Digitalisering og universell utforming er to sider av samme sak

Computerworld nr. 17

Regjeringen har som mål å gi innbyggerne en enklere hverdag. I februar endret vi regelverket slik at forvaltningen som hovedregel skal kommunisere digitalt med innbyggere og næringsliv. En forutsetning er at løsningene ikke skaper nye hindringer, men er tilgjengelige for alle. Digitalisering og universell utforming er derfor to sider av samme sak, skriver Paul Chaffey i dagens utgave av Computerworld.

Digitale løsninger gjør hverdagen enklere for de fleste av oss. Vi kan kjøpe sommerens togferie fra en selvbetjeningsautomat uten å stå i kø ved billettluka. Vi kan handle konfirmasjonsgavene på nett og slippe noe av handlestresset i butikkene. Og vi kan ta ut kontanter fra nærmeste bankautomat og slippe å lete etter en filial.

For andre innebærer digitale løsninger nye utfordringer. I Norge er om lag 1000 innbyggere blinde, 180 000 svaksynte og 400 000 hørselshemmede. Automater og nettløsninger som ikke er universelt utformet, kan gjøre enkle gjøremål krevende fordi løsningene ikke er tilpasset dem.

Teknologien er egentlig ikke problemet. Digitale løsninger kan gi oss et mer inkluderende samfunn. En synshemmet kan ikke lese et papirbrev mottatt i en fysisk postkasse. Men hun kan lese et digitalt brev fra Skatteetaten mottatt i den digitale postkassen, eller en e-post fra nettbutikken hun akkurat har kjøpt joggesko i. Forutsetningen er at løsningene er universelt utformet.

For befolkningen er tilgjengelig informasjon og tjenester grunnlaget for lik deltakelse i samfunnet.  I følge SSB har 15-20 prosent av befolkningen funksjonsnedsettelser. Fra 1. juli 2014 skal derfor alle nye IKT-løsninger rettet mot allmennheten være universelt utformet. Det betyr at nettsider, selvbetjeningsautomater og nettbutikker skal kunne brukes av alle. Allerede eksisterende løsninger skal være universelt utformet senest 1. januar 2021. Forskriften er gitt med hjemmel i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Kravene til universelt utformede løsninger er bygget på anerkjente internasjonale standarder.

Universelt utformede IKT-løsninger er viktige for folk flest. Representanter fra IKT-bransjen uttrykte dette treffende i Aftenposten nylig: ”Tekstede videoer er bra for hørselshemmede og en pendler på toget. God lesbarhet er bra for synshemmede og de som «bare» har glemt lesebrillene hjemme. At nettsidene kan brukes med tastaturet er bra for en med nedsatt motorikk og en med senebetennelse.”

Næringslivet kan også nyte godt av dette arbeidet. Manglende standardisering nevnes av flere virksomheter som et hinder for digitalisering og gjennomføringen av digitale forretningsprosesser. Ved å tilrettelegge en nettside for hele befolkningen kan næringsvirksomheter øke kundegrunnlaget og inntjening betraktelig.

Forskriftsfesting av standarder klargjør forventninger til leverandører av IKT-tjenester. Samtidig bidrar det til økt kompetanse på feltet. Det skaper forutsigbarhet og legger et grunnlag for et blomstrende marked for universelt utformede verktøy og produkter.

EUs foreslåtte direktiv på dette feltet stiller krav til universell utforming av offentlige nettsider. Norge er tidlig ute. Det betyr at vi bedre kan påvirke retningen og kravene som stilles. Et EU-direktiv på området vil samtidig bidra til økt kompetanse og kunnskap om universell utforming. Dette kommer også norske virksomheter til gode.

På Funka Nu’s tilgjengelighetsdager i Stockholm for et par uker siden ble Norge trukket frem som et foregangseksempel for universell utforming, og vi fikk ros for ikke å sitte på gjerdet og vente til EU har vedtatt sitt direktiv.

Regjeringen har som mål å gi innbyggerne en enklere hverdag. I februar endret vi regelverket slik at forvaltningen som hovedregel skal kommunisere digitalt med innbyggere og næringsliv. En forutsetning er at løsningene ikke skaper nye hindringer, men er tilgjengelige for alle. Digitalisering og universell utforming er derfor to sider av samme sak.