FN: Dagsrapport 28. september fra avslutningen av høynivåuka

New York, søndag 28. september 2014

Norge har hatt et høyt aktivitetsnivå fra start til slutt med deltakelse av bl.a. statsminister og utenriksminister hele uka. De siste dagene har Norges hovedfokus vært på: menneskerettigheter (Trygve Lie Symposium), FNs fredsoperasjoner og lansering av norsk satsing på utdanning og helse. Deltakelse av både stats- og utenriksminister under festivalen Global Citizen Festival i Central Park med 60 000 mennesker var en flott avslutning.

Avslutningen av FNs høynivåuke 2014 

  • Årets høynivåuke av FNs generalforsamling har vært dominert av de mange krisene verden står oppe i – bl.a. konfliktene i Ukraina og Midt Østen, kampen mot ekstremistisk terror og ebola.
  • Samtidig bidrar kriseforståelsen til samling om FNs verdier. Det finnes ikke noe alternativ til FN for å løse disse truslene og langsiktige utfordringer som klimaendringer og fattigdom.
  • Positive trekk i mange land i Afrika, Myanmar, Haiti, Afghanistan og Tunisia får ikke like store overskrifter som katastrofene, men utfordrer bildet av at verden går i gal retning.
  • Derfor er det tross alt med en følelse av optimisme vi pakker sammen etter årets største utenrikspolitiske dugnad. Høynivåuka har vært en kraftig mobilisering for global styring og forsvar av folkeretten.
  • Norge har hatt et høyt aktivitetsnivå fra start til slutt med deltakelse av bl.a. statsminister og utenriksminister hele uka.
  • De siste dagene har Norges hovedfokus vært på: menneskerettigheter (Trygve Lie Symposium), FNs fredsoperasjoner og lansering av norsk satsing på utdanning og helse.
  • Deltakelse av både stats- og utenriksminister under festivalen Global Citizen Festival i Central Park med 60 000 mennesker var en flott avslutning.

 

Statsministeren lanserer norsk støtte til vaksinealliansen Gavi foran titusenvis av tilskuere på Global Citizen Festival i Central Park. Foto: Emilie N Everett
Statsministeren lanserer norsk støtte til vaksinealliansen Gavi foran titusenvis av tilskuere på Global Citizen Festival i Central Park. (Emilie N. Everett, FN-delegajonen)

Global Citizen Festival

Både statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende deltok under Global Citizen Festival lørdag den 27. september. Festivalen organiseres av den ideelle organisasjonen Global Poverty Project, som jobber for å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Foran et publikum på 60 000 mennesker vektla utenriksministeren Norges satsning på utdanning i utviklingspolitikken, og jubelen hørtes over hele Central Park da statsministeren annonserte norsk støtte til vaksinealliansen GAVI på inntil 215 millioner dollar årlig fra 2015 og i fem år fremover. I tilknytning til konserten foregikk det en utviklingspolitisk samtale bak scenen. Utenriksministeren møtte blant annet Danmarks handels- og utviklingsminister, Sveriges dronning Silvia og prinsesse Madeleine. Statsministeren møtte blant annet amerikanske kongressmedlemmer, Rwandas president Kagame og skuespillere og artister som Hugh Jackman, Alicia Keys og Gwen Stefani og bandet No Doubt.

 

Utenriksministeren presenterer Norges satsing på utdanning. Foto: Birgitte Hygen
Utenriksminister Børge Brende presenterer Norges satsing på utdanning (Birgitte Hygen, UD)

 

Generaldebatten

Generaldebatten er et unikt speilbilde av dagens internasjonale politiske situasjon, hvor alle FNs 193 medlemsstater kan legge frem sine synspunkter. Debatten fortsetter til tirsdag med Sverige som siste land ut. Lenke til innleggene i generaldebatten finnes her.

Også fredag og lørdag var det mye fokus på kamp mot ekstremisme og religiøs intoleranse. Malaysia tok til orde for en koalisjon av moderate islamske ledere mot ekstremistiske islamske bevegelser. Flere land fremhevet at viktigheten av å ikke glemme den dystre sikkerhetsmessige og humanitære situasjonen i Syria. Gaza sto også sentralt hos mange og ikke overraskende fordømte de fleste av dem den israelske handlemåten. Videre ble behovet for å intensivere innsatsen for å gjennomføre tusenårsmålene fremhevet av svært mange. Mange vektla klimaforandringene og post-2015-utviklingsagendaen, ikke minst Stillehavsøyene og landene i Karibien. Haiti hyllet Cubas innsats mot Ebola og bl.a. Den dominikanske republikken krevde handelsembargoen mot Cuba fjernet.

