En ny vår for klyngeprogrammet!

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Innlegg av statssekretær Dilek Ayhan på Norwegian Cluster Manager Forum, Oslo, 19. mars 2014

*Sjekkes mot fremføring*

Kjære alle sammen!

Tusen takk for invitasjonen hit.

Når vi nå har kommet til det tredje årlige Norwegian Cluster Manager Forum, så kan vi trygt slå fast at det har blitt en årlig tradisjon.

Det er veldig bra.
Akkurat som at det er fornuftig å utvikle klynger for kunnskaps- og kompetanseoverføring – så er det fornuftig å lage en klynge av klyngene – slik dette forumet er.

Dere som koordinerer arbeidet i klyngene våre, står overfor mange av de samme utfordringene og har helt sikkert mye å lære av hverandre.

***

Arbeidet dere gjør spiller en viktig rolle i å ruste Norge bedre i møte med utfordringene som ligger foran oss.

Det å spå fremtiden er ingen enkel øvelse.

Den amerikanske konsulenten Denis Waitley har sagt det slik:
”Expect the best, plan for the worst, and prepare to be surprised.”

Heldigvis vet vi noe om det som ligger foran oss.
Som at:

• Klima- og miljøutfordringene krever at vi har et miljøperspektiv på all relevant næringsutvikling.

• Den globale etterspørselen etter energi og produkter vil øke.

• Tyngdepunktet i verdensøkonomien forskyver seg sørover og østover.

• Verdens befolkning vil fortsette å øke, og vi i Vesten blir eldre.

• Den teknologiske utviklingen vil fortsette å gå raskere og raskere, og flere tar i bruk ny teknologi raskere enn før.

• De tradisjonelle industrielle maktene og de etablerte innovasjonssentrene utfordres stadig av de nye vekstlandene. Konkurransen om de beste hodene er tøff.


På kortere sikt er den store utfordringen å spå hvilken vei de økonomiske pilene vil peke for norsk økonomi fremover – men også her er det noen ting vi vet:

Vi har en kostnadsutfordring, både i oljesektoren og annen industri.

Nylig kunne vi høre sentralbanksjefens årstale.

Han sier blant annet;
• at det vil bli behov for omstilling når aktiviteten i oljenæringen en dag faller.
• at næringslivet da må søke nye markeder, og at konkurransen blir hard.
• Og at det norske kostnadsnivået kan gjøre omstillingene ekstra krevende.

Høye kostnader må håndteres av alle landets bedrifter.

***

Regjeringen er derfor opptatt av å legge til rette for at næringslivet i Norge, til lands og til vanns, kan bygge muskler for å hevde seg i den internasjonale konkurranse.

Dette har vi lært mye om i den dialogen vi har hatt med norsk næringsliv om norsk produktivitet og konkurransekraft.

Å forstå næringslivets hverdag, utfordringer og grunnlag for suksess er en forutsetning for å utforme en næringspolitikk som fremmer norsk konkurransekraft. Dette er en av regjeringens hovedmålsettinger.

I regjeringsplattformen og det første statsbudsjettet har vi derfor tatt de første skritt i retningen av å skape et mer konkurransedyktig Norge.

***

De første viktige grepene har vi tatt i skatte- og avgiftspolitikken.
• Vi har fjernet arveavgiften;
• vi har redusert formueskatten;
• og vi har redusert inntektsskatten.

Den andre viktige delen handler om å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor. Vi arbeider hardt for å redusere næringslivets utgifter i forbindelse med rapportering og skjemautfylling.

Og for det tredje, og kanskje viktigst for norsk konkurransekraft, har vi økt ambisjonsnivået når det gjelder kunnskap og kompetanse.

Som Erna Solberg sier det: Kunnskap er den nye oljen!
Det er det vi må leve av i fremtiden.

Regjeringen har blant annet styrket de samlede bevilgningene til forskning med 320 millioner kroner.

