EØS-midlene: Slik driver vi risikostyring

15 milliarder kroner. 150 programmer. 16 mottakerland. Flere tusen prosjekter. Slik driver vi risikostyring for å forhindre korrupsjon og oppnå resultater.

TA TEMPEN: God risikostyring handler om jevnlig å identifisere faktorer som kan true resultatene vi ønsker å oppnå. Foto: iStock

Formålet med EØS-midlene er å redusere økonomiske og sosiale forskjeller mellom EØS-landene, og styrke samarbeidet og kontakten mellom Norge og hvert mottakerland.

Det er mange ulike faktorer som spiller inn og som kan påvirke om vi når de to målene vi har satt oss. Derfor er risikostyringen av EØS-midlene avgjørende viktig. Risikostyring hjelper oss å prioritere ressurser inn mot land og programmer hvor det er størst risiko for at noe kan gå galt.  

– Vi er alle ansvarlige for at vi leverer de resultatene det er forventet av oss og sørge for effektiv utnyttelse av ressursene, sa statssekretær Ingvild Stub da hun holdt innlegg for dem som forvalter EØS-midlene på vegne av Norge i mottakerlandene og i sekretariatet for EØS-midlene.

Om lag 60 deltakere var samlet i Estlands hovedstad Tallinn denne uken til det årlige seminaret om resultat- og risikostyring.

På papiret er risikostyring ganske enkelt. Det handler om å identifisere, analysere og håndtere alle faktorer som kan true eller påvirke gjennomføringen av våre 150 programmer.

Det eksisterer en egen risikostrategi for EØS-midlene som fastslår prinsipper, roller og ansvar. Det er flere nivåer og mange personer er involvert i forvaltningen av den norske støtten.

     Last ned: Risikostrategi for EØS-midlene
     Last ned: Risikostrategi (kortversjon)

Dette er de ulike nivåene: 

Giverland/Utenriksdepartementet

EØS-midlenes sekretariat

↓ 

Mottakerland/Nasjonale kontaktpunkter

↓ 

Programoperatører

↓ 

Prosjektansvarlige

 

Utenriksdepartementet har et overordnet ansvar for resultat- og risikostyringen og påse at sekretariatet for EØS-midlene gjennomfører risikovurderinger av mottakerlandenes administrative oppsett samt alle programmer. Bevisstgjøring og opplæring er viktig slik at landene selv kan identifisere risiki og sette i verk tiltak.

Mottakerlandenes ansvar
I hvert mottakerland har de nasjonale kontaktpunktene ansvar for å følge opp operatørene av hvert program. De skal også rapportere tilbake til EØS-midlenes sekretariat om trusler som kan påvirke gjennomføringen og hvilke tiltak som settes inn.

Programoperatørene er i sin tur ansvarlig for å følge opp hvert enkelt prosjekt som mottar støtte fra programmene.

Det er aldri mulig å redusere risikoen for at noe skal gå galt til null. Det viktigste er å ha gode systemer til å identifisere og håndtere trusler enten før eller når de oppstår.

Samarbeid med TI
Transparency International er engasjert til å hjelpe til i denne prosessen. Anti-korrupsjonsettverket har utviklet et pilotprosjekt for å vurdere risikoen for korrupsjon i samtlige programmer og komme med forslag til tiltak. Oppsummeringen og resultatene fra deres undersøkelser blir klar i løpet av første halvår 2015.