En liten rik økonomi - er det noe å bekymre seg over?

NHHs høstkonferanse

Sjekkes mot framføring

[1. Innledning]

Kjære alle sammen,

I løpet av 2008 ble 140 selskaper mer enn halvert i verdi på Oslo børs.  Hovedindeksen gikk ned med 54 prosent.

Som en liten, åpen økonomi ble også vi rammet av krisen.

Med finanskrisen falt aktiviteten i verdensøkonomien med 20 prosent, og det samme gjorde prisene på mange råvarer – deriblant prisene på aluminium som er en viktig eksportvare for Norge.

Også andre eksportbedrifter fikk føle finanskrisen gjennom sine handelspartnere i EU. To av tre varer vi eksporterer fra fastlandet går nettopp til EU.  

Norsk sjøfart ble også rammet. Med finanskrisen gikk verdenshandelen dramatisk ned, og dermed falt behovet for å frakte varene sjøveien.

Her i Norge har vi likevel vært så heldige at vi har kunnet snakke om en finansuro fremfor en finanskrise.

Når det har stormet i Europa, USA og resten av verden, har det vært lett bris her hjemme:

For det første ble det ingen krise her i Norge, fordi oljeprisen ikke gikk ned.

For det andre forstod myndighetene tidlig alvoret og la frem pakker for kommuner og næringsliv.

For seks år siden startet NHH forskningsprogrammet ”Krise, omstilling og vekst”, som skulle ta for seg norsk og internasjonal økonomi gjennom og etter finanskrisen.

Da krisen inntraff i 2008 trodde de fleste at situasjonen internasjonalt fort ville gå tilbake til en langsiktig vekstkurve etter en periode med omstilling. Slik ble det ikke.

Det som startet med at storbanken Lehman Brothers gikk konkurs i 2008, ble for mange en statsfinansiell krise og har satt spor i en hel generasjon i Europa og USA.

I begynnelsen av oktober i år nedjusterte IMF sine anslag for global vekst nok en gang.  

Dette er tredje gang i år at disse vekstanslagene nedjusteres. Andre internasjonale organisasjoner som OECD har gjort det samme. IMF beskriver samtidig den globale økonomiske veksten som ”skjør og ujevn”.

Den svake utviklingen i verdensøkonomien de siste årene viser at det tar lang tid å hente seg inn etter en finanskrise. I euroområdet er den økonomiske aktiviteten fortsatt lavere enn før finanskrisen. Samtidig som rentene er svært lave, har bankene i mange land liten kapasitet til å øke sine utlån.

Med et slikt bakgrunnsteppe er det kanskje overflødig å skulle understreke hvor viktig det er med økonomisk forskning

  • Det var økonomisk forskning som hjalp oss å ta de rette valgene gjennom og etter finanskrisen, og
  • Det er økonomisk forskning som skal hjelpe oss å ta de rette valgene i tiden som kommer.

Dette er bakgrunnen for at Nærings- og fiskeridepartementet har bidratt med én million kroner til dette programmet hvert år siden 2010.

Jeg vil gjerne også benytte muligheten til å takke NHH for at jeg fikk komme hit i dag for å snakke med dere – dagens og morgendagens eksperter på økonomi. Og jeg vil takke for det gode arbeidet dere har gjort med dette viktige forskningsprogrammet.

[2. Hoveddel]

La meg starte med å besvare spørsmålet dere har lagt frem for meg i dag:

”En liten rik økonomi – er det noe å bekymre seg for?” Svaret på det er nei – ikke her og nå.

