Departementene 1814–2014 – debatt om forvaltningens utvikling

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Fritt Ord inviterer til foredragsserie på Litteraturhuset: Departementene 1814–2014 – debatt om forvaltningens utvikling.

Det blir tre kvelder med foredrag og debatt på Litteraturhuset (Wergelandsalen). Alle arrangementene er gratis og blir i tillegg streamet på nett-TV på regjeringen.no.

Tirsdag 17. juni kl. 18.00:
Departementene 1945- 2014 - Vekst og desentralisering
Historiker Ole Kolsrud om vekst og utvikling av departementer og direktorater fra åren med gjennoppbygging og fram til dagens sentralforvaltning.
Førsteamanuensis Dag Einar Thorsen kommenterer utviklingen. Debattleder er Agnar Kaarbø (KMD).

Etter frigjøringen i 1945 skjer det en kraftig vekst i det statlige administrasjonsapparatet i Norge. Veksten er særlig tydelig på topplanet, hvor staber rundt statsministeren og departementssjefene opprettes og utvides. Samtidig starter en desentraliserings- og delegeringsprosess, som fører til at antallet beslutninger på høyeste nivå - ved kongen i statsråd - viser en sterkt synkende tendens.

 


Tirsdag 10. juni kl. 18.00:
Departementene 1940-1945 - i London og i Oslo
Historiker Ole Kolsrud om en splintret stat under okkupasjonen
Professor Øystein Sørensen kommenterer. Debattleder er Frode Jacobsen (KMD).

Da konge og regjering etablerte seg i London sommeren 1940, kom de til å utgjøre den norske statens konstitusjonelle kontinuitet. Det regimet som samtidig oppsto i Oslo overtok styringen av landet og utgjorde på sin side en administrativ kontinuitet, innenfor de rammer som den tyske okkupasjonsmakten fastsatte. Ble okkupasjonstiden bare en parentes i norsk forvaltningsutvikling?

Tirsdag 20 mai kl. 18.00:
Kongens menn og nasjonens forventninger – eneveldets administrative arv i Norge etter 1814
Forsker Mona Ringvej om oppbyggingen av sentralforvaltningen etter 1814
Postdoktor Ola Teige kommenterer. Debattleder er Frode Jacobsen (KMD).

Da Norge ble selvstendig i 1814 var det nødvendig å bygge opp en sentralforvaltning langt på vei fra bunnen av. Den dansk-norske helstatens konger hadde vært lite villige til å etablere sentrale organer for Norge før 1814. Mye av arven fra det danske styret var likevel overførbart til norske forhold, slik at den norske sentralforvaltningens historie etter 1814 også ble en historie om kontinuitet, om eneveldets arv i den selvstendige nasjonenes navn.