Russlands utenriksminister Lavrov slo i sitt innlegg tilbake mot vestens kritikk av landets handlemåte i Ukraina. Det var USA som hadde satt standarden for unilateral maktbruk for å fremme regimeendring; i det tidligere Jugoslavia, i Irak og Afghanistan, i Libya. Det var disse amerikanskledede aksjonene som hadde ledet til kaoset man nå sto overfor. Ukraina var en del av dette bildet. Vesten hadde ikke lyttet til Russlands ønske om samarbeid, men søkte å utvide sin geopolitiske innflytelse på andres bekostning. Resultatet var at man risikerte en ny deling av Europa. Han understreket samtidig at Russland ønsket fred og dialog med nabolandene. Russland ville respektere inngåtte avtaler, men ga ikke etter for press. Russland støttet kampen mot terrorister. Det var nødvendig med en bred tilnærming som tok for seg røttene til problemene. Russland ville foreslå dette i Sikkerhetsrådet.

 

Trygve Lie Symposium

Utenriksminister Børge Brende ledet årets Trygve Lie Symposium om menneskerettigheter, et årlig norsk høynivåmøte som arrangeres i samarbeid med International Peace Institute (IPI). Tema for årets møte var «Human Rights Up Front: Preventing Human Rights Crisis World Wide». I tillegg til utenriksministeren deltok visegeneralsekretær Jan Eliasson, UNDPs administrator Helen Clark, Rwandas utenriksminister Louise Mushikiwabo, FNs høykommissær for menneskerettigheter prins Zeid al-Hussein og leder i International Rescue Committee David Miliband i panelet. Formålet var å skape debatt om, og markere Norges sterke støtte til generalsekretærens initiativ «Human Rights Up Front». Initiativet handler om å gjøre FN bedre stand til å håndtere grove menneskerettighetsbrudd og å styrke menneskerettighetsdimensjonen i FNs samlede innsats.

Utenriksministeren la i sin innledning vekt på at beskyttelse og fremme av menneskerettigheter er en av FNs tre hovedpilarer sammen med fred og sikkerhet og utvikling. Men menneskerettighetspilaren har ikke blitt tilstrekkelig prioritert. Bedre håndtering av menneskerettighetsbrudd i en tidlig fase kunne bidra til å forhindre at konfliktsituasjoner eskalerer. FNs evne til å sette menneskerettigheter på dagorden og til å forebygge og håndtere kriser er avgjørende for organisasjonens troverdighet. Utenriksministeren var også opptatt av at FNs framtidige utviklingsmål, post 2015-agendaen, måtte inkludere prinsipper om menneskerettigheter og godt styresett.

Jan Eliasson la vekt på at FN må ha medlemslandenes støtte for å kunne realisere Human Rights Up Front på en effektiv måte. Han ga uttrykk for at initiativet hadde påvirket FNs opptreden i Sør Sudan på en måte som hadde bidratt til å avverge et mulig folkemord. Rwandas utenriksminister viste til at spørsmål om staters suverenitet var et krevende tema, men at stater som ikke beskytter sine borgere mister legitimitet. Det var derfor vesentlig at FN og det internasjonale samfunn spilte på lag med nasjonale myndigheter for å sikre evnen til å respektere menneskerettigheter og bygge trygge samfunn. Fra salen foreslo Amnesty International og Human Rights Watch at FN burde rapportere regelmessig om gjennomføringen av «Human Rights up Front», slik at organisasjonen lettere kan måles på resultater og medlemsland og sivilt samfunn enklere kan bidra som pådrivere.

