EUs justis- og innenriksområde – justisrådene oppsummerer

Av justisrådene Thomas Hansen, Astrid Solhaug og Torill Myhren

Justisrådene ved EU-delegasjonen oppsummerer her EUs arbeid på justisfeltet for perioden 1.september 2013 – 1. juli 2014.

Grensekontrollbyrået Frontex har vært igjennom et meget hendelsesrikt og utfordrende år. Norge har signalisert økt støtte og ressursbevilgning til byrået. (Foto: Frontex)

Justisrådene ved EU-delegasjonen oppsummerer her EUs arbeid på justisfeltet for perioden 1.september 2013 – 1. juli 2014. Oppsummeringen tar for seg en rekke aktuelle temaer på området, blant annet EUs personvernpakke, Task Force Mediterranean og EUs samordningsmekanisme for sivilt beredskap og krisehåndtering.

Justisrådene Thomas Hansen, Astrid Solhaug og Torill Myhren tiltrådte sine stillinger ved den norske EU-delegasjonen i Brussel 1. september 2013. Kjerneområdene i justisrådenes arbeidsoppgaver er som følger: 

Thomas Hansen: samfunnssikkerhet og beredskap, krisehåndtering, Frontex.

Astrid Solhaug: organisert kriminalitet, indre sikkerhet, personvernpakken.

Torill Myhren: asyl/migrasjon, visum og grenser.

Listen over arbeidsoppgaver er ikke uttømmende.

Justisrådene arbeider hovedsakelig med oppgaver innen sine respektive områder, men siden flere av oppgavene har en klar grenseflate mot hverandre, er det på noen områder hensiktsmessig å jobbe i team. Justisrådene mener det er viktig å se helheten i oppgavene på justis- og innenriksområdet for å kunne koordinere arbeidet best mulig. Et slikt teamarbeid har kostet noe tid og ressurser, men det anses som en nyttig og hensiktsmessig investering for det videre arbeidet.

Task Force Mediterranean (TFM), som ble opprettet høsten 2013 (se punkt 3.1. nedenfor) er et eksempel på et saksområde som omfatter flere fagområder. Selv om TFM hovedsakelig dreier seg om spørsmål knyttet til håndtering av migrasjonsstrømmer, har det sterke elementer av organisert kriminalitet, redning av liv og Frontex operasjoner.

En rekke større saker har vært på dagsorden siden justisrådene startet i september 2013, og de viktigste sakene blir omtalt i rapporten.

Innledningsvis kan det være verdt å nevne tre forhold som forventes å kunne få betydning for arbeidet med saker på justis- og innenriksfeltet i tiden fremover.

Først kan nevnes at det våren 2014 ble valgt nytt Europaparlament, og det er sammensatt nye politiske grupper. Jean-Claude Juncker er av Europaparlamentet valgt til ny president for Kommisjonen, etter innstilling fra Rådet. Dette var første gang Europaparlamentet valgte president for Kommisjonen. Ny rådspresident og ny utenrikssjef vil bli valgt i august, og ny Kommisjon skal settes sammen. Det er for tidlig å antyde hvilken betydning de nye konstellasjonene vil kunne få for arbeidet på justis- og innenriksfeltet, men rådene vil følge nøye med på sammensetning av komiteer på området og rapportere på dette.

Et annet viktig forhold er vedtakelse av nye strategiske retningslinjer for justis- og innenriksområdet. Det europeiske råd (DER) ga i juni 2013 fremtidige formannskap mandat til å starte diskusjoner om strategiske retningslinjer på området for frihet, sikkerhet og justis. Kommisjonen presenterte dokumentet «An open and secure Europe: making it happen» (COM (2014) 154 final), for EU- parlamentet, Rådet m.fl. vinteren 2014. Justis- og innenriksministrene behandlet saken på rådsmøtet i Luxembourg 6. juni, og retningslinjene ble vedtatt som en del av Rådskonklusjonene på DERs møte 26. og 27. juni 2014.

Konklusjonene tar utgangspunkt i at et hovedformål med EU er å sikre frihet, sikkerhet og rettferdighet på et område uten indre grenser, med full respekt for fundamentale rettigheter. Beskyttelse av grunnleggende rettigheter, som retten til personvern, og sikkerhetsutfordringer trekkes frem som sentralt.

