Eksportkonferansen

Gamle logen, Oslo

Sjekkes mot fremføring

 

Kjære alle sammen.

 

Sannhetens øyeblikk kommer når en bedrift skal ut i det internasjonale markedet.

 

Det er da bedriften får vite om akkurat deres produkter og tjenester, står seg i den globale konkurransen.

 

Det viser seg at eksportbedrifter som regel er langt mer produktive enn andre bedrifter.[1]

 

Med det norske kostnadsnivået norske eksportbedrifter være høyproduktive for å hevde seg i internasjonal konkurranse.

 

Kan vi ikke være de billigste, er vi helt nødt til å være de flinkeste.

 

Med andre ord; det er mye å lære av dere som sitter her i dag.

 

Dagens tema, eksportvekst med bærekraft, gir meg mye å ta tak i.

 

 

La oss starte med denne grafen. Historisk har økt verdiskaping og økt eksport gått hånd i hånd.

 

Grafen viser hvordan verdiskapingen har økt de siste ca. femti årene.

Men verdenshandelen øker i en enda raskere takt!

 

 

Globalt har eksportens andel av BNP steget særlig de siste 20 år.

 

Norge har også en stor eksport som andel av BNP, nærmere 40 prosent i dag. [2]

 

Og resultatet vi ser av dette – har vært svært oppløftende!

 

Det har vært bra for Norge:

  • med et av verdens høyeste BNP
  • høy produktivitet
  • og lav ledighet

 

Men det er enda bedre for verden generelt:

  • FNs fattigdomsmål for 2015 ble faktisk nådd sju år før fristen.[3]
  • Antallet mennesker som nå tar steget inn i middelklassen er forventet å øke til 3,2 milliarder mennesker innen 2020.[4]
  • Og ifølge FNs Human Development Report 2013, scorer samtlige land høyere på deres ”Human Development Index” enn for ti år siden. [5]

Det er grunn til å fortsatt tro på de positive effektene av økt verdenshandel.

 

Og det er grunn til å anta at den vil holde seg på et høyt nivå.

 

  • Dette handler blant annet om at vi forventer vekst i Asia og Afrika.
  • Samtidig ser vi mulighetene som nye handelsavtaler kan gi.

 

For to uker siden besøkte både Obama og den kinesiske presidenten,
Xi Jinping
, Europa.

Begge var opptatt av å forsterke handelsforbindelsene til Europa.

 

USA og EU forhandler i dag TTIP – Transatlantic Trade and Investment partnership agreement.

 

Om USA og EU lykkes, kan denne avtalen bli like viktig for de økonomiske forbindelsene over Atlanteren, som NATO er for de sikkerhetspolitiske.

 

***

 

Vi kan slå fast at økt verdenshandel har en rekke positive konsekvenser.

 

Likevel, når norske bedrifter opererer internasjonalt i dag, gjør det også at dere er eksponert for økt sosial og miljømessig risiko.

 

Og vi kan ikke underslå det faktum at det norske bedrifter produserer og selger, også kan være med på å bidra negativt til bærekraftig utvikling.

 

Mandag for en uke siden la FNs klimapanel fram sin nye rapport.

 

På samme måte som tidligere, spår de om temperaturøkninger[6] og stigende havnivå.[7]

 

Forskjellen er at forskerne nå har mye mer informasjon enn tidligere.

Bevisene er blitt mange flere og mye sterkere. [8]

 

FNs klimapanel fastslår at endringene i klimaet allerede er i gang, og at de blir sterkere for hver grad varmere klimaet blir.

 

Samtidig vektlegges håndtering av risiko.

Det gjelder risiko knyttet til matsikkerhet, tilgang på ferskvann og oversvømmelse.

 

Tiltak som gjør folk mindre sårbare, blir svært viktige, både i fattige land og i rike land som Norge.

 

  • Klima- og miljøutfordringene krever at vi har et miljøperspektiv på næringsutviklingen.

 

  • Global vekst og produksjon krever også at vi har sosiale perspektiver med oss, for at norsk næringslivs aktiviteter ikke skal bidra til menneskerettighetsbrudd eller brudd på arbeidstagerrettigheter.

 

Dette gir oss både utfordringer og muligheter!

Det meste avhenger av hvordan vi møter endringene.

 

De bedriftene som er i front i tilpasningen – de som evner å snu seg – som tar både miljøansvar og samfunnsansvar – vil også gå ut som vinnere.

 

Kunnskap vil alltid være et sentralt element.

 

At gammel kunnskap anvendes på nye områder er viktig for den nye kunnskaps- og teknologiutviklingen.