For det slik at det går bra i Norge i dag. Og sammenlignet med verden for øvrig går det veldig bra:

  • Sysselsettingen når stadig nye høyder. Siden juli 2013 har det blitt 36.000 flere sysselsatte i Norge.
  • Fra 1998 til 2013 har eksportprisene doblet seg i verdi i forhold til importprisene, mye takket være oljeprisen.
  • Vi har den laveste arbeidsledigheten i OECD. Gjennomsnittlig ledighet i Norge de siste ti årene har vært på rundt 3,5 prosent. Til sammenligning ser vi en ledighet på 11,5 prosent i Eurosonen i dag – det tilsvarer 18 millioner arbeidsledige.
  • De siste årene har vi sett en økonomisk vekst som har vært klart høyere enn i resten av Europa. Selv om den har vært litt under det historiske snittet, har veksten vært stabil og nok til å ha full sysselsetting her til lands.  

Men vi har også noen utfordringer – både hjemme og internasjonalt:

  • For det første har vi hatt en lavere vekst i produktiviteten de siste åtte årene. Og en høy produktivitetsvekst og god omstillingsevne går hånd i hånd.
  • For det andre må vi være forberedt på at etterspørselen fra oljesektoren vil avta gradvis i årene framover,
  • For det tredje er Norge sårbare for utviklingen internasjonalt med vår åpne økonomi. Vi er avhengig av våre handelspartnere i Europa.  Det blir tydelig når vi vet at eksporten til utlandet utgjør nesten halvparten av vår BNP, og 80 prosent av det vi selger av varer og tjenester går til Europa.

La meg likevel si dette: Jeg er en fremtidsoptimist!

Hvis ikke alle går hjem og setter seg godt til rette på sofaen, så tror jeg at det ikke er grunn til bekymring.

Men vi må ta tak i utfordringene som har kommet vår vei. Og vi må satse på kunnskap, innovasjon og teknologi.

****

 [2.1 Produktivitetsutfordringen]

De siste årene har veksten i produktiviteten i norsk økonomi vært svakere enn den har vært tidligere.

Produktiviteten er sentral for velstandsveksten i landet vårt.

Produktivitetsvekst betyr rett og slett å gjøre ting litt bedre i år enn vi gjorde det i fjor. Noen bedrifter og noen bransjer er bedre på dette enn andre.

Selv om denne utviklingen ikke er et særnorsk fenomen, og noe av den svake veksten må sees i sammenheng med konjunkturene, kan dette bremse veksten i økonomien vår om utviklingen fortsetter.

Et sentralt mål for denne regjeringen er derfor å få opp veksten i produktiviteten.

Dette skal vi gjøre gjennom:

  • Vekstfremmende skatteletter – som vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide og investere.
  • Gi et løft til kunnskap, forskning og innovasjon, og
  • Vi skal satse på samferdsel.

Dette ser man tydelig spor av i statsbudsjettet for 2015, som vi la frem for nøyaktig to uker siden.

I løpet av det året vi har sittet i regjering har vi tatt en rekke grep:

Vi har senket skattene – og det har vi gjort fordi næringslivet trenger det. Fordi vi må ha et skattenivå som er mer harmonisert med land vi konkurrerer med.

Vi har fjernet arveavgiften, som jeg vet har vært en bekymring for mange familieeide bedrifter, og

Vi har redusert formuesskatten fra 1 prosent til 0,75 prosent i det nye budsjettet. Utenlandske eiere i Norge slipper denne skatten, mens norske eiere må betale. Det gir norske bedrifter en konkurranseulempe. Særlig bedrifter med lite kapital og bedrifter i oppstartsfasen har blitt rammet hardt av denne skatten.

Slik kan vi ikke ha det.

La meg gi dere et eksempel hvorfor dette er viktig:

Under valgkampen var en delegasjon stortingskandidater på reise til Odda, og hadde møte med et smelteverk der.

Disse stortingskandidatene merket seg at de for første gang på rundturen sin, møtte bedriftsledere som ikke nevnte formuesskatt med ett ord.
Det hadde de nemlig gjort alle andre steder.

Svaret de fikk da de spurte om hvorfor ikke bedriften ville fjerne formuesskatten, var at: ”Vi er eid fra Frankrike, så våre eiere betaler ikke formuesskatt.

