Den verste flommen på Balkan på 120 år

Forespørselen fra serbiske og bosniske myndigheter tikket inn til EUs krisehåndteringssenter torsdag 15. mai. Morgenen etter var første team på plass for å bistå landene i krisen. Det var da et akutt behov for å evakuere flomrammede, hindre vann i å sive inn i kraftverk og pumpe vann ut fra bygninger og installasjoner. Ifølge Serbias statsminister Aleksander Vucic falt det mer nedbør på én dag enn det vanligvis gjør på fire måneder.

Per-Øyvind Semb kom til Serbias hovedstad Beograd 17. mai. Der hadde han ansvar for å bistå serbiske myndigheter med å koordinere innsatsen og rapportere til EUs krisehåndteringssenter (ERCC) i Brussel i første fase av krisen. Semb er nasjonal ekspert i Europakommisjonens generaldirektorat for humanitær bistand og krisehåndtering (DG ECHO), og utsendt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i Norge. Synet som møtte han i Serbia var oppsiktsvekkende. Landet var oversvømt og skadeomfanget stort.

– Min første tanke var at dette lignet en tsunami og ikke en flom, sier Per-Øyvind Semb.

Stort behov for pumpeteam
Mennesker var drevet på flukt, hus og biler sto under vann, veier og jernbanelinjer var vasket bort. På dette tidspunktet var det viktig å få oversikt over situasjonen og kartlegge behovet.

– Vår oppgave var å bistå med koordineringen av de ulike hjelpeteamene. Behovet for pumpeteam var særlig stort i begynnelsen for å hindre at vannet strømmet inn i flere kraftverk og kuttet strømtilførselen til store deler av Serbia. Gjennom å pumpe vann ut av kraftverkene i Obrenovac og Kostolac hindret man at det oppsto strømbrudd, forklarer Semb.

Flommen førte til store ødeleggelser i Serbia. Dette bildet er tatt i byen Obrenovac. Foto: European Union 2014, DG ECHO

Pumpeteamene kom fra Slovenia, Bulgaria, Danmark, Tyskland, Romania, Østerrike, Frankrike og Tsjekkia. I første fase av en slik krise er det sivil beskyttelse som har høyest prioritet – å redde liv og begrense skadeomfang. I andre fase oppstår det humanitære behov som tilgang på rent vann, soveposer og mat. Semb oppholdt seg i Beograd i seks dager og ble så avløst av en kollega.

Koordinerte hjelpen fra Beograd og Brussel
EUs krisehåndteringssenter ble opprettet i 2013 for å bistå land i akutte krisesituasjoner. Når det oppstår kriser og store hendelser er senterets oppgave å bistå med koordineringen av innsatsen på vegne av landene som deltar i EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering.

– Hvordan forløp dagene for deg?
– Jeg sto opp klokka 06.45, spiste frokost og gikk i møte med FNs kriseteam (UNDAC) eller andre aktører. Deretter reiste vi til EU-delegasjonen i Beograd for å delta i møter og ha telefonkonferanse med ERCC-teamet i Brussel. Tilbake på kontoret måtte jeg få oversikt, overbringe forespørsler om bistand til serbiske myndigheter og sende hjem rapporter. Videre fulgte møter med aktører som USAID, Røde Kors og andre FN-organisasjoner, forteller Semb.

–Vannforsyningen er helt ødelagt
Flommen i Serbia og Bosnia-Hercegovina er den verste på 120 år og har ifølge Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) medført skader for anslagsvis 20 milliarder norske kroner. Kostnadene utgjør ca. ti prosent av Serbias og seks prosent av Bosnia-Hercegovinas bruttonasjonalprodukt.

Flommen har rammet en fjerdedel av befolkningen i Bosnia-Hercegovina og 1,6 millioner mennesker i Serbia. Etter at kriseteamene nå har reist hjem står begge landene overfor en gjenoppbyggingsfase som vil ta lang tid. I enkelte byer er vannforsyningen helt ødelagt. Brønnene er forurenset og befolkningen mangler tilgang på rent vann.

Bildet viser hvordan vannet har funnet nye veier på Balkan og er tatt fra helikopter. Foto: European Union 2014, DG ECHO

Totalt har 660 mannskaper fra 22 av EUs medlemsland bidratt under krisen. Helikoptre, redningsbåter, pumper og annet spesialutstyr er sendt til flomområdene. EUs kommissær for internasjonalt samarbeid, humanitær bistand og krisehåndtering, Kristalina Georgieva, besøkte de flomrammede områdene 20.-22. mai. Under besøket uttrykte hun at EU vil bistå landene også i gjenoppbyggingsfasen.

EU gir 65 millioner euro til Serbia og Bosnia
– Hva skjer i Serbia nå?
– I Serbia er det fortsatt et humanitært behov, men den kritiske fasen er over. Et eller to vannrensningsteam er igjen. Nå er det viktig at dyrekadavre blir fjernet og at man gjør nødvendige tiltak for å begrense smittefaren. Man venter at det kan komme en innsektsbølge som følge av at mye vann ligger igjen i «nye» innsjøer, sier Semb.

Semb omtaler flommen som en tragedie og en av de verste i Europa noensinne. Mange har mistet levegrunnlaget sitt og har ikke lenger tak over hodet. EU holder sitt løfte og gir derfor 65 millioner euro for å hjelpe Serbia og Bosnia-Hercegovina. Av denne potten vil tre millioner euro i humanitær bistand gå til de mest sårbare gruppene. Dette skal dekke nødvendige behov som mat, helse- og sanitærforhold, førstehjelp og husly.

Norge gir 43 millioner kroner til de to landene, hvorav 10 millioner skal brukes til nødhjelp.

– Var man forberedt på krisen?
– Ja, vi så faresignalene da jeg var på jobb dagen før krisen brøt ut, men det er alltid vanskelig å forutse nøyaktig hva konsekvensene av en flom vil bli. I forhold til denne ble nok følgene mer alvorlig enn man kunne forutse. Uansett, da vi mottok henvendelsen fra serbiske myndigheter var vi raske på labben, sier Semb.

Semb har tidligere lang erfaring fra Balkan som ansatt i FN, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), EU, NATO og Det norske forsvaret. Han har også vært valgobservatør for «The OSCE Office for Democratic Institutions and Human Rights» (ODIHR).

Se også:

Les kommissær Georgievas blogginnlegg her.

Fakta om flommen i Serbia og Bosnia-Hercegovina.

Hjelper Serbia i flomkrisen.

Intervju med Per-Øyvind Semb om rollen som nasjonal ekspert.