Det effektive Norge

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Byggedagene 2014

Jeg har med meg tre budskap i dag, sa Jan Tore Sanner i sitt innlegg under Byggedagene i Oslo. Samfunnet trenger mindre og mer effektivt byråkrati - enklere tekniske krav, en kompetent og produktiv byggenæring, og en digital byggenæring.

Kontroller mot fremføring

Takk for invitasjonen.

Foredraget mitt har fått tittelen Det effektive Norge.

Tyder på at budskapet til den nye regjeringen har nådd ut til dere.

Jeg har med meg tre budskap i dag.

  1. Samfunnet trenger mindre og mer effektivt byråkrati, enklere tekniske krav 
  2. Samfunnet trenger en kompetent og produktiv byggenæring
  3. Samfunnet trenger en digital byggenæring

Budskap 1- Samfunnet trenger mindre og mer effektivt byråkrati, enklere tekniske krav 

Regjeringen har vært tydelig på at vi vil ha fornying, forbedring og forenkling. Dette gjelder generelt og det gjelder overfor byggsektoren.

Vår intensjon er å effektivisere plan- og byggesaksprosessene.
Målet er rask og effektiv saksbehandling og god forutsigbarhet for alle involverte.

Den enkelte må selv kunne ta mer ansvar for avklaring av at byggetiltaket er i samsvar med regelverket.

Plan- og bygningsloven skal være en ”ja-lov”.
Innbyggerne skal ha rett til å gjennomføre tiltak som ikke er i strid med lov, forskrift eller plan.

Regjeringen vil gjøre det enklere og billigere å bygge ved å forenkle plan- og bygningsloven med forskrifter.

Det første grepet regjeringen tok var å samle plan- og bygningsloven i samme departement, Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dermed samlet fagkompetansen under ett og samme tak.
Sikrer helhet, sammenheng og gjennomføringskraft i arbeidet.

Plan- og bygningsloven skal bli enklere å forholde seg til for innbyggere og næringsliv.
Samtidig må sikre at vi bygger funksjonelle og fremtidsrettede boliger som kan brukes av flere generasjoner framover.

Vi skal forenkle bygningsregelverket.

I løpet av 2014 vil vi levere et første forslag til lovendringer til Stortinget.

I regjeringsplattformen har vi bl.a. sagt følgende om hva vi har tenkt å gjøre:

  • Forenkle de tekniske byggeforskriftene i samarbeid med byggebransjen
  • Begrense innsigelser som hemmer boligregulering og lokal handlefrihet – mer lokal tilpasning av arealpolitikken
  • Raskere planlegging av veg og bane, økt bruk av statlig plan
  • Stimulere til utbygging rundt kollektivknutepunkter i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder
  • Utnytte mulighetene som ligger i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Vi har også merket oss kritikken fra byggenæringen mot plan- og bygningsloven, bl.a. at:

Regjeringen fremmer i vår også forslag om forenklinger i planprosessen. Det gjelder bl.a. forslag om å innføre ytterligere tidsfrister i planbehandlingen, forslag om å endre dagens regler som setter gjennomføringsfrist for privat detaljregulering (i dag fem år), og visse justeringer i reglene om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven.

Vi har som flere av dere sikkert kjenner til også satt i gang arbeidet med forenkling av krav til tilgjenglighet i boliger i den byggtekniske forskriften – ”TEK10”.

Vi ønsker å forenkle den og forbedre TEK. Her vil vi lytte til næringen og brukerorganisasjoner.

Prinsippet om universell utforming og tilgjengelighet i boliger skal ligge fast.

Men – selv om krav er nødvendig for å sikre grunnleggende kvaliteter på boliger, må ikke reguleringen ta overhånd.

Vurderer flere muligheter for forenkling av regelverket.
Blant annet ser vi på hvilke krav vi skal stille til areal for tilgjengelighet inne i boligen.
Dette vil for eksempel være krav til snusirkel og krav til sideplass ved dør, samt krav om at alle soverom skal være tilgjengelige.

Andre bestemmelser vi vurderer er krav til stigning ved atkomst til bolig, lyd- og støykrav.

Vi ser også på krav til universell utforming av uteområder til større boligområder.

Et alternativ vi også vurderer er å gi unntak fra tilgjengelighetskrav eller ha egne tilgjengelighetskrav for en viss andel boliger.

Budskap 2 - Samfunnet trenger en kompetent og produktiv byggenæring

Byggenæringen er viktig for å løse utfordringer innen miljø og bærekraft. Norge er avhengig av at byggenæringen er god.

Dere må levere god kvalitet, ha god produktivitet og være i stadig utvikling.

Norge har høy sysselsetting og god økonomi.

Men merker meg at aktører i byggenæringen har uttrykt bekymring over utviklingen.

BNL frykter svakere vekst i 2014.
Særlig boligbyggere som roper et varsko.
Kan forsikre om at regjeringen følger utviklingen på boligmarkedet nøye.

Som et utgangspunkt planlegger vi ikke å gjøre store grep i markeder som fungerer godt.
Vår jobb er å gjøre noe der markedet ikke fungerer tilfredsstillende.

Dagens boligmarked fungerer generelt sett godt.
Nesten 80 prosent av husholdningene eier den boligen de bor i, og de fleste bor godt.

Vi nordmenn pusser årlig opp for 60-70 milliarder kroner. Det vil si nesten 30.000 kr pr bolig – hvert eneste år.