Norske eiere betaler høyere skatt enn det utenlandske eiere gjør. Dette er en konkurranseulempe! Det trenger vi ikke.

Regjeringen har videre satt ned en egen Produktivitetskommisjon som skal legge frem sin første rapport i februar 2015.

Jeg gleder meg til å høre referat fra mine medarbeidere fra Jørn Rattsøs presentasjon av kommisjonen senere i dag. Dessverre har jeg ikke anledning til å være her selv.  

[2.2 Omstilling fra en oljebasert økonomi til en kunnskapsbasert økonomi]

Så er det sånn at norsk næringsliv trenger flere ben å stå på enn oljen.

  • I sommer var oljeprisen nesten oppe i 115 dollar fatet. I midten av oktober var den nede på under 83 dollar fatet. Dette er det laveste nivået siden høsten 2010.
  • Alle analysemiljøer og bedriftene anslår at oljeinvesteringene skal kraftig ned til neste år.

Men, som sjefsøkonomene selv sier: ”Oljeinvesteringene er langsiktige i sin natur, og oljeprisfallet har en begrenset kortsiktig effekt”. Det er med andre ord ingen grunn til panikk helt ennå.

Norsk olje- og gasseksport har vært vår viktigste vaksine mot urolighetene ute.

Derfor skal vi sette stor pris på petroleumsnæringen vår, og sørge for at Norge også i lang tid fremover har en betydelig olje- og gassnæring.

Oljen har gitt Norge en gullalder. Og det er utvinningsteknologien som er grunnlaget for denne gullalderen. Samtidig er dette kunnskap vi skal leve av når oljen tar slutt.

Fremtiden ligger i våre hoderog på havbunnen utenfor norskekysten.

Flere utviklingstrekk tilsier at vi ikke kan forvente like høy vekst i petroleumssektoren i årene fremover som det vi har sett de siste tiårene.

Vi har gode forutsetninger for at vi skal klare å omstille oss fra en oljedrevet økonomi til en grønnere, mer kunnskapsdrevet økonomi.

For selv om Norge i hovedsak produserer og eksporterer råvarer, kreves det stadig mer kunnskap og høyteknologiske løsninger for å utvinne og produsere disse råvarene.

For å klare å være konkurransedyktige på dette området har vi blant annet fått en subsea-industri og en maritim næring i verdenstoppen.

Og det finnes mange gode eksempler på omstillingsdyktige bedrifter her i landet. La meg trekke frem to eksempler:

  • Oppdrettsselskapet Salmar benyttet seg av offshoreteknologi, da de utviklet en helt ny konstruksjon som gjør at man kan drive lakseoppdrett lenger ut på havet og på mer værharde steder enn i dag.

Her har vi en bedrift som har utviklet ny teknologi ved å bygge på kunnskapen fra en annen næring.   

  • Et annet godt eksempel som jeg gjerne vil trekke frem er Borregaard, som jeg besøkte i mai sammen med Erna.

Det som opprinnelig var er cellulosefabrikk i Sarpsborg har i dag blitt et demonstrasjonsanlegg for ny teknologi. Det utvikles metoder for å utnytte stadig mer av treverket, ofte i konkurranse med petroleumsbaserte produkter.

Ved å utnytte sin kunnskap om fornybart biologisk råstoff gjør Borregaard treindustrien globalt konkurransedyktig. På samme tid utvikler de nye produkter som kan selges i nye markeder.

[2.3 Regjeringen satser på næringsrettet forskning]

Slike eksempler på innovasjon og omstilling som Salmar og Borregaard har vist oss, vil denne regjeringen se mer av.

Min ambisjon er at Norge skal være et av Europas mest innovative land. Det er vi ikke i dag, skal vi tro internasjonale rangeringer.

Norge scorer dessverre midt på treet når det kommer til innovasjon, og vi ligger bak de andre nordiske landene.