 

  • Norsk kompetanse innen materialkunnskap drev frem utviklingen på solcelleområdet.
  • Norsk aluminium forsyner bil- og flyindustrien med lettmetall som reduserer utslippene fra transportsektoren.
  • Råjern fra Eramet i Tyssedal benyttes i hver tredje vindmølle som bygges i Europa.
  • Og Borregaard produserer spesialcellulose fra biomasse som erstatter petroleumsprodukter i mange anvendelser.

 

 

Disse figurene viser porteføljesammensetningen hos GIEK, GK og Eksportkreditt Norge.

 

Det gir oss en pekepinn på hvem som er her i salen i dag.

 

Det er mange fra olje- og gassbransjen. Og mange fra det maritime feltet.

Her har Norge lenge vært en fremtredende eksportnasjon.

Og her er det store muligheter ved å bygge på eksisterende kompetanse og teknologi.


Miljøvennlig transport, er for eksempel et område der norsk maritim næring har et forsprang på de aller fleste.

 

Jeg har tro på mange mulige synergier fremover.  Havbruk er en næring som kan utvikle seg videre basert på kompetanse fra både olje- og gassnæringen, og maritim næring.

 

Offshore oppdrettsanlegg – som foreløpig kun finnes på tegnebrettet til Salmar – kan jo tenkes å være en løsning for fremtiden?

 

***

 

Blant de nominerte til Eksportprisen, som vil deles ut av Kronprins Haakon senere i dag, finnes det mange gode eksempler.

 

Her har vi eksportbedrifter som både tilpasser seg og griper de mulighetene som finnes i lys av bærekraftsutfordringene i dag.

 

  • For eksempel Jets – som lager vakuumtoaletter som reduserer vannforbruket med 8 ganger. Resultatet er stor suksess med eksport til Europa, Brasil og India.
  • Vi har Indra Navia, som har vunnet flere store kontrakter med ledende flyplasser i Europa og Asia. De er med på EU-programmet SESAR med mål å redusere miljøpåvirkningen per flygning med 10 prosent!
  • Nexans deltar i Northwind prosjektet – som bygger offshore vindmøllepark utenfor kysten av Belgia. Dette representerer vellykket overføring av Nordsjø-teknologi til fornybarbransjen.
  • Kalosjene til Swims kan kanskje også kalles en klimatilpasning?

 

Regjeringen skal også bidra til at norsk næringsliv kan hevde seg på fremtidens internasjonale marked.

 

Derfor er konkurransekraft er et av Regjeringens aller viktigste satsingsområder: 

 

Vi er først og fremst opptatt av å gi industrien stabile og gode rammebetingelser.

 

Vi følger derfor handlingsregelen og vi fører en vekstfremmende skattepolitikk. Vi har redusert både inntektskatten, eiendomsskatten og fjernet arveavgiften.

 

Når næringslivet skal tilpasse seg en bærekraftig framtid, legger vi også spesielt stor vekt på kompetanse, FoU og teknologi.

 

  • I statsbudsjettet for i år styrket vi forskningen i næringslivet ved å styrke SkatteFUNN-ordningen og Brukerstyrt innovasjonsarena. Vi utvidet også klyngeprogrammene med et nytt program – Global Centres of Expertise.

 

  • I tillegg har vi videreført Miljøteknologiordningen. Ordningen stimulerer til flere pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen miljøteknologi og dekker et svært viktig behov for risikoavlastning i den krevende fasen mot kommersialisering.[9]

 

Jeg er overbevist om at norsk næringsliv kan skape store verdier som følger av klima- og miljøutfordringene.

 

***

 

 

Den siste trenden internasjonalt er i større grad enn før å offentliggjøre hva slags påvirkning bedriften din har på miljøet – og vurderinger av hvor sårbar bedriften er overfor nye miljøendringer og reguleringer. [10]

 

Økt åpenhet om miljøkonsekvenser av driften, og hvordan miljøendringer påvirker selskapet – er nødvendig fra investorene sine synspunkt.

 

En undersøkelse gjort ved Harvard i 2011 viste at de bedriftene som la mest vekt på miljøaspekter også gjorde det best når man målte både aksjepriser og inntekter. [11]

 

***


 

Omdømmerisiko er også sentralt i dette.

 

Negativ oppmerksomhet rundt miljømessige overtramp, er ingen bedrift tjent med.

 

Og når jeg snakker om omdømmerisiko, er det også naturlig å nevne korrupsjon.

 

Korrupsjon handler også om bærekraft.

  • Korrupsjon undergraver demokrati og samfunnsbygging og vrir konkurransen.
  • I fattige land er korrupsjon en av de viktigste hindringene mot sosial og økonomisk utvikling. [12]
  • Det anslås at 120 milliarder euro er tapt på grunn av korrupsjon i EU-området de siste årene. [13]

 

De siste 15 årene har vi tatt betydelige skritt fremover. Før kunne norske selskaper utgiftsføre korrupsjon i andre land. I dag har vi et strengt regime der korrupsjon i verste fall kan gi strenge fengselsstraffer og store bøter.

