Digitalisering og innovasjon

Innlegg på Maritim konferanse om e-navigasjon, Arkitektur og designhøgskolen, Oslo, 13.juni 2014

*Sjekkes mot fremføring*

[Foil 1: Intro]

Takk for introduksjonen.

God morgen alle sammen!

Det er en glede å få åpne den andre dagen på konferansen om hvordan vi skal fornye og effektivisere en av Norges viktigste transportnæringer, sjøtransporten.

Og dette er et viktig tema: I en tid hvor vi ser at transport på kjøl stadig taper terreng til frakt av varer på vei, må vi legge til rette for at flere innovasjoner og forbedringer kan gjøre sjøtransport tryggere og mer effektivt.

Som dere vet jobber Nærings- og Fiskeridepartementet med sjøsikkerhet for skip og mannskap. Vi har som overordnet ansvarlig for Norges arbeid i IMO, blant annet gjennom vår representasjon for IMOs styre, arbeidet for å redusere de administrative byrdene for sjøfolk, rederi og de nasjonale administrasjoner.

Elektronisk samhandling ombord på skip og mellom skip og havn er avgjørende for å innlemme skipsfarten i den elektroniske hverdagen som kjennetegner samfunnet vårt i dag. IMO er nå i en moderniseringsprosess og det arbeides for en omlegging til en global elektronisk rapportering.

IMO har i sin e-navigasjonsstrategi anerkjent betydningen av harmonisering mellom regelverk og den teknologiske utviklingen.

Harmonisering, forenkling og koordinering av elektronisk samhandling er en viktig del av prosjektet, som vil effektivisere arbeidet om bord og gi våre sjøfolk en bedre hverdag.

La meg derfor benytte denne anledningen til å rose Kystverket for det gode arbeid de har gjort for Norge og IMO i e-navigasjonsarbeidet.

 

Arbeidet med e-navigasjon representerer ikke bare en forenkling og forbedring for de maritime næringer, det vil også skape muligheter for norske maritime tjenesteleverandører, for nye maritime produkter og for en mer effektiv skipsdrift.

Og vi har allerede møtt interesse i næringen om hjelp til å introdusere produkter og tjenester på det internasjonale markedet gjennom bilaterale samarbeidsavtaler.

I dag skal vi fortsette å diskutere hvordan e-navigasjon kan skape muligheter for norske maritime næringer. Men la meg aller først snakke om regjeringens næringspolitikk med vekt på innovasjon, forenkling og digitalisering, og hvordan dette arbeidet har betydning for norsk næringsliv og maritime næringer.

 

[Foil 2: Forenkling, forbedring, fornying]

Da vi inntok regjeringskontorene i fjor høst var et av de viktigste målene for regjeringen å skape en enklere hverdag for bedrifter og folk flest.

Vi lanserte våre tre F’er:

Vi skal forenkle, forbedre og fornye: 

  • Forenkle handler om å gi enkeltmennesket større frihet, større valgmuligheter og å kutte unødvendig byråkrati.
  • Forbedre handler om kvalitet. Vi skal gjøre offentlig sektor mer kompetent, og ressursene skal brukes der de trengs mest.
  • Fornye handler om å jobbe smartere, samhandle bedre og ta i bruk mulighetene teknologien gir oss.

Dette arbeidet er hele regjeringens ansvar.

Derfor har vi også gått løs på dette arbeidet fra forskjellige kanter i regjeringen:

  • Som dere hørte Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i går: Det er viktig for regjeringen å få mer gods over på kjøl for å øke skipsfartens konkurranseevne. Her var e-navigasjon helt sentralt.

 

  • Kommunal- og moderniseringsministeren har satt i gang tidstyv-prosjektet. Det handler om å identifisere, redusere og fjerne såkalte tidstyver i offentlig sektor.

Et annet viktig arbeid i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er digitaliseringsarbeidet. Det handler om å utnytte fullt ut mulighetene som ligger i å ta i bruk ny teknologi.

  • Finansdepartementet har fått oppnevnt en produktivitetskommisjon.

Den skal foreslå hvordan vi skal styrke norsk produktivitet og hvordan vi bruke offentlige midler på best mulig måte.

 

[Foil 3: Forenkling]

På vår side, i Nærings- og fiskeridepartementet har vi et ansvar for næringslivsforenkling, men også for å samarbeide med de andre departementene for å fremme en bedre og enklere forvaltning.

Vår tilnærming er at dette styrker konkurransekraften i næringslivet. Derfor må vi legge vekt på effektiv ressursbruk, økt innovasjon og omstillingsevne, slik at norske bedrifter kan lykkes i internasjonale markeder.

Selv om Norge gjør det bra i internasjonale rangeringer over hvor lett det er å drive forretningsvirksomhet i de enkelte land, er det rom for forbedringer. Administrative kostnader og unødvendig byråkrati tapper næringslivet for konkurransekraft.

Vi vil at bedrifter, gründere, eiere og ansatte skal få bruke mer tid på å skape verdier og beholde mer av de verdiene de skaper.

