Energirikekonferansen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Haugesund 6.august 2014

”sjekkes mot fremføring”   

  • Fylkesordfører, stortingsrepresentanter, kraftbransje og industri: Takk for applaus. Takk for at dere har kommet hit til Haugesund og Energirike-konferansen. Jeg er også selv svært glad for å være her i dag.
  • La meg få innlede med å berømme arrangøren. Etter en rekordvarm sommer, der sikkert de fleste har prøvd å strekke ferien så langt som mulig, har dere allikevel klart å samle store deler av norsk kraftbransje og viktige industriaktører her i Haugesund. Det er imponerende!
  • Hensikten er å diskutere nasjonale og internasjonale problemstillinger innen energi, sysselsetting, verdiskaping og miljø.
  • Dette skjer på dagen, og på kvelden kan man kose seg med god musikk på Sildajazzen. Dette mener jeg er en god tradisjon. Årets festival åpner som kjent i kveld, og det er bare å glede seg.
  • Jeg er imidlertid ikke kommet hit for å snakke om jazz, selv om jeg syns det er en god ide å kombinere konferanse og kultur, for det hadde vært å tråkke inn på området til min kollega i Kulturdepartementet – noe jeg prøver å unngå.
  • Selv om Vestlandet ofte blir forbundet med petroleum og fisk, er det ikke det som er mitt hovedanliggende i dag. Det jeg skal snakke om er nærmere bestemt fornybar energi og verdiskaping.
     
  • Kort oppsummert: Norge har store energiressurser og svært god tilgang på fornybar energi. Vi er rett og slett i en situasjon de fleste land kan misunne oss.
  • Regjeringen er opptatt av at disse ressursene forvaltes til det beste for samfunnet slik at de legger grunnlag også for fremtidig velferd og verdiskaping.
  • For de av dere som ikke kjenner meg, kommer jeg fra Telemark – et av de tradisjonelle vannkraft- og industrifylkene i landet. Før jeg ble politiker har jeg også yrkesbakgrunnen min fra nettopp industrien.
  • Olje- og energiminister Tord Lien kunne ikke komme selv i dag, men ettersom han opprinnelig er historiker, la meg komme med en liten historisk betraktning. Han sender forresten sine beste hilsener til dere alle.
  • Det var i Telemark industripioneren Sam Eyde så potensialet i fossefallene, og sikret rettigheter for vannkraftutbygging i 1890-årene.
     
  • Det var også i Telemark at treforedlingsbedriften Laugstol Bruk begynte å selge overskuddskraften sin til vanlige husholdninger. Dette var i 1885, og Norge fikk dermed sine første private strømkunder.
  • Resten er som de sier, historie, og vi fikk en eventyrlig industrivekst med selskaper som blant andre Norsk Hydro og Elkem.
  • Utviklingen av norsk industri og velferd ville blitt betydelig vanskeligere uten tilgang på disse ressursene. Det er en påstand jeg tror svært få vil bestride.