Men – ifølge nyere undersøkelser fra SSBs er det en høyere andel norske foretak som rapporterer om innovasjonsaktivitet, når man ser på innovasjon og FoU hver for seg. Ulike måter å utforme disse undersøkelsene på, vil påvirke svarene.

Ser man på EUs rangeringer vil innovasjonsaktiviteten for Norge bedres, men vi ligger fortsatt et stykke etter de beste landene. 

Dette er bakgrunnen for at vi har satser stort på næringsrettet forskning i forslaget til statsbudsjett for 2015: 

  • Regjeringen styrker Forskningsrådets BIA-program med 70 millioner kroner.

 Dette programmet finansierer prosjekter som skal gi høy verdiskapning for bedriftene selv og for samfunnet.

Det er bedriftene som har best forskningskvalitet, innovasjonsgrad og verdiskapningspotensial, som vinner frem i konkurransen om pengestøtte fra Forskningsrådet program.

  • Regjeringen styrker den såkalte Skattefunnordningen som gir skattelette til neste år på 120 millioner kroner.

Ordningen innebærer at alle norske bedrifter med forsknings- og utviklingsprosjekter kan søke om skattefradrag.

Med høyere beløpsgrenser vil flere forskningsprosjekter bli gjennomført.

  • Regjeringen styrker Innovasjon Norges Miljøteknologiordning med 50 millioner kroner ekstra.

Ordningen støtter miljøvennlig teknologi som skal testes ut gjennom pilot- og demonstrasjonsanlegg.

Borregaard er en av bedriftene som har fått støtte fra denne ordningen.

  • Regjeringen styrker etablerertilskuddsordningen under Innovasjon Norge med 110 millioner kroner.

Vi ønsker å gi større muligheter for gründere, derfor styrker vi denne ordningen som bidrar til enda bedre bistand til nyetablerere.

Felles for de næringsrettede forskningsprogrammene regjeringen nå styrker er:

  • at det er bedriftene selv som har regien på forsknings- og utviklingsarbeidet, og
  • at regjeringen styrker programmene og ordningene som vi vet virker.

Det skal bli lettere å drive bedrift. Og det skal bli mer lønnsomt å være bedriftseier. Derfor forenkler og forbedrer vi næringslivets rammevilkår.

****

 [2.4 Vi styrker de miljøvennlige løsningene]

Statens bidrag til forskning og innovasjon skal ha en fremtidsrettet og miljø- og klimavennlig slagside.

Det finnes store forretningsmessige muligheter for klima- og miljøvennlig teknologi.

Borregaard er et eksempel på det.

Et annet er Hydros aluminiumsverk på Karmøy, som nylig fikk 1,5 milliarder kroner til å bygge et topp moderne pilotanlegg. Hydro selv beskriver anlegget som ”verdens mest energi- og miljøeffektive produksjonslinje for aluminium”.

Det finnes dessuten mye kunnskap og teknologikompetanse i olje- og gassnæringen som kan overføres til andre næringer.

I fremtiden ser vi kanskje at juristene, økonomene, ingeniørene og teknologene som i dag jobber i oljebransjen, finner andre arbeidsplasser i en fornybar avfallsbransje.

****

 [2.5 Konkurranse fra utlandet ]

Det er dyrt å drive bedrift i Norge. Og vi må bare erkjenne at Norge vil fortsette å være et høykostland.

Ser vi på lønnskostnadene i industrien så er vi 55 prosent dyrere enn våre nærmeste handelspartnere i EU.

I global sammenheng er forskjellene enda større. Verftsindustrien er i direkte konkurranse med Sør-Korea. I denne bransjen sitter Norge på unik kunnskap og lange tradisjoner.

Men lønningene i Norge er tre ganger høyere enn i Sør-Korea. Likevel er norsk industri konkurransedyktig. Hvordan har det seg?

 Vi er både effektive og leverer god kvalitet.

Og dette er regjeringen opptatt av. Når vi ikke kan konkurrere på timelønn, så skal vi konkurrere på kunnskap og teknologi.

