Tale til Enovakonferansen 2015

Politisk rådgiver Elnar Holmens tale til Enovakonferansen i Trondheim 27. januar 2015.

Sjekkes mot fremføring

God morgen. Mitt navn er Elnar Holmen. Jeg er ikke ny olje- og energiminister, men jeg er politisk rådgiver for Tord Lien. Det har seg dessverre sånn at statsråden har blitt syk i løpet av natten. For øvrig hans første sykedag siden regjeringsskiftet.

Det er veldig synd, for jeg vet han hadde gledet seg til å snakke her i dag. Dette er et tema som statsråden er veldig opptatt av og som opptar mye av hans tid, og jeg skal gjøre mitt beste som stand in på kort varsel.

I likhet med statsråden er jeg fra den nordlige landsdelen, og noe vi fellestrekk med oss, er at vi begge er opptatt av forsyningssikkerhet.

Og i Norge har vi heldigvis god forsyningssikkerhet – selv om vi i blant blir utfordret av en og annen storm på Vestlandet – eller røft vær der jeg kommer fra.Vi er i en posisjon de fleste kan misunne oss.  

Vannkraften vår sikrer klimavennlig og rimelig elektrisitetsproduksjon. Men når det er lave kraftpriser og høy fyllingsgrad er det lett å glemme at vi kan være sårbare for tørre og kalde år.

Forsyningssikkerhet kommer nemlig ikke av seg selv. Det krever kontinuerlig oppmerksomhet og langsiktig planlegging. Rett og slett hardt arbeid fra mange involverte parter.

Eller som statsråden skrev i en julekronikk: For at stjerna i toppen av treet skal skinne, og for at svoren på ribba skal bli god og sprø – kreves det faktisk et energisystem som fungerer. Til enhver tid.

Enovakonferansen er en av årets viktigste konferanser, og en sentral møteplass for alle som er opptatt av energi- og klimaspørsmål. Og ikke minst teknologiutvikling!

Abraham Lincoln var en politiker som sa mye klokt. Han sa en gang at det beste med fremtiden, er at den kommer en dag av gangen.

Langsiktighet og tålmodighet er helt sentralt i spørsmål om energi og klima. Alle fremskritt kan ikke være revolusjonerende og banebrytende.

Vi må også jobbe for de små framskrittene – selv om det ikke alltid er førstesidestoff i media.

La meg få innlede med noen refleksjoner om den norske energi- og klimadebatten.

Dette mener vi bør være selve rammen for energidebatten i en større sammenheng: Nemlig en verden som trenger store mengder energi nå og i framtida. Og som samtidig må løse klimautfordringen.

Jeg er i grunn ganske forundret over de i debatten som ser disse som separate problemstillinger. Effektiv energipolitikk er en forutsetning for en effektiv klimapolitikk.

Skal vi lykkes må myndighetene mobilisere industrien for å jobbe med denne doble utfordringen. Vi må ha en industriell tilnærming i klimapolitikken. Det må være rammen for debatten. Vi må ha to tanker i hodet – samtidig.

Vi skal legge fram en energimelding våren 2016. Det er mange år siden sist det ble lagt fram en energimelding. Siden har det skjedd store endringer på energiområdet. Det er opplagt at energipolitikken har beveget seg videre siden 1999. Dette gjelder ikke minst i Europa.

Meldingen må ta innover seg at energimarkedene er i endring – og at store endringer fortsatt kan skje framover. For regjeringen er det viktig å ha et langsiktig og helhetlig perspektiv på de utfordringer som møter oss, både når det gjelder forsyingssikkerhet, miljø og verdiskapning.

Det er derfor også naturlig å legge fram energimeldingen etter at Grønn skattekommisjon har avlevert sin innstilling – som skal skje innen utgangen av 2015.

Det jeg kan si med sikkerhet er at Enova kommer til å spille en viktig rolle framover, og det er naturlig at vi også omtaler arbeidet til Enova i meldingen.

Enova

Når man blir invitert til fest vil jeg gjerne få gi honnør til verten.

Vi vil derfor takke Enova – ikke bare for invitasjonen, men for god dialog, et godt samarbeid – og ikke minst den imponerende jobben dere gjør!

Dere gjør det kort sagt enklere å ta bærekraftige valg!

Gjennom målrettede programmer og tett samarbeid med næringslivet er Enova en pådriver for energiomlegging og teknologiutvikling. Resultatet er reduserte klimautslipp og økt forsyningssikkerhet.