Kraftregionen Vestlandet

  • Telemark er kjent for sin vannkraft og sin industrisuksess, men det er så visst også Vestlandet og området vi befinner oss nå.
  • Dette er et kjerneområde for kraftintensiv industri og for fornybar kraftproduksjon. Uten fare for å trå altfor langt inn på området til et tidligere nevnt departement: Her er det virkelig kraftkultur!
  • Tilgjengeligheten på vannkraft har vært helt sentralt for etablering av viktig industri på mange steder i Norge, og særlig her på Vestlandet.
  • Dette illustrerer den nære sammenhengen mellom tilgang på energi på den ene siden, og næringsutvikling og verdiskaping på den andre siden.
  • Dette var sant for hundre år siden. Det er sant i dag, og jeg er sikker på at det er sant også hundre år fram i tid.
  • Jeg er derfor veldig glad for at denne konferansen diskuterer nettopp dette helhetlige bildet, og ser de store sammenhengene.
  • Vi må ikke ta for gitt den industribyggingen og veksten som norsk vannkraft har lagt grunnlaget for.
  • Suksessen skyldes det gode samspillet mellom naturressurser, innovasjon og høy kompetanse. Dersom vi forvalter ressursene riktig, vil de fortsette å skape verdier for samfunnet i hundre nye år – minst!
  • Samtidig er det ingen tvil om at vi også ta hensyn til miljø og klima. Klimatrusselen er der og FNs klimapanel er krystallklare i sine konklusjoner: Vi kutte utslippene. Vi jobbe mot lavutslippssamfunnet.
  • Norge er i en veldig god posisjon. Vi har 99 prosent fornybar strømproduksjon og over 60 prosent av vår samlede energibruk kommer fra fornybare kilder.
  • Selvsagt kan vi også bli bedre, og selv om utfordringen er formidabel, har jeg god tro på at vi skal fortsette å lykkes med å få ned utslippene.
  • I den sammenheng er teknologiutvikling en helt sentral del av løsningen på klimautfordringen, og svært viktig på veien mot lavutslippssamfunnet.

 

  • Når vår energimix i utgangspunktet er så ren sammenlignet med andre land, vil hver prosent økning i fornybarandel koste mer, men likevel være viktig.

 

  • Gjennom investeringer i teknologi kan industrien øke sin lønnsomhet, og samtidig bidra til redusert energibruk og lavere utslipp av klimagasser.  

 

  • Jeg kunne nevnt flere gode eksempler på det viktige arbeidet som gjøres. Jeg har blant annet fått med meg at smelteverket Tizir i Tyssedal jobber med et prosjekt som har ambisjoner om å redusere utslippene med 90 prosent.
  • La meg få utdype et annet konkret eksempel – og det er arbeidet som gjøres på Hydro Karmøy.

Hydro Karmøy og Enova

  • Enova besluttet i juni å tildele 1,5 milliarder kroner i investeringsstøtte til Hydros pilotanlegg på Karmøy.
  • Teknologien som skal testes i prosjektet skal bidra til at fremtidens aluminiumsproduksjon blir både mer energieffektiv og mer klimavennlig.
  • Administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad, uttalte for anledningen at denne teknologien kan representere et kvantesprang for verdens aluminiumsproduksjon.
  • Dette er gode nyheter og definitivt en vinn-vinn situasjon for industrien, for arbeidsplasser og for klima.
  • Enova har også bidratt i den tidligere fasen med utviklingen av Hydros nye teknologi gjennom støtte til prosjektet da det var under testing i mindre skala ved Hydros forskningssenter i Årdal.

 

  • Dette viser at det er attraktivt å investere i teknologiutvikling i Norge, og at Enova er et viktig virkemiddel som kan bidra til å dreie investeringer i en energieffektiv og klimavennlig retning.

 

  • Enova er en av spydspissene våre for å fremme energi- og klimateknologi.

 

  • Målet er å bidra til en reduksjon av klimagassutslipp, og bygge opp under utvikling av nye, energieffektive løsninger. Det er som et ledd i denne satsingen at Enova kan gi støtte til fullskala produksjonslinjer i industrien.

 

  • En nasjonal satsing på klimateknologi er dessuten en helt sentral del av klimaforliket. Deler av avkastningen fra fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging ble øremerket til satsing på ny energi- og klimateknologi i industrien gjennom Enova.

 

  • Gjennom klimaforliket skulle fondet trappes opp til 50 milliarder kroner innen 2016.

 

  • I Sundvolden-erklæringen sa vi at vi skulle øke avkastningen fra fondet. Dette har vi fulgt opp. I mai varslet vi gjennom revidert nasjonalbudsjett at fondet skal økes utover ambisjonene i klimaforliket.

 

  • Vi trapper opp fondet til over 62 milliarder kroner i 2016. Dette vil gi en årlig avkastning på 2 milliarder kroner.