For at næringslivet skal være best mulig rustet for konkurransen fra utlandet, må politikerne legge til rette for best mulige rammevilkår for næringslivet:

  • Som jeg allerede har nevnt gjør vi dette ved å fjerne skatter og avgifter, og ved å tilgodese næringsrettet forskning i statsbudsjettet.
  • Vi satser på kompetanse og kunnskap. Utviklingen går i retning av at næringslivet blir mer spesialisert med høyere kompetansekrav.

Vi må derfor starte allerede i grunnskolen – og prioritere kunnskap gjennom hele skoleløpet. Derfor har regjeringen satt i gang et realfagsløft. Og derfor har vi satt i gang et løft for etter- og videreutdanning av lærere.

  • Og vi satser på samferdsel. For uansett hvor jeg kommer i landet, så er infrastruktur en utfordring.

Næringslivet må få frem sine varer og tjenester raskt, enkelt og billig.

Som min kollega, fiskeriministeren sier: ”Det er ingen som har det så travelt som en død laks”.

***

[2.6 Enklere å drive bedrift i Norge]

Et av denne regjeringens hovedprosjekter er forenkling. Det skal bli enklere å drive bedrift i Norge.

Tiden skal brukes på verdiskapning, og ikke på å fylle ut skjemaer.

I 2011 brukte norsk næringsliv 60 milliarder kroner på å etterkomme myndighetspålagte lover og regler. Regjeringen har satt seg som mål at disse kostnadene skal reduseres med 15 milliarder kroner innen utløpet av 2017.

Vi nærmer oss halvveis i dette arbeidet.

Samtidig foreslår regjeringen som en fast ordning å redusere byråkratiet tilsvarende 0,5 prosent på driftspostene i staten hvert eneste år. I 2015 tilsvarer det 1,4 milliarder kroner.

Videre jobbes det med å digitalisere forvaltningen.

Det skal være mulig å stifte og avvikle selskaper elektronisk via Altinn, og hele prosessen fra bokføring, rapportering, årsregnskap, selvangivelse og likning skal digitaliseres og bli ett helhetlig system.

Og like viktig er det at næringslivet bare skal behøve å rapportere samme informasjon én gang til det offentlige.

Altinn har økt konkurransekraften for norsk næringsliv, og har bidratt til at Norge ligger langt fremme internasjonalt når det gjelder elektronisk rapportering.

Faktisk ligger vi så langt fremme med denne tjenesten at vi har fått kritikk fra OECD. I vår fikk vi tilsnakk fra organisasjonen fordi Altinn ikke hadde filialer i de største byene. Dette er kanskje viktig i en papirbasert virkelighet, men ikke i den digitale verden vi nå beveger oss i på Altinn.

Siden opprettelsen i 2003 har tjenesten spart næringslivet og resten av samfunnet for 10-15 milliarder kroner i administrative kostnader. Og en ny undersøkelse viser at næringslivet har svært høy tillit til denne tjenesten.

95 prosent mener løsningen er trygg å bruke. Det er en fremgang på 9 prosentpoeng fra i fjor, og den høyeste tillitserklæringen fra næringslivet til Altinn noensinne.

Et annet grep vi har tatt for å gjøre det enklere å drive bedrift i Norge er at vi oppretter et nytt Regelråd i løpet av 2015.

I Sverige var regelråd et av hovedtiltakene for å nå målsettingen om 25 prosent reduksjon i administrative kostnader for svensk næringsliv. 

Rådet skal være uavhengig og det skal fungere som et veiledende organ som skal hindre nye, unødige byrder for næringslivet.

***

 [2.7 Regjeringens arbeid med konkurransekraft]

 En sterk internasjonal konkurranse gjør at kravene til konkurransekraft og omstilling her hjemme blir større.

Når jeg snakker om konkurransekraft mener jeg summen av hvor godt vi bruker ressursene våre i dag, og hvor tilpasningsdyktig og nyskapende vi er.

