En aktiv handelspolitikk for et aktivt næringsliv

Innlegg ved statssekretær Dilek Ayhan, Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling, 13. mars 2014

*Sjekkes mot framføring*

Kjære alle sammen!

Takk til Innovasjon Norge, NHO og Norfund for muligheten til å komme hit for å presentere handelspolitikken vår.

Og handelspolitikken vår favner bredere enn noen gang.
Det må den, for i dag gjør norsk næringsliv seg gjeldende i alle verdenshjørner.

• Norsk sjømat ligger daglig på over 30 millioner tallerkener over hele verden – fra Japan til Mexico.
• Nye markeder trår frem: I høst kunne Sjømatrådet melde om en sterk vekst i klippfiskeksporten til Afrika.
• Og norsk boreteknologi og offshorefartøyer fra småsteder i Norge kan man nå finne i det Indiske hav, i Guineabukta og langs kysten av Brasil.

Tyngdepunktet i verdensøkonomien fortsetter sin bevegelse sørover og østover.

Det samme gjør den internasjonale aktiviteten til flere bedrifter i de sterkeste næringene våre – maritim sektor, sjømat og olje og gass – som utenriksministeren var inne på.

For mange bedrifter i disse næringene har det norske markedet for lengst blitt for lite. Og blikket rettes mot områdene hvor den økonomiske veksten er størst.

Ifølge Verdensbankens ”Global Economic Prospects” forventes utviklingslandene å nå en vekst på om lag 5,3 prosent i år.
Utviklingen i Afrika sør for Sahara forventes å være like sterk.

Til sammenligning forventes veksten i Euro-sonen i 2014 å lande på 1,1 prosent.

***

Å slå fast at fremtidens utviklingspolitikk handler om både business og bistand er å slå inn åpne dører.

Tirsdag denne uken hadde vi et møte med representanter fra norsk næringsliv der vi spurte om deres internasjonale prioriteringer.

Det viste en sterk interesse for satsing på Afrika, spesielt Angola, Nigeria og Øst-Afrika, og en fortsatt sterk interesse for fremvoksende markeder i Asia og Sør-Amerika.

Fremtiden for Norges forhold til fremvoksende økonomier i Afrika,
Sør-Amerika og Asia er et konstruktivt forhold mellom fullverdige handelspartnere – ikke bare mellom giver og mottaker.

***

Det er ingen tvil om at disse fremvoksende markedene representerer store muligheter for norske bedrifter og investorer.

Og vi vil at enda flere norske bedrifter griper mulighetene som ligger i å investere i utviklingsland.

Men samtidig som det er store muligheter – så er det heller ikke risikofritt for norske bedrifter å drive business ute.

En amerikansk forfatter  sa det en gang slik:
”A ship in harbour is safe. But that is not what ships are built for.”

Slik er det også med ekspansivt norsk næringsliv.
Selv om det finnes risiko her hjemme, så ser vi at trusselbildet er annerledes i utlandet.

Det kan handle om alt fra omfattende byråkrati, tungvinte næringsreguleringer og til utfordringer knyttet til stabilitet og sikkerhet.

Et ferskt eksempel på det siste er angrepet på Statoils anlegg i In Amenas i Algerie i fjor.

Mange bedrifter jobber godt med risikohåndtering, men – som undersøkelser gjort av Næringslivets sikkerhetsråd viser  – på dette området må flere bli flinkere.

Ikke minst er dette viktig for norske bedrifter og investorer som engasjerer seg i fremvoksende markeder i Afrika, Sør-Amerika og Asia.

Om enda flere bedrifter jobber godt med dette – og deler kunnskap og kompetanse med hverandre – så står vi bedre rustet til å bidra til den raske veksten i sør.

***

Regjeringens handels- og internasjonaliseringspolitikk skal hjelpe norske bedrifter med å gripe mulighetene som veksten i sør gir.

I Sundvolden-plattformen slår regjeringen fast at den vil arbeide for en friere handel – og – ikke minst – arbeide for å øke handelen med fattige land.

Handel skaper utvikling.
Handel er en av de sterkeste drivkreftene for økonomisk vekst og bidrar til å skape arbeidsplasser og varig økonomisk velstand over hele verden.

Fra myndighetssiden skal vi legge til rette for at norsk næringsliv etablerer seg der hvor den største økonomiske veksten er og kommer.

Det handler blant annet om et godt rustet uteapparat.
Utenriksministeren har vært inne på mye av dette fra UD-siden .

Innovasjon Norge er vårt fremste virkemiddel på næringsutviklingssiden.
Innovasjon Norge bistår i dag norske bedrifter med å vurdere markedsmuligheter i 32 land, mange i fremvoksende markeder.

Den raske utviklingen i de afrikanske økonomiene gjenspeiler seg i hvor Innovasjon Norge etablerer nye kontorer.

Jens Claussen er på plass som leder av Innovasjon Norges nye kontor for Øst-Afrika i Nairobi. Han vil dere få høre mer fra senere i dag. 