 

  • Olje- og energidepartementets styring av Enova skjer på et overordnet nivå gjennom en fireårig avtale. Det er opp til Enova å utforme programmer, prioritere mellom områder og tildele støtte til prosjekter.

 

  • Forutsigbarhet og langsiktighet er spesielt viktig for industri med store og langsiktige investeringer. Prosjekter tar ofte lang tid fra de blir besluttet til ferdigstilt. Slik ordningen med Enova og fondet er utformet har man en langsiktig og stabil finansieringskilde for energi- og klimatiltak.

 

  • En viktig suksessfaktor for Enovas virksomhet er nettopp denne langsiktigheten i mål og finansiering.

 

  • Enova opplever stor interesse på energi- og klimateknologiområdet, og det kan komme en rekke gode prosjekter i årene framover.

 

  • Det er helt nødvendig å utvikle nye teknologiske løsninger som gir reduserte utslipp av klimagasser. Enova bidrar sammen med industrien til å realisere teknologier som vil bidra til mer effektiv energibruk og reduserte utslipp i mange år framover.

 

Fornybar energi

  • Det var litt om Enova og Hydros planer på Karmøy. Jeg snakket innledningsvis om Norges fordeler med stor tilgang på ren fornybar energi.

 

  • Vi kan likevel ikke tillate oss å hvile på laurbærene. Regjeringen har også store ambisjoner for videre utbygging av fornybar energi. Både stor og liten vannkraft samt vindkraft må bidra dersom vi skal nå fornybarmålene våre.

 

  • Da er det selvfølgelig gledelig at mange aktører ønsker å starte opp ny produksjon. Det fører til mange konsesjonssøknader, og nettopp derfor er også saksbehandlingskapasiteten styrket både hos NVE og i OED.

 

  • Vi jobber også med å se på andre metoder for å få ned saksbehandlingstiden.

 

  • Sammen jobber vi hardt for å finne de beste prosjektene gjennom konsesjonsbehandlingen.

 

Nettutvikling

  • Én ting er selvfølgelig å produsere strøm. Den skal også transporteres. Strømmen skal fram til de som trenger den. Hele tiden. 24 timer i døgnet. 7 dager i uka. Regjeringen prioriterer derfor sikker forsyning i alle landsdeler.

 

  • Selv om mange tar det for gitt, kommer dessverre ikke strømmen av seg selv. Strøm sendes dessuten i liten grad trådløst. Bygging av nettinfrastruktur skaper engasjement. Det må vi forholde oss til – både med lokale og nasjonale øyne.
  • Avbrudd i strømforsyningen kan få alvorlige konsekvenser for et samfunn som er totalt avhengig av strøm. Enten det er til sykehus, mobiltelefoner, elbiler eller faktisk bensinpumper. Vi trenger strøm til det meste.

 

  • Forsyningssikkerhet er et resultat av god planlegging, store investeringer og hardt arbeid over lang tid.

 

  • Det meste av dagens strømnett ble bygget på 1950-tallet og frem til 80-tallet. Investeringene som ble gjort den gang har gitt grobunn for verdiskaping og velferd i hele landet.

 

  • I den sammenheng har statsråd Tord Lien gjentatte ganger motsagt de som hevder landet er ferdig bygget. Vi er nødt til å fortsette arbeidet med å sikre en god og solid infrastruktur.

 

  • Dette er ikke en jobb som er avsluttet. For at strømnettet skal sikre verdiskaping og velferd også i fremtiden må utbyggingene gjøres i tide.

 

  • Derfor planlegges og gjennomføres det nå betydelige investeringer i nett og infrastruktur for å møte framtidens utfordringer – både når det gjelder økt forbruk og innfasing av mer fornybar energi.

 

  • Statnett planlegger å investere mellom 50 og 70 milliarder kroner i sentralnettet de neste ti årene. Vi har derfor styrket egenkapitalen til Statnett. Det planlegges dessuten tilsvarende investeringer i underliggende nett.

