En dyrekjøpt lærdom

22.juli-kommisjonen og debatten som fulgte er en tung, men viktig erfaring vi bærer med oss i arbeidet med styring og ledelse i offentlig sektor. En forvaltning med god gjennomføringskraft og der politiske vedtak følges opp med handling er viktig. Det er ikke bare viktig for å forebygge og håndtere kriser, men også for å bygge samfunnet videre.

Alexandra Bech Gjørvs ord ”Det skjer ikke en dypere erkjennelse som gjør at de ansvarlige faktisk opplever å ha ansvar” ble starten på en ny debatt om kultur og ledelse i den offentlige forvaltningen.

22.juli-kommisjonens rapport må bli med oss som mer enn oppdatering av planer og nye strategier. Vi har et ansvar for å lære. Hvordan skaper vi en kultur for handling og forbedring, en offentlig sektor som er opptatt av gjennomføring og resultater.  

Som ansvarlig statsråd for statlig forvaltning og ledelse var 22.juli-kommisjonens rapport og debatten som fulgte et viktig bakgrunnsteppe for oppstart av et program for bedre styring og ledelse. 

22.juli-kommisjonens funn og debatten etterpå avdekket mangler og utfordringer som vi også finner på andre områder enn sikkerhet og beredskap.

Svakheten
De viktigste funnene dreier seg om:

  • For svak evnen til å gjennomføre det som er bestemt.
  • Mangelfull evne til å koordinere og samhandle med andre etater.
  • Informasjons- og kommunikasjonsteknologi utnyttes ikke godt nok.
  • Ledelsen har ikke alltid tilstrekkelig evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater.

Samtidig er det viktig å merke seg at utfordringene varierer i styrke mellom sektorer og virksomheter. Det er en fare for å skjære alle over en kam, i en norsk forvaltning som i hovedsak fungerer godt og scorer bra i internasjonale undersøkelser. 

Kultur for å lykkes
Evnen til å gjennomføre det som er bestemt og oppnå resultater stiller store krav til kulturen i forvaltningen.  Vi må skape en kultur for å lykkes og tørre å feile. All endring innebærer en risiko for å gjøre feil. Alternativet er en kultur der det er viktigere å ikke gjøre feil og tryggest å ikke gjøre noe.  Samtidig må vi holde fast ved forvaltningens kjerneverdier om rettsikkerhet og likebehandling.

En slik kulturendring kommer ikke over natten. Kultur kan ikke vedtas, verken i rundskriv eller i proposisjoner. Kultur må bygges over tid, stein på stein, gjennom god ledelse og gjennom konsistent oppfølging.

Ansvar og tillit
Et viktig skritt for å få dette til er å styrke styring og ledelse i offentlig sektor. Regjeringen har startet et program for bedre styring og ledelse i forvaltningen. Lederne har en nøkkelrolle. Vi trenger tydelige ledere som utvikler virksomhetene, gjennomfører beslutninger og sammen med medarbeiderne både oppnår, etterspør og følger opp resultater.

Vi må dyrke ansvarsplassering, samhandling og tillit. Og fordrive unødvendig detaljstyring, ansvarspulverisering og silotekning. En endring som er lett å beskrive men krevende å gjennomføre.

God ledelse forutsetter tillit og handlingsrom, ikke unødvendig rapportering og kontroll. Det er derfor regjeringen har startet arbeidet med å gi offentlige etater færre mål, tydeligere mål, klare og realistiske prioriteringer og krav om hvilke resultater som skal oppnås.

Ansvarsplassering fremfor pulverisering
Lederne må få større handlingsrom til å finne gode løsninger, men må også bruke det handlingsrommet de allerede har. Vi må klargjøre hvilke forventninger vi har til ledere på ulike nivå i staten. En utvidet og systematisk lederutvikling i staten vil gi lederkompetanse som skaper trygghet i rollen.

Økt tillit og mer handlingsrom for ledere er ikke det samme som å slutte å måle, men vi må bli mindre opptatt av å detaljstyre aktiviteter og mer opptatt av å måle resultater. Som politikere har vi ansvaret for at beslutninger blir gjennomført og fulgt opp. Da må vi lage tydelige mål for ledere i offentlig sektor og sørge for at manglende måloppnåelse får konsekvenser. Hvilke aktiviteter og tiltak organisasjonen skal sette i gang for å nå resultatene og hvordan virksomheten skal organiseres for å få det til, må vi ha tillit til at ledere tar ansvaret for selv.

Samarbeid på tvers
22.juli-kommisjonens kritikk av samarbeidet på tvers i forvaltningen støttes av andre undersøkelser. Ungdom som faller utenom opplæring og arbeid krever en helhetlig politikk og samarbeid bl.a mellom utdanningssektoren og NAV. Miljø, IKT, sikkerhet og beredskap krever også tett samarbeid mellom sektorene.

Når statlige etater ikke klarer å løse oppgaver sammen går dette ut over resultatene, tjenestene og innbyggerne.  Samarbeid på tvers av fagmiljøer, departementer og styringslinjer må kontinuerlig forbedres.

En tung men viktig lærdom
Det er ikke regjeringens handlingsplaner eller Stortingets vedtak i seg selv som sikrer mer kunnskap i skolen eller mer kvalitet i helsetjenesten. Det er kombinasjonen av gode vedtak og god oppfølging etterpå som skaper resultater.