For å legge til rette for dette vil vi jobbe hardt for å redusere næringslivets kostnader ved myndighetspålagte rapporteringskrav.

Vi har et tallfestet, kvantitativt, mål:

Vi skal redusere næringslivets kostnader for å oppfylle lover og regler med 15 milliarder kroner i året før utløpet av 2017.  

Men vi har også et kvalitativt mål:

Vi skal utvikle en stadig bedre forvaltning hvor næringslivet og innbyggere får den service og hjelp de fortjener.

Den nye regjeringen har allerede gjennomført 17 forenklingstiltak, hvorav tre store og fjorten mindre tiltak.[1]

Blant disse er innføring av elektronisk skattekort og innføring av ny enhetsprofil i Altinn.

Og flere viktige forenklingstiltak er på vei!

 

[Foil 4: Digitalisering]

Digitalisering er en del av det store forenklingsbildet.

Det er en del av Kommunal- og Moderniseringsdepartementets ansvar, men sett med de såkalte ”næringsbrillene” er IKT og digitalisering et viktig middel for produktivitetsvekst og bedre tjenester.

Som nanoteknologi og bioteknologi er IKT en muliggjørende teknologi som er nødvendig for å legge til rette for innovasjon, vekst og omstilling i hele bredden av norsk næringsliv og i offentlig sektor.

IKT-næringen er altså viktig for verdi­skapingen i Norge, men enda viktigere er hvordan andre deler av økonomien tar i bruk IKT-næringens produkter og tjenester til å effektivisere og innovere, deriblant maritim sektor.

For vår del så har betydningen av IKT tre klare implikasjoner: 

  • For det første må vi ha god tilgang på kompetanse

Selv er jeg utdannet IT-ingeniør og vet at en digital økonomi krever en god tilgang på IKT-kompetanse.

Vi har derfor, sammen med Kommunal- og Moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, akkurat fått utarbeidet en analyse som har sett nærmere på behovet for avansert IKT-kompetanse.

Den viktigste anbefalingen er at kapasiteten for IKT-utdanning ved universiteter og høgskoler må økes og at flere studenter søker seg til disse studiene.

  • For det andre må vi drive effektiv IKT-forskning.

Norge har en stor og lønnsom IKT-næring som står for mye forskning og utvikling – faktisk går 45 prosent av de samlede FoU-utgiftene i norsk næringsliv til IKT-forskning.

Vi skal ivareta dette gjennom å styrke de brukerrettede programmene, der IKT har stort gjennomslag, som i revidert statsbudsjett og ved å arbeide med et nytt strategisk IKT-program, IKT 2025.

  • Til sist vil jeg fremheve behovet for sikkerhet og tillit. Vår avhengighet av IKT i kritiske infrastrukturer og samfunnsfunksjoner gjør at vi må kunnskap om hvordan en kan sikre IKT-systemene mot blant annet kriminalitet, brudd på personvern, ulykker og terrorisme. Da blir det lettere for næringslivet å utnytte mulighetene for produktivitetsøkning.

[Foil 5: Konkurransekraft]

Å gjøre det enklere for bedrifter og legge til rette for digitalisering bidrar til konkurransekraft, men andre tiltak er også nødvendige for å gjøre norske bedrifter mer konkurransedyktige.

Satsingen på innovasjon står helt sentralt i dette arbeidet.

Allerede i årets statsbudsjett har vi prioritert:

  • Vekstfremmende skattelettelser.

Ved å fjerne arveavgiften og redusere formueskatten, kan bedriftene investere mer i eget selskap. Dette tror vi kan føre til investeringer til teknologi og utvikling.

  • Vi satser på utbygging av infrastruktur, slik at varer og mennesker kommer raskere frem.
  • Og, vi skal satse på utdanning og forskning:
    • Derfor øker vi bevilgningene til forskning med 4 prosent fra i fjor;
    • Derfor skal vi sørge for et realfagsløft i skolen;
    • Og derfor skal vi styrke Skattefunn og Brukerstyrt Innovasjonsarena, ordninger som demper risikoen som satsing på produktutvikling og innovasjon ofte medfører.

 

[Foil 6: En verdensledende maritim nasjon]

Dette perspektivet for konkurransekraft vil også gjøre seg gjeldende ovenfor de maritime næringer.

Maritim sektor er Norges nest største eksportnæring, etter olje og gass og større enn sjømatnæringen. Eksport av maritime tjenester og utstyr gir et betydelig bidrag til norsk verdiskapning. Norske maritime bedrifter har et godt omdømme internasjonalt, de er konkurransedyktige på kompetanse, om enn ikke alltid på pris.

Den maritime næringen har med andre ord en helt spesiell rolle i det norske samfunnet. Den er både blant våre mest tradisjonelle og vår mest innovative.

Vi ønsker at næringen fortsatt skal ha denne evnen til å omstille seg og til å gripe de mulighetene teknologisk utvikling gir.

Derfor har Regjeringen besluttet å utarbeide en strategi om en helhetlig politikk for vekst og verdiskaping i maritim næring, som legges frem våren 2015.