 

FNs visegeneralsekretær, Jan Eliasson, med Rwandas utenriksminister og utenriksminister Børge Brende på årets Trygve Lie Symposium om ”Human Rights Up Front”. Foto: Ruth Kristina Breivik
FNs visegeneralsekretær, Jan Eliasson, med Rwandas utenriksminister og utenriksminister Børge Brende på årets Trygve Lie Symposium om ”Human Rights Up Front”. (Ruth Kristina Breivik, UD)

Styrking av FNs fredsoperasjoner

Utenriksminister Børge Brende deltok på et møte ledet av visepresident Joe Biden, FNs generalsekretær Ban Ki-Moon og Rwandas president Paul Kagame om FNs fredsoperasjoner. Verdenssamfunnet står i dag overfor mange og sammensatte trussel- og konfliktbilder, og det globale sikkerhetslandskapet har endret seg betydelig. Mot denne bakgrunn har generalsekretæren tatt initiativ til en omfattende gjennomgang av FNs fredsoperasjoner. Over 30 land deltok i møtet, hvor det ble uttrykt stor støtte til fredsoperasjonene, og fremsatt en rekke konkrete løfter om bidrag. Utenriksminister Brende uttrykte i sitt innlegg støtte til gjennomgangen, og fremhevet norske bidrag, med særlig vekt på oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner fred og sikkerhet.

Ukraina

Sveits inviterte som OSSE-formann til et møte om europeisk sikkerhet og OSSEs rolle fremover, i lys av Ukraina-konflikten. Møtet ble åpnet av Sveits’ utenriksminister Didier Burkhalter, og OSSEs generalsekretær Lamberto Zannier var ordstyrer. Burkhalter understreket betydningen av å etterleve prinsippene i Paris-charteret, OSSEs grunndokument. På kort sikt understreket Burkhalter viktigheten av å finne en løsning på krisen i Ukraina. Langsiktig europeisk stabilitet krever etter hans syn institusjonell reform av OSSE, og det ble tatt til orde å for nedsette en ekspertkomité om dette.

Det ble under møtet holdt totalt 37 innlegg hvor essensen i nær samtlige var at Russlands handlinger i øst-Ukraina krenket grunnleggende folkerettslige prinsipper. Dette representerte den største sikkerhetspolitiske trusselen mot europeisk fred og sikkerhet siden avslutningen av den kalde krigen. Ukrainas utenriksminister Klimkin hevdet at Ukraina var utsatt for en militær invasjon orkestrert fra Moskva. Det var nå nødvendig med opptrapping av militær og økonomisk assistanse fra OSSEs medlemsstater. Russland ved utenriksminister Lavrov gjentok velkjente posisjoner om at krisen i Ukraina kun er et symptom på Vest-Europas manglende respekt for russisk innflytelse og kultur. Krisen var forårsaket av ukrainske nasjonalisters maktovertakelse i Kiev og påfølgende manglende respekt for russiske minoriteter. Lavrov understreket at krisen ikke kan løses av eller i OSSE, men kun av statene direkte berørt av krisen.

Statssekretær Brattskar påpekte at Russlands opptreden i Ukraina utgjorde grove brudd på folkeretten og er en alvorlig trussel mot europeisk sikkerhet. Brattskar sa at det internasjonale samfunn måtte stå samlet, ikke minst med iverksettelse av restriktive tiltak og sanksjoner, og slik gjøre det klart at russisk aggresjon var uakseptabel og hadde konsekvenser, ikke minst for russisk økonomi.

Partnerskapsmøte om Myanmar

Utenriksministeren deltok på FNs partnerskapsmøte for Myanmar ledet av generalsekretæren. Myanmars delegasjon ble ledet av den innflytelsesrike ministeren U Soe Thane. Mange land i partnerskapsgruppen framhevet de store positive skrittene som Myanmar har gjort de siste årene. Store endringer på så kort tid er likevel krevende, og mange store utfordringer gjenstår fremdeles.

Den sentralafrikanske republikk

På et høynivåmøte om situasjonen i Den sentralafrikanske republikk, hvor blant annet utenriksminister Kerry var til stede, ble det gitt sterk og bred støtte til fredsbestrebelsene i landet. Hovedbudskapet til deltakerlandene var tredelt; volden må stanse, partene må implementere de vedtatte avtalene og man må skape fremdrift i arbeidet med det politiske veikartet og legge grunnlaget for fremtidige valg. Det ble uttrykt stor bekymring over den dystre humanitære situasjonen i landet og at kun 20 prosent av behovet for humanitær hjelp er dekket inn. FN har overtatt det fredsoperative ansvaret fra AU – og det var bred enighet om viktigheten av å styrke FN operasjonen MINUSCA, som i dag kun har 7 600 av den mandaterte styrken på 10 000. USA påpekte blant annet at det var stor mangel på sivil kapasitet i FN-operasjonen. Frankrike var opptatt av at man måtte skape fremgang i valgforberedelsene slik at ikke overgangsregjeringen blir sittende for lenge uten et direkte mandat fra befolkningen

