Det viktigste er forebygging

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme er et ansvar som hviler på mange: politiet, skolen, kommunen, foreldre, nærmiljø. Vi kan bare lykkes gjennom et bredt samarbeid.

- Det viktigste er forebygging 

Arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme er et ansvar som hviler på mange: politiet, skolen, kommunen, foreldre, nærmiljø. Vi kan bare lykkes gjennom et bredt samarbeid. 

Det sa barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) da regjeringen la frem ny handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. 21 av handlingsplanens 30 tiltak gjelder tidlig forebygging. 

- God forebygging handler i stor grad om å sikre gode oppvekstvilkår for alle barn og unge. Det viktigste arbeidet skjer ute i kommunene. For at barn og unge ikke skal føle seg rotløse og utenfor, er det viktig med trygge foreldre som kan gi barna støtte og hjelp, sier Horne.

Hun viser til at mange kommuner tilbyr foreldreveiledning, blant annet helsestasjoner, familiesentre, PP-tjenesten, barneverntjenesten og barnehager. 

BLD har ansvar for fem tiltak i handlingsplanen:

 

Tiltak 1: Forskningsstrategi

Det skal utarbeides strategier for å styrke og koordinere forskningsinnsatsen på radikalisering og voldelig ekstremisme. Det må også være en del av strategiarbeidet å vurdere hvordan norsk forskningsinnsats kan kobles opp mot internasjonal forskning, samt vurdere hvorvidt man kan initiere eller være delaktig i felles europeiske eller nordiske forskningsprosjekter. Det er også behov for en bedre systematisering av eksisterende forskning på feltet og å skape tettere koblinger mellom miljøer i Norge og internasjonalt.

 

Tiltak 5: Dialogkonferanser for ungdom

Det skal arrangeres dialogkonferanser for ungdom hvor målet er å skape en arena for diskusjon om spørsmål knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme Målgruppen er ungdom fra ulike ungdomsmiljø og –organisasjoner. Hensikten er å legge til rette for at ungdom selv drøfter utfordringer knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Medbestemmelse, demokrati, ytringsfrihet og tilhørighet vil være viktige tema.

Det er satt av midler til å avholde en slik konferanse i 2014.

 

Tiltak 14: Støtte til frivillige aktører som arbeider med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme

Frivillige organisasjoner er sentrale aktører i arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. De bidrar på ulike måter, for eksempel gjennom å arrangere dialogmøter og seminarer for ungdom, ved å gi støtte til ungdom i risikosonen eller ved å gi råd og veiledning til foreldre som er bekymret. Det finnes flere tilskuddsordninger hvor frivillige organisasjoner kan søke om støtte til sitt arbeid, på ulike felt og innenfor ulike departementers områder. Regjeringen vil legge til rette for at frivillige organisasjoner kan søke om støtte til arbeid og aktiviteter som har som formål å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme gjennom etablerte tilskuddsordninger. Aktuelle tilskuddsordninger vil gjøres kjent på nettstedet radikalisering.no.  

BLD vil øke tilskuddsposten Mangfold og inkludering med 200.000 kroner.

 

Tiltak 19: Veiledning til foreldre og foresatte

Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet skal utvikle og prøve ut opplegg for veiledning av foreldre som har en bekymring knyttet til sine barn/ungdommer og voldelig ekstremisme. Program for foreldreveiledning legger til rette for at foreldre kan møtes og, sammen med sertifiserte veiledere, ta opp utfordringer, drøfte ulike spørsmål og utveksle erfaringer.

Det settes av 500.000 kroner til dette tiltaket for 2014 som gis Bufdir for å utvikle og prøve ut tiltaket.

 

Tiltak 25: Forebygge diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på internett

Det skal legges til rette for sosiale møteplasser og informasjonsarbeid som skal støtte ungdom og grupper i samfunnet som i større grad enn andre utsettes for trakassering og diskriminering på internett. Tiltaket skal styrke det sivile samfunn sin innsats på området.  

I revidert nasjonalbudsjett er det foreslått å avsette 600.000 kroner til tiltak i regi av kampanjen. Kampanjen er knyttet til Europarådets kampanje Young people combating hate speech online.