Departementet er ansvarlig for dette arbeidet, men vi ønsker å ha tett dialog med den maritime næringen og de ansattes organisasjoner i arbeidet med strategien – hvor anledninger som denne er passende å få innspill.

 

 

[Foil 7: Maritim strategi]

 

I arbeidet med strategien vil vi særlig se nærmere på følgende syv tematiske satsingsområder:

  • blå vekst,
  • internasjonale rammebetingelser,
  • kompetanse og utdanning,
  • forskning, utvikling og innovasjon,
  • miljø,
  • sjøfartsadministrasjon og forenkling,
  • og tilslutt, nordområdene.

I lys av dagens tema er det særlig to områder jeg vil ta nærmere for meg:

  • Forskning, utvikling og innovasjon;
  • Og sjøfartsadministrasjon og forenkling 

[Foil 8: Maritim strategi: Forskning, utvikling og innovasjon]

Det er behov for økt satsing på forskning og utdanning fremover. Økt FoU-satsing i maritim sektor er særlig lønnsom i og med den sterke innovasjonsdynamikken i næringen.

Gjennom ordninger i Innovasjon Norge og Forskningsrådet bidrar myndighetene med virkemidler som skal legge til rette for forskning og innovasjon for den maritime næringen.  

Senere i dag kommer representanter fra begge for å fortelle om støtten de kan gi til forsknings- og innovasjonsprosjekter innen e-navigasjon.

Virkemiddelapparatet vårt gjør en fenomenal jobb. Men vi tror den kan bli bedre.

Vi skal derfor gjennomgå hele virkemiddelapparatet grundig. Det gjør vi fordi vi må være helt sikre på at de ressursene vi bruker på å fremme innovasjon – faktisk gir mer innovasjon. Derfor skal vi vurdere myndighetenes virkemidler rettet mot forskning, utvikling og innovasjon, også i maritim næring.

 

[Foil 9: Maritim strategi: Sjøfartsadministrasjon og forenkling]

For å bevare en sterk maritim klynge som består av hele verdikjeden, så er det også viktig for Norge å ha en konkurransedyktig sjøfartsadministrasjon som sørger for en betydelig flåte under norsk flagg. 

For norsk sjøfartsadministrasjon er faktisk konkurranseutsatt ved at rederiene kan velge å registrere sine skip i andre lands register. Det er derfor avgjørende at vi arbeider kontinuerlig for å sikre norske registres kvalitet og konkurranseevne.

Norsk sjøfartsadministrasjon skal være troverdig som både tilsynsmyndighet og register.

Den skal være synlig for brukerne.

Den skal være fremtidsrettet.

Og den skal være brukervennlig.

De norske skipsregistrene er fortsatt betydelige.

Men stadig lavere andel av den norske flåten fører norsk flagg.

Også langs norskekysten skjer en økende andel av sjøtransporten under utenlandsk flagg.

Konkurransen er hard.

Det er dessverre ingen automatikk i at norske rederier velger norsk flagg.

Vi er opptatt av at vi beholder hovedkontor og drift for selskaper i Norge.

Derfor må vi ha en konkurransedyktig sjøfartsadministrasjon.

 

Sammenslåingen av Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene i 2012 har allerede gitt oss en mer helhetlig og brukerrettet administrasjon.

Vi arbeider nå for at regelverket skal bli enda mer forståelig og lett tilgjengelig.

Da er digitalisering helt avgjørende.

Jeg vet at Sjøfartsdirektoratet har gjort en stor jobb med å utvikle og modernisere IT-tjenestene sine. Slik skal de være sikre på at saksbehandlingen alltid blir bra og effektiv.

40 000 søknader rapporteres nå årlig elektronisk.

  • 33 000 personellsertifikater;
    • 4 000 fartøyssertifikater og inspeksjoner;
    • 2 500 søknader til nettolønnsordningen;
    • og 500 ulykkesrapporteringer.

Men vi kan fortsatt bli bedre.

I tildelingsbrevet fra departementet for 2014 har vi derfor gitt tydelige signaler om at direktoratet fortsatt skal prioritere:

  • arbeidet med registrering av skip;
  • markedsføring av NIS-registeret;
  • og god dialog med kundene.

Men skal vi få utrette de virkelig store resultatene må dette arbeidet for forenkling og digitalisering gjøres globalt. Derfor skal vi, som jeg nevnte innledningsvis, fortsette å arbeide for dette gjennom IMO.

[Foil 10: Avslutningsfoil]

For å avslutte.

Den maritime næringen er blant våre stolteste og viktigste. Derfor er den svært viktig for regjeringen. Regjeringsplattformen legger til rette for en offensiv satsing på næringspolitikk generelt for å sikre norsk konkurransekraft – og forenkling, digitalisering og innovasjon er helt sentralt for norsk produktivitet.

Vi skal legge til rette for dette gjennom gode rammebetingelser for - og i samarbeid med - våre maritime næringer i den maritime strategien.

Takk for oppmerksomheten!

 

­_***­_

 


[1] Arbeidet med disse tiltakene ble startet av den forrige regjeringen.