En Brussel-veteran vender hjem

Noe av det som kjennetegner de som jobber i utenriksgruppa ved EU-delegasjonen er at de har en bred portefølje, og at de må holde seg oppdatert på mange ulike felt samtidig. En oppsummering av arbeidsområdene til Inge Hausken Thygesen de siste årene bekrefter dette.

– Den første perioden ved delegasjonen jobbet jeg hovedsakelig med Europarlamentet og Nordområdene. Det var to ting jeg i grunnen kjente godt fra før. Jeg hadde gleden av å følge det tett, spesielt Europaparlamentet som jeg fulgte gjennom mesteparten av den forrige mandatperioden. Det var en periode der Parlamentet var veldig aktivt og gjorde mye for å øke sin innflytelse. Sånn sett var det en spennende periode å følge arbeidet der, forteller Thygesen.

Egen Arktis-politikk i EU
I denne perioden var også Nordområdene veldig høyt på dagsorden hjemme i Norge, og dette har hele tiden vært et viktig område for Norge. Samtidig begynte også EU-systemet, både EUs utenrikstjeneste (EEAS) og Parlamentet, å se nærmere på utviklingen av en egen EU-politikk for Arktis.

– De to tingene sammen gjorde at det også var et spennende område å følge. Generelt går det an å si at vi har lyktes ganske godt i å formidle overfor EU hva våre synspunkter er, og den linjen som EU har lagt seg på har vært ganske gunstig sett med norske øyne, sier Thygesen.

Det siste året har Thygesen jobbet med helt andre ting innenfor EUs utenrikspolitikk. Han har særlig hatt glede av å jobbe med Vest-Balkan-spørsmål; Serbia, Kosovo og Bosnia-Herzegovina.

– Det har også vært en spennende periode der det har skjedd mye, både på Vest-Balkan og når det gjelder EUs forhold til Vest-Balkan – spesielt dialogen mellom Serbia og Kosovo som har vært ledet av sjefen for EUs utenrikstjeneste, Catherine Ashton. Alt i alt har jeg følelsen av at jeg har dekket veldig store deler av Norges forhold til EU og hatt en portefølje rundt det. I tillegg har jeg jobbet med ulike EØS-problemstillinger som også har vært interessante og viktige.

Ofte sammenfallende syn med EU
I de årene Thygesen fulgte prosessene i Europaparlamentet måtte han leve med en noe begrenset tilgang all den tid Norge ikke er medlemmer av EU.

– Det er klart det er en utfordring å dekke Europaparlamentet fra utsiden sånn som vi gjør – uten at man har egne parlamentarikere å forholde seg til og uten at man har en infrastruktur som de som dekker dette for medlemslandene har. Utover det så har jeg vel vært heldig med at de fleste av de områdene jeg har dekket, enten det har vært Nordområdene eller i utenrikspolitikken for øvrig, har vært områder der både Norge og EUs syn i stor grad sammenfaller, og hvor vi også har hatt relevante ting å spille inn fra norsk side. Det gjelder spesielt i Nordområdene, men også vår politikk på Vest-Balkan er av interesse for EU.

På spørsmål om hva han vil savne ved jobben ved EU-delegasjonen synes Thygesen det er vanskelig å si at det er noe han vil savne mer enn andre ting. Han vil savne alle arbeidsoppgavene, samt det å jobbe for Norges interesser overfor EU på bred front. Det er lettere å peke på en ting han ikke vil savne.

– Det jeg kanskje vil savne minst, men det er har jeg jo også sluppet det siste året, det er reisene til Strasbourg. Selve jobben forbundet med Europaparlamentet i Strasbourg var interessant, men reisevirksomheten var over tid ganske utfordrende.

Mange utskiftninger i Brussel nå
Lang fartstid i EUs hovedstad gir resultater. Nå ser Thygesen frem til å kunne benytte denne kompetansen hjemme i Utenriksdepartementet i Oslo.

– Jeg har jo vært i Brussel i nokså nøyaktig ti år, og håper at jeg gjennom de årene har opparbeidet en bred oversikt over de fleste sider av Norges forhold til EU, og hvordan EU-systemet som sådan fungerer internt. Kombinasjonen av de to tingene håper jeg at jeg kan ta med meg og jobbe videre med fra Oslo.

Han hadde heller ikke hatt noe imot å fortsette å jobbe med EU-spørsmål i Brussel. Samtidig, når han skulle velge et tidspunkt å reise hjem, så er ikke dette et dårlig tidspunkt.

– Nå er det uansett vaktskifte i Brussel, slik at det er veldig mange ting som begynner på nytt i løpet av høsten. Så sånn sett passer det i grunnen godt at man får inn nye folk nå, avslutter Thygesen.