Siden oppstarten har Enova gitt mer enn 15 milliarder kroner til ulike prosjekter. De totale investeringene som støtten utløser er over 50 milliarder kroner.

 Totalt er om lag 7000 prosjekter støttet av Enova. Disse prosjektene har spart eller produsert omtrent samme energimengde som 2 millioner biler bruker i løpet av ett år.

Jobben til Enova er å forvalte disse midlene slik at vi får mest mulig forsyningssikkerhet og klima igjen for pengene. Dette er en langsiktig satsing med stabile og forutsigbare rammevilkår.

Regjeringen verdsetter dette arbeidet. Vi tilfører derfor Klima- og energifondet 9,25 milliarder kroner i 2014, 2015 og 2016. Dette er 12, 75 milliarder mer enn klimaforliket tilsier.

Dette fondet, sammen med påslag på nettariffen, er en viktig inntektskilde for Enovas virksomhet. Totalt er det snakk om mye penger!

Enova har også fått nye midler og nye oppgaver. Vi er nå i ferd med å signere et tillegg til avtalen med Enova som tar inn de nye oppgavene.

Transport

Fornybar varme, industri og bygg har vært, og skal fortsatt være en betydelig del av Enovas virksomhet.

Nå skal Enova sin ekspertise og finansielle muskler også komme transportsektoren til gode, ettersom de overtar oppgavene som tidligere lå i Transnova.

Med inkluderingen av transportsektoren vil Enovas virksomhet berøre sektorer som til sammen står for over 90 prosent av samlede klimagassutslipp og energibruk i Norge. (!)

Transportsektoren står i dag alene for en tredjedel av Norges samlede utslipp av klimagasser. Med riktige grep er potensialet stort for å redusere utslippene.

Elektrifisering av bilparken er nettopp et slikt grep. Enova vil i den sammenheng få i oppdrag å utarbeide en nasjonal ladestrategi for elbiler.

Enova er nå åpen for transportsøknader. Jeg er sikker på at de vil arbeide hardt for å bli en pådriver i arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra denne sektoren.

Transportsektoren er i en omstillingsfase og Enova er godt rustet til å bidra til en miljøvennlig utvikling.

Viktigheten av dette arbeidet kan ikke overvurderes! Det er flere foredragsholdere som i dag kommer inn på transport, og det blir spennende å høre hva dere har å si.

ENØK

Denne måneden gikk også starten for Enovatilskuddet – en rettighetsbasert ordning for enøk-tiltak i private husholdninger. 

Også her er målet å gjøre det enklere å ta miljøvennlige valg. Det skal rett og slett være lønnsomt å gjennomføre tiltak som reduserer energibruken og dermed også utslippene.

Ordningen skal dessuten være lite byråkratisk og enkel å forholde seg til. Du skal nå slippe å søke før du investerer. Du registrerer kvitteringene på nett i etterkant– og får pengene tilbake. Enkelt og greit.

Enovatilskuddet innebærer en rekke forskjellige tiltak. Enten det er til å sette opp solcellepanel på taket – eller om det er til å bytte ut olje- eller parafinkaminer.

Selvsagt er det fortsatt folk selv som må ta de positive valgene for å redusere sin energibruk og sine klimagassutslipp, men Enovatilskuddet vil definitivt bidra med en dytt i riktig retning.

Teknologi og forskning

Det var litt om et par konkrete områder – nemlig transport og private husholdninger.

På et mer overordnet nivå er det ingen tvil om at teknologiutvikling er en forutsetning for å møte klimautfordringen – og på veien mot lavutslippssamfunnet.

Smarte løsninger kan på en klimavennlig måte bidra til vekst, velstand og velvære. Jeg har troen på at det er mulig å kombinere konkurransekraft med klimavennlige løsninger. Det ene utelukker ikke det andre.

Potensialet som ligger i ny energiteknologi er stort, men mye av dette kan være vanskelig å realisere. Veien fra idé til marked kan være lang og mangel på kapital setter ofte en stopper for gode ideer.

Næringslivet og industrien er selvsagt den viktigste driveren for teknologiutvikling. Det er der de mange gode ideene og prosjektene oppstår.

Vi skulle gjerne vedtatt en rekke teknologiske framskritt i departementet, men det er ikke helt slik det fungerer.   Myndighetenes rolle er å støtte der vi kan, og dermed bidra til realisering. Det gjør vi på flere måter.

