpasse seg fremtidens krav.

 

Å spå fremtiden kan være vanskelig, men det er noen ting vi kan være sikre på:

  • Klima- og miljøutfordringene krever at vi har et miljøperspektiv på all relevant næringsutvikling.
  • Den globale etterspørselen etter energi, mat og produkter vil øke.
  • Tyngdepunktet i verdensøkonomien forskyver seg sørover og østover.
  • Verdens befolkning vil fortsette å øke og vi i Vesten blir eldre.
  • Og: Den teknologiske utviklingen vil fortsette å gå raskere og raskere, kunnskapsbehovet øker kraftig, og flere tar i bruk ny teknologi raskere enn før.

 

De maritime industrier er ikke unntatt disse endringene. Faktisk er havrommet, særlig i nord, en viktig brikke for å tilby energi, mat og ressurser i til verdens voksende befolkning.

Jeg tror det – i anførselstegn – ”unge” perspektivet er helt nødvendig for å håndtere kravene til fremtidens skipsfart. Dette vil si at vi må enda raskere implementere nye teknologier og omfavne vår evne og vilje til forandring.

Skipsfartsindustrien har et - noen sier velfortjent - rykte for å være konservativt. Blant annet viser analyser at enkelte lønnsomme miljøtiltak, ikke blir implementert. 

Derfor er det viktig å nå ut til de unge kreftene i bransjen i dag slik at vi kan skape nye holdninger og prioriteringer. 

Og i dag er ypperlig anledning når vi skal snakke om de nye mulighetene i nordområdene og Arktis.

 

For å gjøre det klart med en gang er ambisjonene våre for nordområdene og Nord-Norge klare: Nord-Norge skal bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. Og nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. 

Hva betyr det?

Det betyr at politikken må legge til rette for å dyrke potensialet i nord, satse videre på kompetanseutvikling og forskning, og koble kunnskapen til næringsutvikling slik at vi sikrer mest mulig sameksistens mellom de ulike næringene.

Derfor er Rederiforbundets satsing på ”Arctic Business 2014” svært velkomment for å skape en møteplass for næringslivet med fokus på forretnings- og næringsutvikling i Arktis - en konferanse av og for ”Arctic Business”.

For det er nettopp næringsvirksomheten som i mine øyne er det mest sentrale virkemiddelet for å realisere målene i nordområdesatsningen vår.

En god næringspolitikk – det er også en god politikk for nordområdene og Arktis.

Derfor må vi sørge for at de som bor der blir delaktige i nordområdesatsingen. Derfor er vi opptatt av det som er den nye oljen – nemlig utdanning og kompetanse og det å forberede folk på jobbene som kommer. 

Ikke bare må vi forberede folk på jobbene som kommer, vi må legge til rette for at disse arbeidsplassene skapes. 

Det gjør vi gjennom en stabil og forutsigbar økonomisk politikk – med gode generelle rammebetingelser - som gir enkeltmennesket, gründeren, næringslivet og lokalsamfunnet rom til å utnytte de ressursene og ideene som finnes. 

Det hersker altså ingen tvil om at det i Nord-Norge finnes et godt grunnlag for fremtiden. 

Hvis vi har suksess med å utvikle kunnskap og kompetanse i nord, har vi gjort mye for fremtidens næringsliv og arbeidsplasser i Norge.

For skulle jeg peke på en region som virkelig har noen unike og uutnyttede muligheter i Norge i dag, er det nettopp der.

 

Gjennom kunnskapsinnhentingen i nord som vi gjennomfører sammen med flere andre departementer, har vi lært en del om dette.

Der har vi kartlagt verdiskaping og sysselsetting i Nord-Norge i dag og for fremtiden, med tanke på fiskeri og havbruk, nye marine næringer, reiseliv, fornybar energi og mineraler.

For å utdype på noen av disse områdene:

  • For det første; Nord-Norge står for omtrent 30 prosent av sjømatnæringens nasjonale verdiskaping - og har siden 2004 hatt en årlig vekst på over 20 prosent.
  • For det andre; Nord-Norge tiltrekker seg stadig nye turister. Nord-Norge oppnådde en vekst i utenlandske gjestedøgn fra 2000 til 2012 på hele 19 prosent – veksten er mer enn dobbelt så stor som i resten av landet.
  • For det tredje; Norges petroleumseventyr lever i beste velgående, særlig i nord.

Verdens nordligste LNG-anlegg ligger i Hammerfest. Nye funn og økt letevirksomhet i Barentshavet gjør dette til en av verdens mest spennende nye petroleumsregioner. 

  • Og tilslutt; Vi har i Norge lønnsomme mineralverdier anslått til cirka 1400 milliarder kroner – og det meste ligger i nord.

Her er flere tiltak på trappene, blant annet gjennom å styrke kartleggingen av ressurser og forenkle planarbeidet slik at det kan legges til rette for flere og mer bærekraftige mineralprosjekter.

Men disse mineralressursene finner vi ikke bare på land. Nylig kunne vi lese i Aftenposten om beregninger som tilsier at det kan ligge metaller for over 1000 milliarder kroner innenfor norske havområder langs den midt-Atlantiske ryggen.

Dette kan bli vårt neste offshoreeventyr. 

Fremtiden er i nord – og fremtiden er i havet. Derfor er den maritime politikken helt sentral i nordområdesatsingen vår.