Det bidrar til en boligmasse av – jevnt over – svært god standard.

Mange boligeiere har hatt glede av mange års boligprisvekst, og fått økt formue.

Men det er utfordringer.
I Norge nesten ikke vant til prisnedgang på boliger lenger.
2013 ble et unntak med en svak prisnedgang i boligprisene.

Samtidig har vi registrert rapporter om tregere salg av nye boliger.

Vi har et etterslep i boligbyggingen.
Hvert år siden 2007 har veksten i antall husholdninger vært større enn antall fullførte boliger.

For lav boligbygging kan bidra til at boligprisene øker og at det blir vanskeligere å etablere seg i boligmarkedet.

Vi skal se på rammebetingelsene.

Samtidig må dere levere.
Næringen har et selvstendig ansvar for å styrke produktivitet og utvikling. I hovedsak dere som må sikre næringens seriøsitet, attraktivitet og rekruttering.
Men vi skal selvfølgelig samarbeide om dette.

Regjeringen er opptatt av å ha en god dialog med byggenæringen.
Vi ønsker å skape arenaer for samhandling og meningsutveksling.

Myndigheter og næring må samhandle for best resultat.
Bygg21 er en arena for dette.
I morgen er programmet i sin helhet viet Bygg21. 

I regjeringsplattformen heter det at vi vil etablere et permanent byggekostnadsprogram.
For at det ikke skal være noen tvil, Bygg21 er svaret på dette. 

Med Bygg21 vil vi bidra til å utvikle en stadig mer kunnskapsbasert byggenæring,
en næring som øker gjennomføringsevnen i alle ledd.

Jeg ser frem til at Bygg21 senere i år skal overrekke meg forslag til strategier innenfor de tre utvalgte områdene. (Fou og innovasjon, Utdanning og kompetanseutvikling, Formidling av kunnskap og erfaringer).

Jeg mener morgendagens gode bygg skapes av en næring som utvikler innovative løsninger, deler kunnskap og som stadig jakter på ny kompetanse.

Jeg håper og forventer at Bygg21 vil bidra med innsikt og forslag til hvordan dette best gjennomføres.

Bygg21 kan bidra til å realisere morgendagens bygg og morgendagens byggeprosess.

Når vi forenkler rammebetingelsene forventer jeg at næringen følger opp.

Budskap 3 - Samfunnet trenger en digital byggenæring

Leder meg over til det tredje budskapet mitt.
Dere må også forenkle, fornye og forbedre.

Må inkludere økt bruk av digital informasjonsflyt i næringen, og mellom næringen og myndighet.
Det siste jobber vi for å legge til rette for.

Byggenæringen skal ikke være den siste papirbaserte næringen.

Ved utvikling og iverksetting av forenklingstiltak er det viktig å se på et bredt spekter av virkemidler, ikke bare lov og forskrift.

Både borgerne, næringen og offentlig forvaltning bruker unødig mye tid på rapportering og utfylling av skjemaer.

For å få bukt med tidstyvene legger vi parallelt med regelverksforenklingene vekt på IKT-utvikling og digitalisering.

Målet er gode selvbetjeningsløsninger for både innbyggere og næringsliv.
Det må utvikles digitale verktøy som gjør det enklere å følge regelverket, og slik at søknadsprosessen og saksbehandlingen blir mer effektiv for både kommunene, innbyggerne og næringsliv.

Skal vi bli mer effektive og samtidig opprettholde høy kvalitet i byggetiltakene, er det viktig at både regelverk og prosesser legger til rette for økt digital samhandling i plan- og byggesaksprosesser. 

En viktig forutsetning for gode selvbetjeningsløsninger og digitale verktøy er parallell utvikling av et regelverk som legger til rette for nettopp dette.

Dagens plan- og bygningslovgivning kan ikke uten videre legges rett inn i et slikt system.

Dette vil legge til rette for en mer effektiv søknadsprosess og saksbehandling.
Vil spare tid og ressurser både i privat og offentlig sektor.

Byggnett skal utvikles for elektronisk samhandling i offentlig og privat byggeprosess og byggesak.

ByggNett er ment å være en felles samhandlingsplattform for bygging og byggesaker, åpen for alle, både praktiske brukere og tilbydere av ulike systemer.

Direktoratet for byggkvalitet har ansvar for å utvikle strategien, i løpet av 2014.

Direktoratet har lenge arbeidet med videreutvikling av dagens løsning, ByggSøk, som er det nasjonale systemet for elektronisk søknad i plan- og byggesaker, utviklet og driftet av direktoratet.

En pilot er det såkalte ByggLett – som skal gi mulighet for fullstendig elektronisk saksbehandling – i første omgang for garasje og enkle byggverk.

Det skal også legges opp til mer bruk av IKT-verktøy i planleggingen, digitalisere arealplaner, tilrettelegge for økt digital plandialog og forbedre grunnlagsdata for å støtte opp under IKT-satsingen.

Til slutt:

Som dere har skjønt.

Vi skal sette i verk tiltak som merkes for folk flest og som merkes i næringen, en næring som er avgjørende for at vi har et samfunn som kan ivareta både velferd for det enkelte mennesket og vekst og verdiskapning for fellesskapet.

Ser frem til dialog, samarbeid, innspill som er gode og som kan gjøre oss bedre.