Som næringsminister har jeg det overordnede ansvaret for regjeringens satsing på dette området. 

Nærings- og fiskeridepartementet jobber kontinuerlig med å løfte landets konkurransekraft. Dette er nødvendig for å sikre fremtidig verdiskapning og finansiering av velferdstjenestene.

Det handler om å sikre rammebetingelsene for næringslivet,

Det handler om å satse på innovasjon, kunnskap og teknologiutvikling,

Det handler om et velfungerende arbeidsmarked, og

Det handler om å gjøre hverdagen enklere for næringslivet.

God omstillingsevne er en av mekanismene som gjør at det går godt med norsk økonomi. Evne til omstilling betyr at ressurser flyttes til mer produktiv bruk. 

Omstilling handler om endring i etablert virksomhet, og om å akseptere at eksisterende virksomheter forsvinner.

Bare 31 prosent av foretakene som ble etablert i Norge i 2006 var fortsatt aktive i 2011. Til gjengjeld hadde foretakene som overlevde samlet sett nesten fem ganger så mange sysselsatte.  

Regjeringen er ikke særlig begeistret for å gå inn med redningspakker til solnedgangsbedrifter. Vi tror ikke at spesialbehandling gagner noen på lang sikt.

En bedrift må leve av overskudd, ikke tilskudd. Når markedet går i mot, kan ikke lenger staten hjelpe.

Da er det godt å se eksempler på omstillingsdyktige bedrifter som Kleven Verft, som nylig flyttet deler av produksjonen fra Polen og hjem til Ulsteinvik.

Etter å ha investert 100 millioner kroner i en ny produksjonshall, er det nå roboter som står for sveisingen, som tidligere ble gjort manuelt i Polen. Robotene kan gjøre sveisearbeidet mellom ti og tyve ganger raskere enn ved manuell sveising.

[3. Avslutning]

Kjære alle sammen,

 La meg oppsummere noen av hovedpoengene mine i dag:

 Vi er nødt til å se fremover – ikke bakover.

  • Det vil komme en dag hvor oljen tar slutt – og det skal vi være forberedt på ved å omstille oss fra en oljebasert økonomi til en kunnskapsbasert økonomi.
  • Men vi skal ikke glemme at kunnskap allerede er den viktigste ressursen vi har, både når vi høster av oljeressursene og når vi utvikler nye produkter og prosesser.
  • Vi må få opp produktiviteten i alle deler av økonomien. Der håper jeg Jørn Rattsø har noen gode innspill senere i dag.
  • Og vi må bli mer innovative og satse videre på næringsrettet forskning. Ved å styrke de miljøvennlige løsningene, beveger vi oss sakte men sikkert over til et lavutslippssamfunn.

Norge kan ikke leve av at vi har penger i banken. Et konkurransekraftig næringsliv må gjenskapes hver dag.

Jeg startet i dag med å si at jeg er en fremtidsoptimist. Grunnen til at jeg ser lyst på fremtiden er at vi allerede har de kloke hodene.

  • Gjennom fire tiår har Norge tatt posisjonen som det stedet i verden hvor vi har best kunnskap og teknologi på olje- og gassutvinning på havbunnen. Dette er kunnskap som i fremtiden kan videreføres til andre næringer.

I følge forskerne kan det være mineralressurser på havbunnen i norsk økonomisk sone verdt potensielt tusen milliarder kroner. Når vi nå går i gang med å kartlegge disse verdiene, vil oljeteknologien komme godt med.

  • Sist men ikke minst har vi dyktige økonomer som gjennom sine analyser og gode formidlingsevne bidrar til at vi tar de rette beslutningene i den videre økonomiske politikken vår.
  • En av disse økonomene – professor og politiker Victor Norman – vil fortelle dere mer om hvordan en krise kan møtes med omstilling og gi grunnlag for ny vekst allerede nå.

 Tusen takk for oppmerksomheten.