Norsk sjømatråd gjør en viktig jobb for sjømatnæringen vår, og for å gjøre norsk fisk kjent verden over.

Det selges allerede mye fisk til Afrika, men dette forventes å vokse.
Det er også et stort potensial for eksport av norsk fisk for videreforedling i Afrika.

Et annet viktig virkemiddel for å etablere nye kontakter – og legge til rette for nye kontrakter – er delegasjonsreiser.

Vi som politikere har ansvar for å være med og åpne dører, der næringslivet er – i markedene der norske bedrifter har muligheter.

For eksempel reiser næringsminister Monica Mæland sammen med kronprinsparet til Vietnam og Malaysia i neste uke.

På næringsministerens program står møter med politikere, seminarer om blant annet vannkraft, eksportfinansiering og investeringsmuligheter og flere møter med norsk næringsliv i Malaysia og Vietnam.

Et hovedtema for besøkene til begge landene vil være forhandlinger om frihandelsavtaler.

Regjeringen prioriterer arbeidet med frihandelsavtaler og ser på disse som et viktig supplement til arbeidet i WTO.

Vi har i dag 25 handelsavtaler med 35 land.

Samtidig har vi flere forhandlinger som pågår:
Vi er i innspurt i forhandlingene med India, og tar sikte på å sluttføre forhandlingene så snart en ny, indisk regjering er på plass. 

Med Vietnam og Indonesia er vi godt i gang.
Første forhandlingsrunde med Malaysia finner sted rett i etterkant av besøket neste uke.

Fremover vil vi også prioriterere Thailand og oppgradering av eldre avtaler med Tyrkia og Canada.

Vi ser også med interesse på muligheter for handelssamarbeid med større regionale organisasjoner som ASEAN i Sørøst-Asia og Det østafrikanske fellesskap (East African Community) i Afrika.

Norge har betydelige interesser for tjenester, varer og investeringer knyttet til petroleumssektoren både i Nigeria og Angola.
Vi ser at det kan være interessant å inngå frihandelsavtaler med disse landene.

***

Vi må sikre at vi har virkemidler som på best mulig måte hjelper norske bedrifter å lykkes i nye og krevende markeder.

I Sundvolden-plattformen er vi klare på at vi vil gå gjennom virkemiddelapparatet for næringslivet.

I den forbindelse vil det være naturlig at vi også ser på virkemidlene for å støtte opp om næringslivet ute.

Bilaterale investeringsavtaler
Jeg var innom risiko tidligere.
Det er viktig at norske bedrifter griper mulighetene til å investere i utviklingsland – også der den politiske og økonomiske situasjonen er ustabil.

Ett virkemiddel som kan bidra til å stimulere økte investeringer er bilaterale investeringsavtaler, såkalte BITs.

I Sundvolden-erklæringen står det at regjeringen vil øke bruken av BITs der dette er hensiktsmessig.

Dette er ny norsk politikk.
Norge har ikke inngått BITs siden midten av 90-tallet.

Norge har i dag 14 slike avtaler totalt.
På verdensbasis er det inngått rundt 3000.

Vi er opptatt av at norske bedrifter som etablerer seg ute i størst mulig grad skal ha forutsigbare rammebetingelser og sikkerhet mot urimelige myndighetsinngrep.

Vi ønsker at våre investorer og deres investeringer skal ha vern på linje med investorer fra andre land.

Bilaterale investeringsavtaler vil derfor være viktig for å legge bedre til rette for norske investeringer i utviklingsland land og slik bidra til økonomisk vekst.

Vi arbeider nå med å utvikle norske posisjoner for fremtidige BITs-forhandlinger og vurderer land det vil være aktuelt å inngå avtaler med.

***

Kjære alle sammen,

Næringsministeren har en klar målsetning om at flere norske bedrifter lykkes ute, og at norske bedrifter samtidig kan fungere som en motor for verdiskaping i utviklingsland.

Det finnes allerede mange eksempler på dette.

Ta for eksempel Statoil er involvert i et enormt prosjekt for byggingen av et LNG-anlegg i Tanzania, som er planlagt dobbelt så stort som anlegget på Melkøya.

Et annet eksempel er Laboremus, et norsk IT-selskap. De åpnet sitt Kampala-kontor i fjor, i et marked det skal bli spennende å følge videre.

Og på mandag kunne vi i Dagens Næringsliv lese hvordan den norske investoren Kjetil Holta investerer i Zimbabwe gjennom Spear Capital – et sørafrikansk fondsselskap med kontorer i både Harare og Oslo.

Slike bedrifter og investorer vil vi ha flere av!

Denne regjeringen skal bidra aktivt med å legge til rette på best mulig måte. Til dette trenger vi også innspill fra dere – som har skoene på – fra bedriftene til organisasjonene.

Gjennom godt samarbeid skal vi legge best mulig til rette for et aktivt og ekspansivt norsk næringsliv.

Takk for oppmerksomheten.

_***_