De nye strategiske retningslinjene trekker særskilt fram at mange av utfordringene EU står overfor nå må ses i sammenheng med Europas forhold til tredjeland. Det er en klar forbindelse mellom innenriks- og utenrikspolitikk, og dette må reflekteres i den indre organiseringen av EUs institusjoner og organer. Retningslinjene fokuserer først og fremst på å videreføre og gjennomføre allerede igangsatt arbeid, det vil si å gjennomføre vedtatte juridiske instrumenter, intensivere samarbeidet med EUs byråer og sørge for en strategisk bruk av fondene. På asyl- og migrasjonsområdet er det fokus på å tiltrekke seg talent og kunnskap og utnytte fordelene ved lovlig migrasjon, gi beskyttelse til personer som trenger det, og å takle irregulær migrasjon. Effektiv gjennomføring av Common European Asylum System (CEAS) er en absolutt prioritet, som ses i sammenheng med et styrket European Asylum Support Office (EASO). Å adressere roten til irregulære migrasjonsstrømmer er sentralt i EUs migrasjonspolitikk, og å forhindre og redusere irregulær migrasjon. Retningslinjene bygger på at en varig løsning bare kan finnes ved å utvide samarbeidet mellom EU og tredjeland (opprinnelses- og transittland). Migrasjonspolitikken må bli en mye større og integrert del av utenrikspolitikken og bistandspolitikken, og gjennomføring av «more for more» prinsippet og videreutvikling av Global Approach to Migration and Mobility (GAMM) er konkrete forslag til hvordan målet skal oppnås. 

Retningslinjene fokuserer videre på grensekontroll og fremhever arbeidet med:

  • Smart borders pakken og EU-Lisa
  • Styrking av Frontex, og bruk av Eurosur
  • Muligheten for å utvikle et system med europeiske grensevakter

Når det gjelder indre sikkerhet vil prioriterte områder være:

  • Bekjempe og forebygge organisert kriminalitet, menneskehandel, korrupsjon og terrorisme 
  • Styrking av Eurojusts og Europols koordinerende rolle 
  • Revisjon av EUs strategi for indre sikkerhet. Informasjonsdeling mellom landene må forbedres og det skal utvikles en helhetlig tilnærming til cybersikkerhet og –kriminalitet.
  • Forebygging av radikalisering og adressering av fremmedkrigere

De strategiske retningslinjene finner du her:

http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=OJ:C:2014:240:FULL&from=EN

Et tredje forhold som bør nevnes er at utviklingen kan synes å gå i retning av at tolkningen og praktiseringen av Schengen assosieringsavtalen kan bli mer komplisert enn tidligere ved at det i noen tilfeller kan vise seg vanskelig å skille mellom hva som er videreutvikling av Schengen-regelverket og hva som ikke er det. Dette har hittil kommet til uttrykk på et par områder. Et eksempel hvor spørsmålet ikke har kommet på spissen er handlingsplanen mot migrasjonspresset, hvor flere elementer av planen er Schengen-relevante, mens andre ikke er det. Siden det er umulig å skille ut behandlingen av enkelte oppgaver, har man valgt en pragmatisk praktisering av regelverket slik at Norge deltar i behandlingen av hele planen. Se nærmere omtale av handlingsplanen under punkt 3.2 nedenfor. (Det samme gjelder for de øvrige Schengen assosierte statene i henhold til dere assosieringsavtaler.)

Et annet eksempel er forhandlingene om nye finansieringsinstrumenter (se nærmere under punkt 1.1), hvor Norge og de øvrige assosierte Schengen-statene deltok i behandlingen av utkast til forordning om ett av tre fond, forordningen om fondet for indre sikkerhet, instrumentet for finansiell støtte til yttergrenser og visum, som er Schengen-relevant. De samme statene deltok i forhandlingene om en horisontale forordning, som gir generelle regler for alle tre fondene, selv om denne ikke ble ansett Schengen-relevant. Rådssekretariatet har senere notifisert Norge og de øvrige Schengen assosierte statene om vedtakelsen av forordningen om fondet for indre sikkerhet, grenser og visum og den horisontale forordningen. Både Rådet og Kommisjonen mener Norge i henhold til vår Schengen assosieringsavtale må notifisere den horisontale forordningen selv om bare deler av den er Schengen-relevant. Man må antagelig være forberedt på en nærmere tolkning av regelverket og en dialog med EU institusjonene om hvordan dette og lignende spørsmål skal løses i fremtiden.

Les hele rapporten her.