Somalia, Jemen og nye humanitære partnerskap

FNs kontor for humanitær koordinering (OCHA) og De forente arabiske emirater (FAE) organiserte fredag et møte om humanitære partnerskap, med særlig fokus på Somalia og Jemen. Møtet var et ledd i FNs arbeid med å utvide den internasjonale humanitære giverbasen - som tidligere har vært dominert av vestlige land. FNs nødhjelpskoordinator, Valerie Amos, viste til at FNs humanitære appeller hadde økt med 400 prosent over en tiårsperiode. Hun sa de alvorlige humanitære utfordringene i Somalia og Jemen ikke stod i forhold til verdens oppmerksomhet overfor disse krisene. FAEs utenriksminister hadde stor tro på utvidede partnerskap for å løse humanitære utfordringer. Man måtte lære av feil som var begått bl.a. i Somalia og Jemen. Somalias utenriksminister understreket at man sto overfor en kritisk humanitær situasjon. Som i 2011, lot den internasjonale responsen vente på seg og Somalia kunne stå overfor en ny sultkatastrofe. Jemens utenriksminister viste til landets matkrise, manglende helsetilbud og mange internt fordrevne. Representanter fra Den arabiske liga, EU, AU og en rekke medlemsland var alle enige i viktigheten av å bygge nye partnerskap og styrke koordineringen. EU var opptatt av at dette ikke måtte gå på bekostning av humanitære prinsipper. UK vektla at myndigheter i land som er rammet må legge til rette for humanitære aktørers tilgang og unngå byråkratiske hindre.

Bilaterale samtaler

Bak scenen under høynivåuka finner det sted et stort antall bilaterale samtaler mellom verdens ledere. Her ses utenriksminister Børge Brende i samtale med Palestinas president Mahmoud Abbas.

Utenriksminister Brende møter president Abbas. Foto: Astrid Versto
Utenriksminister Brende møter president Abbas. (Atrid Versto, UD)

Den internasjonale straffedomstolen (ICC)

Liechtenstein var vertskap for et frokostmøte i vennegruppen for ICC, som arbeider for å fremme straffedomstolens arbeid og internasjonale oppslutning. Seychellene, Makedonia, Costa Rica, Tunisia, Peru og Chile er nye medlemmer av nettverket som nå teller 27 medlemmer. Betydningen av å overføre situasjonen i Syria til ICC, at flere stater ratifiserer Roma-statuttene og å forbedre ICCs finansielle situasjonen var punkter som gikk igjen i mange innlegg. Flere støttet Palestinas forventede anmodning om å bli statspart. Statssekretær Brattskar understreket Norges langvarige arbeid for å fremme av internasjonal strafferett og ICC, og la særlig vekt på betydningen av samarbeid med afrikanske land for å sikre at domstolen ikke betraktes som et vestlig instrument.

Prøvestansavtalen

Australia, Canada, Finland, Tyskland, Japan og Nederland var vertskap for det syvende ministermøte om Prøvestansavtalen. Avtalen forbyr alle former for atomprøvesprengninger, både for sivile og militære formål. Til tross for at avtalen er ratifisert av 163 stater, har den ikke trådt i kraft, ettersom åtte stater hvis ratifikasjon er påkrevet, ikke har sluttet seg til avtalen (USA, Kina, Egypt, Iran, Nord-Korea, Pakistan, Israel og India).  Møtet ble åpnet av Japans utenriksminister Kishida, etterfulgt av FNs generalsekretær Ban Ki-moon og USAs utenriksminister Kerry. Samtlige holdt sterke innlegg hvor målsetningen om en atomvåpenfri verden og universell oppslutning om Prøvestansavtalen ble understreket. Ban Ki-moon påpekte at han har deltatt på samtlige ministermøter om Prøvestansavtalen siden han tiltrådte for seks år siden, og at arbeidet for en atomvåpenfri verden alltid vil stå høyt på hans agenda. Kerry la vekt på at USA etterlever avtalen, til tross for at USA ikke har ratifisert, og viste til den senere tids fremskritt i atomforhandlingene med Iran som viktige for fremme av avtalens gjenstand og formål. Også Tysklands og Nederlands utenriksministre, henholdsvis Steinmeier og Timmermans, holdt innlegg, hvor økt oppslutning om Prøvestansavtalen og de katastrofale virkningene av atomvåpen var sentrale temaer. Norge var representert på møtet med statssekretær Brattskar.

