– Noen i vårt samfunn trenger ekstra beskyttelse for å trygge sin livssituasjon og sin økonomi. Samfunnet må sørge for at det utnevnes godt kvalifiserte verger som ivaretar den enkeltes interesser, sa justisminister Odd Einar Dørum da han mottok Vergemålsutvalgets utredning.

Utvalget har gått gjennom lovverket for å sikre at samfunnet ivaretar rettssikkerheten for grupper med beskyttelsesbehov.

Utvalget forslår blant annet en egen lov om representasjon for enslige mindreårige asylsøkere.

– Å være barn alene i et fremmed land er vanskelig. Samfunnet har et spesielt ansvar for å sikre rettssikkerheten til denne gruppen og sørge for at barnas behov dekkes. Dette ansvaret tar jeg på alvor, sier Dørum, som nå vil gå grundig gjennom utvalgets forslag.

Vergemålsutvalget har laget denne pressemeldingen:

• Hvem skal passe på at myndighetene gjør det de skal for enslige, mindreårige asylsøkere?
• Hvem skal ha tilgang til barns penger?
• Hvem skal forvalte formuen til en senil dement?
• Hvem skal se til at en person med psykisk utviklingshemming får den bistand han eller hun har krav på?
• Når bør myndighetene inn?

I henhold til mandatet har Vergemålsutvalget foretatt en grunnleggende og omfattende gjennomgang av vergemålslovgivningen for å bedre rettssikkerheten og ivareta integriteten til mindreårige og voksne med behov for vergemål. Lovverket skal eksempelvis verne personer med senil demens, personer med psykisk utviklingshemming eller andre med psykiske lidelser som ikke kan ivareta sine økonomiske og/eller personlige interesser.

Det har vært en overordnet målsetting å oppnå mer hensiktsmessige og tidsriktige ordninger for å ivareta svakerestilte gruppers behov for rettslige stedfortredere. Videre har det vært viktig å foreslå en løsning som fremmer likebehandling av brukerne av vergemålstjenesten.

En omorganisering av overformynderiene med en øket profesjonalisering av arbeidet over hele landet, står i denne forbindelse sentralt. Utvalget har også sett det som en viktig oppgave å sørge for en forsvarlig økonomiforvaltning for dem som ikke har forutsetninger for selv å forvalte egne midler. Endelig har utvalget utarbeidet et forslag til egen lov om representasjon for enslige mindreårige asylsøkere for å bedre barnas situasjon og synliggjøre deres spesielle behov.

Hovedpunkter i utvalgets forslag:

For å sikre rettssikkerheten for svakerestilte grupper, må flere tiltak settes i verk. Ny organisering, bedre opplæring av både overformyndere og verger, tettere tilsyn, bedre klageordninger og sentral økonomiforvaltning er noen av forslagene.

Sikre lik behandling. Vergemålstjenesten overføres fra kommunalt til statlig nivå. Dette gir et mer enhetlig tjenestetilbud til brukerne, og sikrer lik behandling uavhengig av hvor i landet man bor. Overformynderiet skal bl.a. oppnevne og frita verger, og sørge for at vergen ivaretar sine oppgaver. Det legges opp til en regionalisering av overformynderiene med et eventuelt tillegg av lokale servicekontorer. Overformynderiene skal ledes av en jurist, og dagens system med politisk valgte overformyndere fjernes.

Et nytt Vergemålstilsynet opprettes som klage- og tilsynsorgan.

Individuelle, fleksible løsninger. Umyndiggjørelse slik vi kjenner det i dag oppheves. En person kan likevel fortsatt fratas sin rettslige handlevne fullt ut der det er nødvendig. Utvalget foreslår i tillegg en ny ordning, med adgang til delvis fratakelse av handleevnen. Dette kan for eksempel begrense rådigheten til enkelte bankkonti eller fast eiendom. Den enkeltes behov skal være avgjørende for hvilke tiltak som skal iverksettes. Det er viktig at vergens mandat vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

For å unngå innblanding fra det offentlige, foreslår utvalget at adgangen til å opprette framtidsfullmakter lovfestes som et alternativ til vergemål. En framtidsfullmakt trer i kraft når fullmaktsgiver ikke lenger kan ivareta sine interesser, typisk ved senil demens.

