Et budsjett for effektiv ressursbruk, høyere produktivitet og en bedre hverdag

– I budsjettet for 2015 løser vi viktige oppgaver i dag og ruster Norge for framtiden. Budsjettet har en tydelig profil. Regjeringen legger til rette for fortsatt vekst i norsk økonomi, slik at det kan skapes nye arbeidsplasser. Vi styrker de viktigste velferdsområdene, og vi gjør offentlig sektor mer effektiv, sier finansminister Siv Jensen.

Veksten i den norske fastlandsøkonomien anslås til rundt 2 prosent både i år og neste år. Det er på linje med resultatet for fjoråret, men litt lavere enn gjennom­snittet for de siste fire tiårene. Aktiviteten i norsk økonomi trekkes ned av svak utvikling i etterspørselen fra husholdninger og oljevirksomheten. Veksten i sysselsettingen holder seg imidlertid godt oppe, og ledigheten ventes å holde seg lav.

– Omslaget i etterspørselen fra oljenæringen vil stille vår evne til omstilling på prøve. Norsk økonomi må være best mulig forberedt. Vi må styrke vekstevnen i økonomien og legge til rette for at veksten i produktiviteten igjen kan gå opp, sier finansminister Siv Jensen.

Den offentlige pengebruken skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Regjeringens foreslår å øke bruken av oljepenger med 17 milliarder kroner i 2015, til 164 milliarder kroner. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien øker bruken av oljepenger med ½ prosentenhet. Det er om lag samme økning som Regjeringen la opp til for 2014 i tilleggsproposisjonen fra i fjor høst. Bruken av oljepenger svarer til 3,0 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, opp fra 2,8 prosent i 2014.

– Vårt budsjettforslag er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Samtidig prioriterer vi viktige områder for å møte framtidige utfordringer, sier finansminister Siv Jensen.

Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Regjeringen innfører derfor en reform for avbyråkratisering og effektivisering i 2015 som skal gi insentiver til mer effektiv drift. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene vil frigjøre ressurser til prioriterte formål.

Vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser
– Regjeringen fortsetter arbeidet for et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare, investere og opptre miljøvennlig. En slik skattepolitikk vil ha gode virkninger på verdiskaping og inntekt over tid, sier finansminister Siv Jensen.

Forslaget til budsjett for 2015 innebærer nye lettelser i skatter og avgifter på knapt 8,3 milliarder kroner påløpt og 6,9 milliarder kroner bokført. Formuesskatten trappes videre ned, og brede grupper får lettelser i inntektsskatten. Minstefradraget øker for lønn, trygd og pensjon. Trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt går ned. Færre vil betale toppskatt siden innslagspunktet økes. Regjeringen fullfører også utfasingen av skatteklasse 2. Det gir bedre arbeidsinsentiver og bidrar til integrering og økt likestilling.

Regjeringen foreslår i tillegg omlegging og kutt i mange avgifter. Merverdiavgiften forenkles og gjøres mer nøytral. Blant annet foreslås en ordning som nøytraliserer merverdiavgift for statsforvaltningen slik at private aktører skal kunne konkurrere på likere vilkår om å løse oppgaver for fellesskapet. Som en forenkling heves omsetningsgrensen for å betale merverdiavgift.

Bilavgiftene blir lavere, færre og enklere. Avgiften for å omregistrere kjøretøy, vektårsavgiften for tyngre kjøretøy og engangs­avgiften for motorsykler og snøscootere reduseres. Årsavgiften fjernes for campingvogner. Regjeringen vil foreta en helhetlig vurdering av bilavgiftene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015.

Satsinger
– Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for framtiden. I vårt budsjettforslag for 2015 prioriterer Regjeringen samferdsel, politi og sikkerhet, helse, kunnskap og eldreomsorg, sier finansminister Siv Jensen.

  • Landet bygges ved et kraftig løft for samferdsel. Samferdsels­departementets budsjett går opp med om lag 5 milliarder kroner fra Saldert budsjett 2014 til knapt 55 milliarder kroner i 2015. I tillegg økes kapitalen i infrastrukturfondet med 40 milliarder kroner.

  • Helseområdet styrkes betydelig. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i aktiviteten i sykehusene på 2,15 prosent inkludert fritt behandlings­valg. Det statlige barnevernet foreslås styrket med 150 millioner kroner i 2015. Budsjettet gir også grunnlag for at sykehusene og kommunene kan bedre tilbudet for personer med rusproblemer og psykiske lidelser.

  • Satsingen på Norge som kunnskapsnasjon fortsetter. Satsingen på videreutdanning for lærere utvides slik at 5 050 lærere neste år vil få tilbud. Det foreslås midler til nye rekrutteringsstillinger innenfor helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning. Studiefinansieringen styrkes, og det legges til rette for bygging av om lag 1500 nye studentboliger i 2015. Bevilgningene til barnehagene øker. Investeringsrammen i ordningen for rentekompen­sa­sjon for skole- og svømmeanlegg utvides med 3 milliarder kroner.

  • Hverdagen trygges og beredskapen styrkes ved økte midler til justissektoren. Det legges opp til at flere nyutdannede fra Politi­høg­skolen kan få jobb i politiet, bevilgninger til flere påtalejurister og til nye stillinger i domstolene. Soningskapasiteten utvides. Det foreslås 1,9 milliarder kroner til å bygge Nødnett og 0,5 milliarder kroner til å anskaffe nye redningshelikoptre.

  • Kommunene gis mulighet til å tilby flere og bedre tjenester. Realveksten i kommunenes samlede inntekter i 2015 er 6,2 milliarder kroner, regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Det er høyere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2015, og det meste gis i form av frie inntekter. En mer effektiv ressursbruk i kommuner og fylkeskommuner vil kunne styrke tjenestetilbudet ut over det inntektsveksten gir rom for.

  • Forsterker klimaforliket. Klimafondet øker med 9,25 milliarder kroner fra 2014. Økt fondskapital betyr økt avkastning. Økt avkastning gjør at bedrifter og forbrukere kan ta del i det grønne skiftet. Mer penger kan nå finne veien til effektive klimatiltak. Økt avkastning fra Klimafondet til Energifondet under Enova er på 202 millioner kroner i 2015.

  • Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Regjeringen forslår en rekke tiltak for å styrke vårt sosiale sikkerhetsnett slik at flere kan inkluderes i samfunnet. Regjeringen foreslår en moderasjonsordning slik at familier med samlet inntekt under 405 000 kroner får lavere barnehagepriser. Vi styrker samtidig ordningen med gratis kjernetid i barnehagene for å forberede barna på skolestart og forbedre norskkunnskapene for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Vi foreslår 300 millioner kroner til Brukerstyrt Personlig Assistent. Det foreslås også å bevilge 84 millioner kroner for å øke grunnstipendet til de med dårligst økonomi.

 ___________________________________________________

 

Her finner du mer informasjon om statsbudsjettet 2015:


Dokumentene:

_____

_____


Pressemeldinger:


Faktaark:

_____

_____

For mer informasjon, blant annet stikkordsliste, fylkesoversikt og alle budsjettdokumentene, se www.statsbudsjettet.no

_____