De største verdiene i Norge har alltid blitt skapt når vi vender oss mot havet. 

Der ute har vi funnet vår konkurransekraft – og det er det som har gjort norsk økonomi så solid som den er i dag.

Derfor er norsk næringsliv fortsatt orientert mot havet – og derfor bor mer enn 90 prosent av oss mindre enn 10 kilometer fra kysten.

Det er vårt vannmerke. 

Når vi ser det geografiske tyngdepunktet for offshorenæringen og skipsfart trekkes nordover, gir dette de maritime foretakene i nord strategiske fordeler. 

Og vi ser en positiv utvikling:

  • Nord-norske maritime bedrifter vinner oppdrag og utvider sin virksomhet.
  •  I tillegg har regionen flere tunge maritime aktører som Torghatten, Hurtigruten og Troms Offshore.

 

Men for å bidra til at det maritime Nord-Norge kan strekke seg litt lenger og  ta en større og bærekraftig  del av denne veksten er det særlig på tre områder regjeringen retter sin innsats.

Det er innenfor:

  • Kunnskap
  • Sikkerhet
  • Og internasjonale forhold

For det første; det å operere i disse krevende havområdene krever både ny og forbedret kunnskap. 

I statsbudsjettet har vi bevilget 15 mill. kroner til en videre utredning av Ocean Space Centre i Trondheim.

Det planlagte senteret vil gjennom forskning og uttesting kunne bidra til utvikling av ny teknologi for skip, olje- og gassinstallasjoner og fartøy og utstyr til fiske og havbruk. 

Og blant de fem strategiske satsingsområdene for Ocean Space Centre er bærekraftige operasjoner i nordområdene.

I tillegg har vi et offentlig virkemiddelapparat i Innovasjon Norge og Forskningsrådet som gjør en viktig innsats for å styrke kunnskapsgrunnlaget for maritime operasjoner i nordområdene og utviklingen av arktisk kompetanse.

Faktisk så gikk nærmere ti prosent av midlene fra Forskningsrådet til nordområderelaterte forskningsprosjekter i perioden 2011-2013. Dette er ikke en ubetydelig andel – men vi ønsker at denne andelen skal bli enda høyere.

 

For det andre er kompetansen på havet vel så viktig da dette bidrar til et høyt sikkerhetsnivå. Dette er helt nødvendig for sikker operasjon og maritim verdiskapning i nordområdene.

Vi ser at en betydelig andel av skipstrafikken i Arktis går i norske havområder. Det er ennå for tidlig å si hvor omfattende den kommersielle internasjonale trafikken vil bli fremover, men det som er sikkert er at dette kan utgjøre en risiko for det sårbare miljøet i nord.

Vi ønsker at sikkerheten skal ivaretas ved operasjoner og skiptrafikk i nordområdene:

 

  • Vi er derfor en pådriver i FNs maritime organisasjon IMO for å tilpasse regelverket til de spesielle forholdene i nord gjennom Polarkoden som forventes iverksatt i 2016. 
  • Videre vil vi gjennom satellittbasert infrastruktur og kommunikasjon bidra til vesentlig tryggere ferdsel og bedret redningstjeneste i nordlige farvann.

Den norske AIS-satellitten, det kanadiske radarsatellittprogrammet og ulike satellitter utviklet av den europeiske romorganisasjonen ESA gir allerede store bidrag til kostnadseffektiv havovervåkning i nordområdene og i Arktis.  Og EUs jordobservasjonsprogram vil mangedoble denne kapasiteten. Disse systemene vil til sammen bidra til en vesentlig tryggere ferdsel og bedret redningstjeneste i nordlige farvann.

 

Og til sist, vil jeg gjerne vil jeg gjerne fremheve viktigheten av det å ha et godt samarbeid med de andre arktiske kyststatene, og da særlig Russland. 

Dette er et næringssamarbeid som står i en særstilling, og vi arbeider gjennom flere fora for å styrke forholdet vårt til Russland. 

I forrige uke var jeg selv i St.Petersburg og fikk se dette positive samarbeidet i praksis.

I fora som Arbeidsgruppen for regionalt samarbeid og Den norsk-russiske økonomiske kommisjonen står det maritime i nordområdene helt sentralt, særlig skipsbygging og utstyr, samt utstyr og havbruksteknologi, i tillegg til – selvfølgelig – generell maritim aktivitet i Arktis.

 

Så, kjære Youngship-medlemmer, la meg derfor avslutte og igjen gjenta det viktigste:

Denne regjeringen satser tungt og bredt i Nordområdene. I bunnen ligger en næringspolitikk som styrker konkurransekraften i hele Norge.

Med kystlinje og råderett i arktiske strøk følger både et ansvar og en stor mulighet for fremtidig norsk maritim næring.

Samtidig tror jeg at erfaringsgrunnlag norsk maritim næring har fra denne type farvann, kunne gi mulighet for ny næringsutvikling. 

Da handler det om å legge til rette for at regionen kan utnytte sine naturgitte fortrinn – så de kan møte fremtidens behov og utfordringer.

Her vil de maritime næringene spille en helt sentral rolle, sammen med petroleumssektoren, sjømatnæringen, mineralnæringen, reiseliv og romvirksomhet.

Og i bunnen skal vi bygge et fundament basert på kunnskap, sikkerhet og samarbeid med andre arktiske stater. 

Takk for oppmerksomheten!