Økt medbestemmelse. For å styrke den enkeltes medbestemmelsesrett kan det opprettes samvergemål. Det vil si at både verge og den som er under samvergemål må handle i fellesskap. Dette representerer en nyskapning i forhold til gjeldende rett.

Kravet til samtykke i gjeldende rett opprettholdes og presiseres. I tilfeller der en person har full rettslig handleevne i behold, men likevel trenger bistand, kan han få oppnevnt en verge. I slike tilfeller skal personen som hovedregel selv samtykke i vergemålet.

Når en person har full handleevne i behold kan vergen ikke handle i strid med hans/hennes ønske. Er en person fratatt handleevnen, skal vergen rådføre seg med ham/henne.

Beskytte den enkeltes midler. Det innføres en ny modell for sentralisert forvaltning av finansielle eiendeler. Forvaltningen skal utføres av foretak med tillatelse etter lov om verdipapirfond til å drive verdipapirforvaltning.

For alle voksne under vergemål skal alle finansielle eiendeler forvaltes sentralt i henhold til ny forvaltningsmodell. Mindreåriges formue over en viss størrelse skal også forvaltes sentralt. Dette gjøres også i dag for å trygge barnas midler til de selv blir myndige. Personer som har rettslig handleevne i behold kan likevel motsette seg en slik forvaltning.

Kompetente og tilgjengelige verger. Utvalget foreslår at det kan engasjeres profesjonelle verger. Dette innebærer en profesjonalisering av vergerollen og sikrer behovet for tilgjengelige verger. Vergene skal godtgjøres/avlønnes etter faste satser.

Enslige mindreårige asylsøkere. Det foreslås en egen lov om representasjon for enslige mindreårige asylsøkere. Disse barna har særskilte behov og rettigheter etter nasjonale og internasjonale normer. Det slås klart fast hva som er representantens oppgaver og hvilken rolle denne skal ha. Representantens rett til godtgjøring og dekning av utgifter lovfestes. Det oppstilles krav om politiattest for å kunne påta seg vervet.

Utvalget sammensetning:

Justisdepartementet oppnevnte 6. april 2001 et utvalg for å revidere lov om umyndiggjørelse 28. november 1898 og lov om vergemål 22. april 1927 nr. 3. Utkast til lov om vergemål er ment å skulle erstatte begge disse lover. Utvalget fikk følgende sammensetning: Professor dr. juris Peter Lødrup (leder), Universitetet i Oslo, lagdommer Regine Ramm Bjerke, Borgarting lagmannsrett, avdelingsdirektør Eirik Bunæs, Kredittilsynet, forbundsleder Sidsel Grasli, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, rådgiver Anne Margrete Grøsland, Redd Barna, Professor dr. med. Bjarne A. Waaler, Universitetet i Oslo, overformynder Marianne Lianes, Molde overformynderi og tidligere overformynder i Drammen, Odd J. Pettersen.

Ved brev av 25.06.2002 fra Justisdepartementet, ble utvalget utvidet med rådgiver Randi Kleven, Utlendingsdirektoratet, og underdirektør Bjørg Unstad, Kommunal- og regionaldepartementet. Disse medlemmene har etter sitt mandat bare deltatt i arbeidet med de enslige mindreårige asylsøkerne. Marianne Lianes gikk våren 2004 ut av utvalget, og som nytt medlem ble oppnevnt Hildur Strømhaug, sekretær for Nettverk for overformynderiene i Norge.

Kontaktpersoner:

Leder, professor dr. juris Peter Lødrup, tlf. 22 85 97 26
Utvalgssekretær Vibeke Gjøslien, tlf 22 24 51 61

Aktuell lenke:

• NOU 2004:16 Vergemål