Regjeringen har store ambisjoner når det gjelder forskning og utvikling. Samtidig med statsbudsjettet i fjor haust la vi fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Dette er et historisk løft for forskning i Norge – med tre overordnede mål: Å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og å utvikle fremragende fagmiljøer. Energi- og klimaforskning er en sentral del av langtidsplanen.

Her spiller også Energi21 en sentral rolle. Det er vår nasjonale strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og ikke minst kommersialisering av klimavennlig energiteknologi.

Her peker forskningsmiljøene, industrien og forvaltningen sammen på hvilke områder som bør prioriteres i energiforskningen.

Både Energi21 og flere andre har pekt på forskningssentrene for miljøvennlig energi – FME-ene – som et viktig ledd i dette arbeidet.

Gjennom disse sentrene har vi etablert et tett og langsiktig samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv. Dette er ”forskningslandslagene” våre på energiområdet.

Forskningsrådet har i den forbindelse nettopp lyst ut nye forskningssentre for miljøvennlig energi. Her vil jeg oppfordre industrien til å delta aktivt fra første stund!

Gode virkemidler for teknologiutvikling er enkeltvis ikke nok. Hvis gode ideer skal bli virkelighet, må også hele systemet fungere godt sammen.

Derfor er jeg glad for at virkemiddelapparatet – ”virkemiddelkameratene” – jobber sammen og utfyller hverandre.

Med klimaforliket fra 2012 fikk Enova oppdraget med nasjonal satsing på energi- og klimateknologi generelt og i industrien spesielt.

Det er gledelig at Enova opplever god tilgang på spennende prosjekter på disse områdene, og at de har kunnet støttet mer enn forventet. Det er en stor vilje til innovasjon i markedet.

Det er selvsagt slik at et prosjekt til slutt må kunne fly av seg selv. Introduksjon av nye teknologier i en bedrift er ikke lett, men kan utvilsomt gi store gevinster. Et eksempel er Oslo Lufthavn Gardermoen. De prøver nå ut ny teknologi med støtte fra Enova i forbindelse med utvidelsen av nytt terminalbygg.

Det går ut på at snøen som fjernes fra rullebanene vinterstid nå skal lagres, og smeltevannet nyttiggjøres til frikjøling av terminalbyggene gjennom hele året.

Løsningen er ikke tidligere utprøvd i Norge, og potensialet for å ta den i bruk til kjøling av bygg i både inn- og utland er betydelig.

Jeg kunne sikkert nevnt mange flere eksempler, men jeg er trygg på at vi får høre om mange andre spennende prosjekter i løpet av konferansen.

Avslutning

Det er på tide å gå inn for landing, og overlate ordet til dagens vert.

Langsiktighet har vært en gjennomgangstråd i innlegget mitt.

Det er framtiden dette i bunn og grunn handler om: Hvordan vi skal få til de beste energi- og klimaløsningene på veien mot lavutslippssamfunnet.

I den forbindelse stilte NHOs årskonferanse spørsmålet om hvordan vil vi leve i 2050? Det skal også diskuteres senere i dag.

Jeg skal ikke spå for mye, men jeg er sikker på at vi vil fortsatt trenge masse energi, samtidig som vi må ta bærekraftige valg. Vi vil bo tettere, og annerledes. Et energisystem der transport, bygg og infrastruktur samspiller vil være sentralt.

Et annet nøkkelord i dag har vært samarbeid. Det er ingen tvil om at de gode løsningene ligger i en vekselvirkning mellom næringslivet og myndighetene. Og det er nettopp her Enova spiller sin rolle.

Jeg har skrytt mye av dere i dag, men jeg gir meg ikke helt.

  For rett før jul lanserte dere et digitalt læringsverktøy til bruk i skolen. Det heter ”energiutfordringen” og gir elevene grunnleggende kunnskap om energi, energibruk og dagens utfordringer i klimaspørsmål. Alt formidlet på en spennende måte.

Siden da har to hundre norske barneskoler tatt verktøyet i bruk.

Å sette spørsmål om energi og klima på timeplanen til dagens unge. Det er virkelig å tenke på fremtiden!

Jeg oppfordrer alle her i dag til å gjøre det samme - og utvikle teknologi som gjør at vi kan ta miljøvennlige valg.

Det er en energiutfordring for oss alle.

  Tusen takk for oppmerksomheten!