 

  • Nettet er i hovedsak brukerfinansiert gjennom den nettleien vi betaler, og jeg er opptatt av at brukerne ikke betaler mer enn det som er nødvendig. Det er derfor viktig at det er de riktige investeringene som gjøres, og at tiltak gjennomføres på en kostnadseffektiv måte.

 

Reiten-rapporten

  • I begynnelsen av mai mottok som kjent departementet Reiten-utvalgets rapport om organisering av strømnettet. Dette var interessant lesing og ekspertgruppen drøftet der samfunnets mål og forventninger til strømnettet.

 

  • Det er et stort behov for investeringer. Samtidig kommer det en rekke nye krav til nettselskapene, for eksempel innføringen av AMS. Det er viktig at bransjen er best mulig rustet for dette.

 

  • Ekspertgruppen har kommet med en rekke anbefalinger som de mener vil bidra til en mer rasjonell nettstruktur, bedre investeringer og økt nøytralitet i sektoren.

 

  • Vi i Regjeringen er opptatt av at strømnettet er organisert og at det drives på en god og effektiv måte slik at fremtidens utfordringer møtes på en best mulig måte. 

 

  • Mitt førsteinntrykk er at anbefalingene i rapporten virker veloverveide, og viser en fornuftig retning for videre utvikling av nettvirksomheten. Ut fra de første reaksjonene fra bransjen virker det også som om de fleste er enig i hovedlinjene i rapporten.

 

  • Rapporten ble sendt ut på en bred høring, med frist til 1. oktober. Dette gir alle interesserte tilstrekkelig med tid til å uttale seg i dette viktige spørsmålet.

 

Avslutning

  • Det er på tide å runde av og oppsummere dagens innlegg.

 

  • Handlingsrommet for kraftbransjen og kraftintensiv industri er stabilt og forutsigbart.

 

  • Regjeringen skal fortsette med å legge til rette for fornybar energi gjennom tre hovedvirkemidler: elsertifikatene, konsesjonsbehandlingen og nettutvikling. Vi har også Enova som en spydspiss innen energi- og klimateknologi.

 

  • Dette er en regjering som er svært opptatt av verdiskaping og konkurranseevne. Det er viktig å minne om at det verken bygges turbiner eller demninger i OED, men vi skal bidra så godt vi kan med tilrettelegging.

 

  • Det er bransjen som selv må ta ansvaret for fremtidig suksess. Vårt bidrag er gjennom stabile virkemidler og rammevilkår.

 

  • Jeg vil gjerne avslutte med å si noen ord om energimeldingen som regjeringen planlegger å legge frem i løpet av 2015.

 

  • Det har gått 15 år siden det sist ble lagt fram en helhetlig stortingsmelding om energipolitikken. Siden den gang har det skjedd store endringer.

 

  • Energimarkedene nasjonalt og internasjonalt har gjennomgått store forandringer. Dette har stor betydning for norsk energisektor.

 

  • Vi har nye og andre utfordringer både når det gjelder forsyningssikkerhet, verdiskaping og miljø.

 

  • Vindkraft og fortsatt vannkraftutbygging skaper debatt mange steder i landet. Samtidig ser vi at kravene til en sikker kraftforsyning øker, ikke minst som følge av en stadig større elavhengighet i samfunnet.

 

  • For meg er det viktig å få lagt fram en melding om den helhetlige energipolitikken i lys av de store endringene som skjer.

 

  • Jeg er også svært glad for at nettopp denne konferansen ser helhetlig på spørsmål om energi, klima og verdiskaping. Det er det ikke alle som gjør.

 

  • La meg nevne et eksempel: Ønsker vi mer fornybar energiproduksjon, må vi også tolerere at det bygges nødvendig infrastruktur i form av kraftledninger.

 

  • Tusen takk for oppmerksomheten!