Evaluerte reform i frukt- og grøntsektoren

Rapport fra landbruksråd Knut Øistad

Forrige uke møttes landbruksministrene i EU til rådsmøte. Hovedsaken var evalueringsrapporten av reformen i frukt- og grøntsektoren i EU. Landbruksråd Knut Øistad rapporterer.

Ifølge evalueringsrapporten er målsettingene for reformen i frukt- og grøntsektoren i EU bare delvis oppnådd. Foto: Marianne Gjørv

Evalueringsrapporten av reformen i frukt og grøntsektoren i EU, som ble gjennomført fra 2007, var hovedsaken i Landbruksrådet 24. april. Under møtet gav medlemslandene også sin tilslutning til regelverket for gjennomføringen av landbruksreformen i EU som iverksettes fra 2015. Videre var mulige tiltak i melkesektoren i EU når kvotesystemet avskaffes oppe til diskusjon.

Skulle styrke konkuranseevnen og forenkle regelverk
Frukt- og grøntsektoren er særlig viktig for landene rundt Middelhavet og utgjør en stor del av landbruksproduksjonen i Spania, Portugal, Italia og Hellas. Bulgaria og Romania har også en betydelig andel frukt- og grøntproduksjon. Produksjonen i Italia og Spania utgjorde før reformen mer enn 50 prosent av produksjonen av frukt og mer enn 40 prosent av produksjonen av grønnsaker i EU.

Frukt- og grøntsektoren var ikke en del av den store reformen i landbrukspolitikken i EU som ble vedtatt i 2003. I 2007 ble frukt- og grøntsektoren innlemmet i reformen med sikte på å styrke konkurranseevnene og bedre markedsorienteringen i sektoren. Videre var det et mål å dempe prisvariasjonene og redusere problemene med kriser i denne delen av landbruket.

Som for tidligere reformer av de øvrige delene av landbruket i EU var denne reformen et ledd i redusere de negative miljøeffektene av produksjonen og forenkle et relativt komplisert regelverk.

Produsentorganisasjonenes rolle
Ulikt andre deler av landbrukspolitikken i EU spilte produsentorganisasjonene en aktiv rolle i markedsordningen for frukt- og grønt også før reformen i 2007. Organisasjonene administrerer blant annet tilbakekjøp av overskuddsproduksjon. Verdien av produksjonen som omsettes gjennom produsentorganisasjoner varierte før reformen fra 10 prosent i Polen til mer enn 80 prosent i Belgia, Irland og Nederland.

Det var en uttalt hensikt med reformen at produsentorganisasjonene skulle styrkes blant annet for å bedre produsentenes markedsmakt i forholdet til de store matvarekjedene. Produsentorganisasjonene finansierer sin aktivitet ved operasjonelle fond. Disse fondene ble normalt finansiert med 50 prosent fra EU. Reformen økte denne andelen til 60 prosent i de områder der mindre enn 20 prosent av produksjonen omsettes gjennom produsentorganisasjoner.

Frukt- og grøntsektoren er særlig utsatt for kriser på grunn av klimatiske og andre forhold. Reformen la opp til at produsentorganisasjonene fikk økt muligheter til iverksette avbøtende tiltak ved kriser. Dette gjelder for eksempel tilbakekjøp, avlingsforsikring og andre virkemidler.

Målene ble bare delvis oppnådd
Evalueringsrapporten som ble drøftet av landbruksministrene på rådsmøtet viser at målsettingene med reformen av 2007 bare delvis er oppnådd. Mye av omtalen i evalueringen er produsentorganisasjonenes rolle og utvikling etter reformen av frukt- og grøntsektoren i 2007. Evalueringen viser at det er betydelig forskjell i utviklingen og organiseringen av sektoren etter reformen. De land som hadde et velfungerende system før 2007 har styrket organiseringen ytterligere. De land som slet med dårlig organisering og få produsentorganisasjoner sliter fortsatt med å få dette på plass.

Oppskriften på å rette opp skjevhetene mellom land er ikke opplagt. I rådsmøtet kom det forslag om direkte tiltak for samarbeid mellom produsentorganisasjoner i land som har et system på plass og de som sliter med å få etablert slike. Noen medlemsland foreslår også ytterligere styrking av tiltak for kriseberedskap og andre forvaltningstiltak.

Reform i landbrukspolitikken står for tur
Nå gjennomgår landbrukspolitikken i EU en ny reform. I denne er tanken om å styrke produsentorganisasjoner, etablering av et «krisefond» og andre tiltak utvidet til å gjelde flere deler av landbruket i EU enn frukt og grøntsektoren.

Reformen fra 2013 har også til hensikt å redusere administrasjonen for produsenter og gjøre tiltakene lettere tilgjengelig for medlemslandene. Oppfølgingen av rapporten om frukt- og grøntsektoren kommer derfor i stor grad til å bli en del av gjennomføringen av den siste reformen av hele EUs landbrukspolitikk.

Nye runder om tiltak i melkesektoren
Dagens kvotesystem for melk i EU innebærer at melkeprodusenter som produserer mer enn kvoten må betale en overproduksjonsavgift. Dersom den samlede produksjonen i medlemslandet ikke overstiger landkvoten betales det ikke avgift.

Østerrike hadde reist et spørsmål til rådsmøtet om hjemmelen for å innkreve overproduksjonsavgift etter at kvotesystemet for melk avskaffes i EU i april 2015. Østerrike og en del andre land mener det ikke er hjemmel for en slik innkreving når kvotesystemet fjernes. Europakommisjonen mener imidlertid at regelverket for markedsordningen tillater innkreving av overproduksjonsavgift i hele 2015.

Regelverk for CAP-reform formelt klarert
Rådsmøtet gav sin tilslutning til regelverket for gjennomføringen av reformen av EUs landbrukspolitikk som gjøres gjeldende fra 2015.