Og det er investert 300 millioner kroner mer til etterutdanning av lærere. Godt kunnskapsgrunnlag hos lærere– gir kunnskapsrike arbeidstagere – og styrker næringslivet på sikt.

***

Men la meg også nevne noen av de konkrete virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet.

Norsk industri tok for seg næringsrettet forskning som et eget tema i sin Konjunkturrapport nylig.

Det viser seg at kun en femtedel av offentlige forskningsmidler går til næringsrettet FoU. Det er ikke spesielt høyt i forhold til andre land.

Dessuten har bevilgningene til næringsrettet FoU vokst mindre enn andre FoU-bevilgninger over tid i Norge.

Dette tar vi nå tak i:

• Vi har tilført programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) 80 millioner kroner mer en ordningen hadde i fjor. Ordningen finansierer prosjekter som skal gi høy verdiskaping for bedrifter og samfunn, gjennom å drive forskningsbasert innovasjon med et internasjonalt perspektiv.

• Vi har også styrket Skattefunn-ordningen betydelig.
Dette er – som mange av dere vet – en skattefradragsordning som legger til rette for forsknings- og utviklingsprosjekter for alle næringer og selskapsformer.

• Og vi styrker tilgangen på tidligfasekapital.
Ved at vi nå har opprettet to nye såkornfond for IKT og energi, skaper vi enda bedre forutsetninger for å hjelpe bedrifter med vekstpotensial forbi det mange kaller ”dødens dal”.

Utformingen av innovasjonspolitikken er et kontinuerlig arbeid.
Av litt mer langsiktige løp er vi nå i gang med å gå gjennom virkemiddelapparatet for innovasjon.

Målet er å videreutvikle Innovasjon Norge og de virkemidlene som har høyest innovasjonseffekt.

***

Et eksempel på et virkemiddel som vi har fått gode tilbakemeldinger om er jo nettopp klyngeprogrammet.

Vi har i dag sterke klyngemiljøer som konkurrerer i det globale markedet og som har en verdensledende rolle på sine felt.

I løpet av mine første fem måneder som statssekretær har jeg hatt glede av å besøke flere av de ulike klyngeprosjektene:

Spennet er stort fra den maritime klyngen på Møre – hvor jeg var innom sammen med næringsministeren i fjor høst – og til Arena-prosjektet Designarena i Bergen – hvor jeg var på besøk på et veldig bra arrangement tidligere denne måneden. I morgen skal jeg til Kongsberg.

Som driftige nav lykkes klyngene med å gjøre samarbeid, kunnskapsutveksling og innovasjon enklere for medlemsbedriftene.

Resultatene ser vi.
Bedriftene i klyngene blir mer aktive, og deler og bruker hverandres kunnskap. De får frem nye produkter og tjenester, som skaper gode resultater på bunnlinjen.

Når vi greier å konsentrere kreftene – så styrkes også konkurransekraften.
Sterke og globalt synlige klynger vil være viktig for etablering av nye arbeidsplasser og bedrifter i Norge fremover.

Nå ser vi at større internasjonale selskaper – som Rolls-Royce og Vard – legger sentrale innovasjonsaktiviteter til Norge og norske klyngemiljøer.

Dette gjør de til tross for kostnadsnivået.
For her finner de kompetanse – og her finner de mange steder stor innovasjonsaktivitet fra før.

En slik sterk posisjon kommer ikke av seg selv.
Det krever at det fortsatt jobbes grundig og systematisk i klyngene våre.

***

Fra myndighetssiden skal vi bidra med vårt:
Vi er godt i gang med etableringen av et nytt klyngeprogram.

Programmet skal bygge på de to eksisterende klyngeprogrammene  Norwegian Centers of Expertise (NCE) og Arena.

Og for de av klyngene som er i den øverste divisjonen, legger vi nå lista enda høyere:
Global Centres of Expertise blir klyngenes Champions League – et nivå for klyngene med globale ambisjoner og posisjoner.