 

Korrupsjon er uakseptabelt og vi opplever det som en felles utfordring med næringslivet å hindre at det skjer.

 

Regjeringen, staten som eier og eiere i sin alminnelighet, har alle i økende grad blitt oppmerksom på at dette er noe vi vil, skal og må til livs.

Det er en viktig del av vår dialog med statlige selskaper.

 

I den forbindelse vil jeg gi honnør til GIEK og deres arbeid for å hindre både korrupsjon, brudd på menneskerettigheter og å sikre at miljøhensyn er ivaretatt i deres prosjekter.

 

Jeg vet dette vil bli grundig belyst senere i dag av GIEKs egen CSR-ekspert.

 

Regjeringen legger også vekt på dette.

 

  • UD skriver nå på en stortingsmelding om menneskerettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken. Og det ble nylig avholdt et innspillsmøte med næringslivet og arbeidstakerorganisasjoner.

 

  • I samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet skal UD også utarbeide en handlingsplan for FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. [14]Målet er å bli ferdig i løpet av året.

 

  • Samfunnsansvar vil også få en viktig plass i eierskapsmeldingen som vil fremlegges for Stortinget før sommerferien.

 

***

 

For at norsk næringsliv skal kunne ruste seg for en bærekraftig fremtid vil

Regjeringen selvsagt bidra med våre virkemidler; eksportkredittordningene, BIA, skattefunn, Innovasjon Norge og miljøteknologiordningen.

 

Men det er tross alt bedriftene selv som må utvikle de nye løsningene, og som må ta dem i bruk.

 

Frem til i dag har god evne til å omstille seg, nytenkning og det å se nye forretningsmuligheter, vært en viktig årsak til at norsk næringsliv står sterkt. Det har gjort at mange norske bedrifter har lyktes i en turbulent global økonomi.

 

Dere har vært flinke til å bygge videre på etablert kompetanse og utvikle ny lønnsom næringsvirksomhet.

 

Og vi må fortsette å være i front i utviklingen.

 

Norsk bedrifter bør derfor gjøre mer av det dere alltid har gjort!

Nemlig å tenke nytt hele tiden og se etter muligheter for nye produkter og nye markeder, og drive enda bedre enn før.

 

En rekke eksempler på nytenkende bedrifter sitter her i salen i dag.

Jeg har nevnt noen av dem, men langt fra alle.

 

 

Til alle sammen: Lykke til på verdensmarkedet videre.

 

Og lykke til med resten av konferansen i dag!

 

Tusen takk for oppmerksomheten.

 

_***_

 



[1] Kilde ECon Poyry for Innovasjon Norge 2010: Eksportbedrifter var over 25 prosent mer produktive enn sammenlignbare ikke-eksportører i 2008. De hadde også høyere produktivitetsvekst. http://evalueringsportalen.no/evaluering/norske-eksportforetak-en-analyse-av-mikrodata-fra-2001-til-2008/Norske%2520eksportbedrifter_2

Masteroppgave Håvard Netteland, UiB 2012. Eksportbedrifter og lønn: https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/6136/97408917.pdf?sequence=1

[2] Små land har ofte høy andel, større land en lavere andel. Nærhet til markeder spiller også inn, med Island som unntaket som bekrefter regelen. Det er på grunn av fiskeeksporten.

[3] Millennium Development Goals fastslo at andelen av verdens befolkning som levde på USD1.25 per dag, skulle bli halvert innen 2015 fra 1990-nivå.

[4] Kilde: FNs Befolkningsframskrivninger 2010, middelalternativet - fra omkring 1,8 mrd. mennesker i 2010 til 3,2 mrd. mennesker.

[5] Det har vært en positiv utvikling når det gjelder helse, mulighet for skolegang og inntekt.

[6] på mellom 0,3 og 4,8 grader

[7] på mellom 26 og 82 centimeter

[8] antallet vitenskapelige studier om klimakonsekvenser, tilpasning og sårbarhet ble mer enn doblet fra 2005 til 2010

 

[9] Norges forskningsråd forvalter også verktøy for å stimulere næringsmulighetene innenfor miljøteknologi. Og for at nye produkter og prosesser kan bringes til markedet.

 

[10] Kilde: The Economist http://www.economist.com/news/business/21599770-companies-are-starting-open-up-about-their-environmental-risks-they-need-do-more-green

Trenden bekreftes av at Bloomberg nylig lanserte et analyseverktøy for investorer – som blant annet vurderer sårbarhet for miljøforandringer og nye reguleringer.

 

[12] Helsetjenester, tilgang til utdanning og andre grunnleggende goder blir urettferdig fordelt som resultat.

[13] En rapport som nylig ble lagt frem knyttet til korrupsjon i EU

[14] UN Guiding Principles for Business and Human Rights