Et budsjett for verdiskaping og en bedre hverdag

- I budsjettet for 2014 tok Regjeringen de første skrittene for å dreie norsk økonomi og det norske samfunnet i en ny og bedre retning. I revidert budsjett holder vi fast ved denne kursen, sier finans­minister Siv Jensen.

- I budsjettet for 2014 tok Regjeringen de første skrittene for å dreie norsk økonomi og det norske samfunnet i en ny og bedre retning.  I revidert budsjett holder vi fast ved denne kursen, sier finans­minister Siv Jensen.

For i år og neste år anslås det nå en vekst i verdiskapingen i fastlands­økonomien på rundt 2 prosent. Dette er på linje med veksten i fjor, men litt lavere enn det Regjeringen la til grunn for 2014 i tilleggsproposisjonen i fjor høst. Sysselsettingen anslås likevel å vokse moderat videre. Arbeidsledigheten ventes å holde seg på et nivå under gjennomsnittet for de siste 25 årene.

- Den økonomiske utviklingen tilsier ikke at det er behov for større justeringer nå, sier finansminister Siv Jensen, men det er fortsatt helt sentralt hvordan oljepengene brukes. Skal vi opprettholde veksten i økonomien er det nødvendig å legge mer vekt på produktivitet og på tilbudssiden i økonomien. Regjeringens politikk om å satse mer på investeringer og kunnskap videreføres og styrkes.

Revisjonen av budsjettet
Regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk og holder orden i økonomien. I Revidert nasjonalbudsjett anslås bruken av oljepenger i 2014 til 140,9 milliarder kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det er 1,9 milliarder kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Den viktigste årsaken til budsjettsvekkelsen er at skatte- og avgiftsinntektene har utviklet seg svakere enn ventet. Overgang til kjøp av elbiler og andre biler med lave utslipp og lave avgifter trekker inntektene fra bilavgifter noe ned.

Bruken av oljepenger i 2014 anslås å svare til 2,8 prosent av kapitalen i Statens pensjons­fond utland.

Lavere utgifter under blant annet folketrygden bidrar til å redusere underskuddet. Regjeringen har samtidig funnet det riktig å øke utgiftene på noen særskilte områder.

Regjeringen foreslår 420 millioner kroner til den sivile delen av transporten av kjemiske våpen i Syria og økt bistand til blant annet Sør-Sudan, Syria og Ukraina. Samlede utgifter til bistand holdes uendret, i hovedsak på grunn av reduserte anslag for asylankomster til Norge.

Regjeringen ønsker å øke den årlige avkastningen fra klimafondet betydelig og foreslår et kapitalinnskudd på 4,25 milliarder kroner. Med opptrappingsplanen Regjeringen foreslår vil kapitalen i fondet være 12,75 milliarder kroner høyere i 2016 enn forutsatt i Klimaforliket.

Videre foreslår Regjeringen 100 millioner kroner i økt tilskudd til utleie­boliger i 2014. Dette vil gi rom for å gi tilskudd til mellom 400 og 450 flere utleieboliger.

Regjeringen styrker arbeidet med sikkerhet og beredskap og foreslår 100 millioner kroner til flere tiltak. Dette inkluderer 40 millioner kroner til sikkerhet i regjeringskvartalet, 12 millioner kroner til anskaffelsen av redningshelikoptere, og en rekke andre sikkerhetstiltak.

Det er større behov for oppryddings- og sikringstiltak etter flommen på Østlandet i 2013 enn tidligere anslått. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til NVEs flomarbeid med 50 millioner kroner.

Regjeringen vil øke lærernes formelle kompetanse. Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til videreutdanning for lærere og skoleledere.

Regjeringen vil øke innsatsen for returer av personer uten lovlig opphold og kriminelle. Regjeringen foreslår nå 17,5 millioner kroner til formålet, som bidrar til å øke måltallet fra 6 700 til 7 100 returer. 

Det er uavklart om og eventuelt når datalagringsbestemmelsene Stortinget har vedtatt, kan tre i kraft. Regjeringen foreslår derfor å trekke inn bevilgninger på til sammen 116 millioner kroner til ikrafttredelse av bestemmelsene.

Mer fleksibel taxfree-ordning og båtmotoravgift fjernes
- Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. I tråd med dette foreslår vi kun mindre endringer i skatte- og avgifts­reglene. Blant forslagene er fjerning av båtmotoravgiften og mer fleksible kvoter i taxfree-ordningen for alkohol og tobakk, sier finansminister Siv Jensen.

Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift må endres fordi EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har vedtatt nye retnings­linjer for regionalstøtte. Retningslinjene gjelder fra 1. juli 2014 til 31. desember 2020. Det pågår fortsatt en prosess i EU som kan få betydning for hvordan retningslinjene skal tolkes. Regjeringen arbeider for at innstrammingene i ordningene skal bli så begrensede som mulig. Når innholdet i den ordningen som kan godkjennes av ESA er mer avklart, vil Regjeringen legge fram en egen proposisjon med forslag til vedtak om arbeidsgiveravgiften og tilhørende kompensasjonstiltak. Avklaringen i ESA vil trolig skje i løpet av de to siste ukene av mai.