Det nye programmet skal:
• gi et mer differensiert tilbud til ulike typer klynger.
• ha bedre lærings- og utviklingsprosesser og ha fokus på strategisk viktige formål.
• gi sterkere samspill mellom de ulike nivåene i programmet.
• ha en forsterket internasjonal orientering.
• og bedre samarbeid med forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Videre skal det etableres tre nye tjenestemoduler for alle tre klyngenivåene. Disse tjenestene skal styrke samarbeid om kunnskapsutvikling, innovasjon og klynge-til-klyngesamarbeid.

Dette vil gi et forbedret programtilbud som vil være bedre tilpasset de enkelte næringsklyngenes behov og utviklingspotensial.

Det er et absolutt krav at prosjektene er godt forankret i næringslivet, og at det er næringsaktørene som sitter i førersetet. Dette sikrer en fornuftig prioritering i klyngeprosjektene.

***

For å få det nye klyngeprogrammet på plass, har vi i statsbudsjett for i år styrket bevilgningene til programmet med 30 mill. kroner – 20 mill fra NFD og rundt 10 fra KMD.

Program for klyngeutvikling ble kunngjort gjennom en åpen utlysning for alle tre nivåene i begynnelsen av januar i år.

Det har vært stor interesse så langt – på alle tre nivåer.
Søkerne ble i første omgang bedt om å sende inn kortfattede prosjektskisser.

Samlet har det kommet inn 51 skisser:
33 har søkt om status som Arena-prosjekter.
10 har søkt om NCE-status,
og 8 har søkt om GCE-status.

Søknadsskissene har god geografisk spredning og kommer fra et vidt spekter av bransjer – alt fra bionæringer, energi, maritim og IKT til helse/medisin, kreative næringer; materialteknologi/industri og mange flere.

Skissene viser også at klyngeprosjektene har ulike formål:
Noen har fokus på å utvikle innovasjonssamarbeid mens andre prioriterer å kople seg opp med nye partnere for å utforske nye muligheter.
Dette er veldig bra!

Et nyoppnevnt programråd, bestående av representanter for de tre eierinstitusjonene (Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA) og fem eksterne medlemmer, skal ta den endelige beslutningen om klyngeprosjekter som skal utnevnes til Arena-, NCE-, og GCE-klynger.

Rådets beslutning skal utelukkende baseres på objektive faglige vurderinger.

Det tas sikte på at hele prosessen skal være ferdig i midten av juli i år.


***

Kjære alle sammen,

Jeg er veldig glad for at det er så stor interesse for klyngeprogrammet.
GCE har vært etterspurt en stund – og vi forventet interesse for dette.
Men vi ser også stor interesse på Arena- og NCE-nivåene.

At så mange søker gjør at det blir sterk konkurranse om å nå opp. Konkurranse skjerper. Men det gjør også samarbeid.

Stor interesse for klyngeprogrammet tyder på at næringslivet ser behov for å jobbe sammen i nettverk og skape utvikling sammen med andre.
Dette lover veldig godt for framtidens norske næringsliv!

Denne regjeringen vil jobbe målrettet for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft.

Det arbeidet favner bredt – og handler om alt fra vekstfremmende skattelettelser, satsing på forenkling, samferdsel og utdanning til mer målrettet arbeid for mer forskning og innovasjon.

I dette arbeidet har også klyngeprogrammet og dere i klyngene våre en sentral posisjon. Når de sterkeste miljøene vi har går sammen styrker vi konkurransekraften.

Vi trenger at dere lykkes. Om dere lykkes i den globale konkurransen – så kommer også Norge til å lykkes.

Til slutt vil jeg oppfordre dere til å bruke dagen til å knytte kontakter, dele erfaringer og lære av hverandre.
Lykke til!

Takk for oppmerksomheten.

_***_