Verdenshavene

Italia var initiativtaker for et møte om status for verdens hav, og hadde med seg Palau og Monaco på laget. Det var ikke overraskende stor deltakelse fra gruppen av små øystater, og det ble bemerket at man kanskje skulle døpe dem om fra Small Island Developing States til "Big Ocean States". Møtet handlet om viktigheten av å ha et eget mål om havenes «helse» blant bærekraftsmålene. Det ble snakket om verdivurdering av havressurser, overvåkning via satellitt og radar, og opprettholdelse av biodiversitet og økosystem. Sunne hav er relevant både for å håndtere klimatrusselen og for post-2015-agendaen da det kan bidra til større matsikkerhet.

Likestilling i post 2015

Kroatias utenriksminister Vesna Pusić ledet et arrangement der temaet var kvinners rolle i å skape bærekraftig utvikling i post-konflikt samfunn. Det var bred enighet om at kvinners deltakelse er vesentlig for å skape et samfunn som fungerer godt på sikt. I panelet satt blant andre Ghanas utenriksminister Hanna Tetteh, som trakk fram post-konflikt-arbeid som en viktig mulighet for styrking av kvinners rettigheter, og Rwandas utenriksminister Louise Mushikiwabo, som fortalte om hvordan man har arbeidet praktisk med dette i Rwanda. 

Gro Harlem Brundtland besøkte FN-delegasjonen. Foto: Ruth Kristina Breivik
Gro Harlem Brundtland besøkte FN-delegasjonen. (Ruth Kristina Breivik, UD)

Pris til Gro Harlem Brundtland

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland mottok torsdag UNDPs ærespris for utvikling. Prisen er opprettet til minne om Mahbub ul Haq, mannen bak utviklingen og utgivelsen av UNDPs Human Development Report. Brundtland er den fjerde personen som mottar æresprisen etter at den ble utdelt for første gang i 2002. I takketalen sa Gro Harlem Brundtland: «nytenkingen og det utmerkede initiativet bak å lage en slik UNDP-rapport imponerte meg! Jeg ønsket den velkommen. Jeg brukte den. Den påvirket vårt arbeid i Verdenskommissjonen for bærekraftig utvikling, i den norske regjeringen og til initiativ som jeg senere tok som generaldirektør i Verdens helseorganisasjon”.

Statsministeren vises rundt på New York Art Book Fair av den norske koordinatoren for NY Art Book Fairs norske fokusrom, Randi Grov Berger. Foto: Zenia Chrysostomidis
Statsministeren vises rundt på New York Art Book Fair av den norske koordinatoren for NY Art Book Fairs norske fokusrom, Randi Grov Berger. (Zenia Crysostomidis, FN-delegasjonen)

New York Art Book Fair

Som avslutning på uka i New York besøkte statsminister Erna Solberg verdens største kunstbokmesse på MoMA (Museum of Modern Art i New York). Kunstbokmessen har i år et spesielt fokus på Norge, og statsministeren møtte en rekke av de norske kunstnerne, forlagene og institusjonene som er en del av det norske rommet på messen. Institusjoner som Kunsthall Bergen og Henie-Onstad kunstsenter fortalte statsministeren om stor pågang og interesse for det norske kunstfeltet. Kunstbokmessen er blitt et av de fremste internasjonale utstillingsvinduene for norsk samtidskunst, med over 30 000 besøkende.

Grasrotengasjement i New York

FN-pakten begynner med ordene "We the peoples..". Utenfor FN var det hver dag mennesker som demonstrerte og ønsket endringer fra verdens ledere.

 Utenfor FN var det hver dag mennesker som demonstrerte og ønsket endringer fra verdens ledere.  Foto: Iselin H. Larse
Utenfor FN var det hver dag mennesker som demonstrerte og ønsket endringer fra verdens ledere. (Iselin H. Larsen, UD)