Historisk arkiv

Europeiske forskningsorganisasjoner møtes i Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Anders Aalbu, EU-delegasjonen

Norges deltakelse i EU-relatert samarbeid innenfor forskning og innovasjon kommer godt til syne på vår hjemmebane denne uken. I Oslo og Bergen er det møter i viktige europeiske organisasjoner der Norge spiller en aktiv rolle.

Møtene i Norge er et eksempel på at også Norge bidrar til gjennomføring av aktiviteter som igjen skal bidra til å styrke den grunnleggende forskningen i Europa og øke innovasjonstakten i Europa. 

Norge har det siste året hatt formannskapet i den europeiske innovasjonsorganisasjonen EUREKA, som støtter tverrnasjonale, markedsnære forsknings- og innovasjonsprosjekter der næringsliv, forskningsinstitutter og universiteter deltar. Formannskapet avsluttes med et stort møte i Bergen 18. – 20. juni. Internasjonal direktør i Norges forskningsråd, Kristin Danielsen, kan se tilbake på et hektisk og spennende år der Norge har ledet prosessene som gir EUREKA retning i tiden fremover.

– Vi har generelt forsøkt å legge oss på en linje med et ujålete og nøkternt formannskap, og med inkluderende prosesser. Det har de andre landene gitt oss positive tilbakemeldinger på, sier Danielsen.

Nytt strategisk veikart
Et hovedresultat under det norske formannskapet er det nye strategiske veikartet for EUREKA fram mot 2020. Det skal vedtas på møtet denne uken. I tillegg skal det inngås en avtale med Sør-Afrika som dermed blir det tredje landet utenfor Europa som blir assosiert medlem av EUREKA. Danielsen forteller at Norge har høstet anerkjennelse fra de andre medlemslandene for disse prosessene.

– Det har vært viktig at medlemslandene ikke opplever at det strategiske veikartet er noe som kommer ovenfra og ned, men at alle har hatt muligheten til å bli hørt underveis, forteller Danielsen.

Eurostars 2 ser dagens lys
Det vil også bli markert at programmet Eurostars, som er et samarbeid mellom EUREKA og EU, er gjennomført med suksess, og at oppfølgeren i Horisont 2020, Eurostars 2, blir en enda sterkere satsning på tverrnasjonalt samarbeid mellom forskningsutførende små og mellomstore bedrifter. Slikt samarbeid gir bedriftene lettere tilgang til nye markeder, og har vært et populært program blant norske mindre og mellomstore bedrifter i EUs sjuende rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling, FP7.

Når Norge nå avslutter sitt formannskap i EUREKA går stafettpinnen videre til Sveits.

– Ja, det blir en liten seremoni knyttet til det også, røper Danielsen.

Kunnskapsdepartementet vertskap for det 49. møte i ESFRI Forum
Men EUREKA-nettverket er ikke det eneste som møtes i Bergen denne uken. 17. juni er Kunnskapsdepartementet vertskap for det 49. møte i ESFRI, som er en rådgivende komité i EU for europeisk samarbeid om forskningsinfrastruktur av felleseuropeisk interesse. Forskningsinfrastruktur er helt grunnleggende for at forskning skal kunne finne sted og for nye vitenskapelige gjennombrudd. Horisont 2020 bidrar til økt tilgjengelighet på forskningsinfrastruktur i Europa. ESFRIs veikart bidrar til ny utvikling hva gjelder forskningsinfrastruktur i Europa.

Norsk deltakelse i 23 av 48 forskningsinfrastrukturer
ESFRI ble opprettet i 2002 som en rådgivende komité i EU og fikk i oppdrag å utvikle et strategisk veikart over Europas behov for ny eller oppgradert forskningsinfrastruktur innenfor alle vitenskapelige områder. I ESFRI-arbeidet deltar to offisielt oppnevnte delegater fra hvert land og nasjonale fagpersoner i arbeidsgrupper og ekspertgrupper. ESFRIs veikart ble først lagt frem i 2006, og oppdatert i 2008 og 2010. Veikartet beskriver nå 48 felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer som bør etableres. Prosjektene spenner fra en stor, ny nøytronkilde i Lund i Sverige, via samarbeid om overvåking av havbunnene med sete i Italia, til et nettverk om samfunnsfaglige databaser med sete i Bergen. Norske forskningsmiljøer deltar aktivt i 23 av prosjektene på det felles-europeiske veikartet.

ESFRI har fått i oppgave å også bidra til at prosjektene på veikartet - som i hovedsak baseres på nasjonal finansiering - iverksettes. ESFRI har nylig utarbeidet en rapport med forslag til prioriteringer for iverksettelse av prosjektene på veikartet. ESFRIs forslag til prioriteringer fikk nylig støtte fra forskningsministrene i et møte i EUs Konkurranseevneråd 26.mai. I møtet i Bergen vil ESFRI drøfte videre oppfølging. EUs målsetting er at  60 % av prosjektene på ESFRIs veikart skal være iverksatt i løpet av 2015.

ESFRI drøfter nytt veikart i 2016
ESFRI skal også utarbeide et oppdatert veikart for morgendagens forskningsinfrastruktur som skal publiseres i 2016. I møtet i Bergen skal ESFRI drøfte prosessen med å utarbeide «ESFRI Roadmap 2016». Resultatet vil garantert få stor oppmerksomhet både i EU og nasjonalt. Norge foreslo i 2008 tre prosjekter til ESFRIs veikart. To av prosjektene ble da tatt inn på veikartet. Disse var om hhv. karbonfangst- og lagring (CCS) og Arktis/klima.

Det europeiske forskningsrådet møtes i Oslo.
Ytterligere ett møte finner sted i Norge neste uke. Det handler om den grensesprengende forskningen helt ved forskningsfronten i Europa, som igjen legger grunnlaget for nye teknologier og fremtidens arbeidsplasser. I Oslo er det 46. møtet i «ERC Scientific Council» allerede i gang. Dette er styret for Det europeiske forskningsrådet – «European Research Council». Møtet varer fra 16. til 18. juni. Norge har for tiden én representant i styret – professor Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo. Det er også Universitetet i Oslo som er vertskap for møtet. I tillegg til selve styremøtet vil det også avholdes et halvdagsseminar som retter seg mot norske forskere og andre som er interessert i mulighetene som ligger i forskningsfinansiering via Det europeiske forskningsrådet. ERC har på kort tid etablert seg som en helt sentral referanse innenfor grunnleggende forskning i Europa og internasjonalt, og er en viktig satsing i Horisont 2020. Konkurransen om de prestisjetunge forskningsstipendene er hard.