Den store hveterevolusjonen

Langvarig forskningsinnsats for å utvikle gode hvetesorter og dyrkingsmetoder har revolusjonert norsk hveteproduksjon. Prognoser tyder på at vi nå kan dekke store deler av matkornbehovet med norsk hvete.

• Les hele saken hos NMBU  

Allerede på 1950-tallet satte forskere ved Ås i gang med å lage hvetesorter som kunne fylle norske kvalitetskrav. På den tiden hadde norsk hvete så dårlig kvalitet at så og si all mathvete ble importert. Det var derfor heller ikke mye hvete som ble dyrket, og bygg og havre dominerte den norske kornproduksjonen.

– På begynnelsen av 1990-tallet kunne vi høste resultatet av forskningsinnsatsen; norsk hveteproduksjon hadde økt betraktelig og nye sorter kombinert med endret dyrkingspraksis ga god bakekvalitet sier professor ved NMBUs Institutt for plantevitenskap (IPV), Anne Kjersti Uhlen.

Varierende kvalitet

Siden den gang har selvforsyningsgraden økt tiår for tiår: I gode år på 2000-tallet dekket norsk hvete 70 prosent av behovet for mathvete fra norske møllere. – Prognoser tyder på at vi nå kan dekke store deler av matkornbehovet med norsk hvete, så sant kvaliteten er god nok, sier Uhlen.

At kvaliteten på hveten varierer år for år, er imidlertid fortsatt en utfordring. I 2014 ble  derfor forskningsprosjektet HveteKvalitet startet. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom forskningsinstitusjonene Nofima, Bioforsk og NMBU og industripartnere som dekker hele verdikjeden for mathvete. Nofima er koordinator for prosjektet.