Finnmarks rolle i verdens fremste sjømatnæring

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innlegg på fiskeri- og havbrukskonferansen Sjømatstrategier for Finnmark. Sted: Alta

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innlegg på fiskeri- og havbrukskonferansen Sjømatstrategier for Finnmark. Sted: Alta


Kjære alle dere som er kommet sammen for å snakke om Finnmarks muligheter i en global sammenheng – et Finnmark i verdensklasse.

Jeg har stor sans for ambisjonene til denne konferansen. Det handler om å skape suksess i en global økonomi gjennom å satse og samhandle som étt fylke. Jeg vil derfor gi ros til arrangørene for å ville utvikle en felles strategi for verdiskaping: beslutningstakere fra fylkeskommunen, kommuner, myndighetene og forskningsmiljøene, og ikke minst næringen i Finnmark, spiller på lag.


De marine næringene er en av de næringene der Norge kan være i verdenstoppen.

• Fiskeri og akvakultur er viktig for matsikkerhet og ernæring i verden. Det slo også FN nylig fast, fordi
• verdens befolkning vokser raskt.
• Det betyr at havet må levere mye mer mat i fremtiden enn de 2 prosentene som er tilfelle i dag
• Det krever at vi som sjømatnasjon prioriterer innovasjon og nytenkning i alle ledd i verdikjeden. 
• Det krever at vi er gode på markedsarbeid.

Finnmark bidrar i dag med mat fra havet til om lag 130 markeder rundt om i verden, og denne oppgaven vil bli ikke bli mindre viktig.  Det betyr igjen at de marine næringene i Finnmark vil bli enda mer etterspurt.

Ved siden av fisken er vårt viktigste bidrag til global matforsyning kunnskap. Bærebjelken i sjømatnasjonen Norge er kunnskap. Vi skal vite hva vi gjør. Det krever at forvaltningen er basert på kunnskap og miljømessig bærekraftig.

Skal livet i havet skape verdier i fremtidens Norge, må vi ha tilstrekkelig kunnskap til å forvalte ressursene bærekraftig.

Norge investerer store summer i havforskning. Det gjør vi for å sikre en forsvarlig forvaltning og bærekraftige fiskerier. Styrken til norsk fiskeriforvaltning bygger på Havforskningsinstituttets kontinuerlige overvåkning og forskning på fiskebestandene og økosystemene som de er en del av. Her er prøvetakerne som jobber for Havforskninga i nord ute og  tar prøver av fangsten som landes.

Tilsvarende blir det lagt ned mange forskningstimer og årsverk for å sikre av havbruksnæringen skal utvikle seg bærekraftig.
Men – kunnskap er lite verdt om den ikke blir anvendt.

Satsing på næringsrettet forskning

Jeg er opptatt av å få til gode koblinger mellom forskning og næringsliv.

Fra regjeringens side satser vi derfor spesielt på næringsrettet forskning – da kan gründerskap og nye ideer møte kapital og forskning.


Her er det også gode budsjettnyheter som sjømatnæringen bør merke seg.
Vi vil øke tilskuddene til marin forskning med 40 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. Innen næringsforskning er teknologiutvikling, utvikling av marin bioøkonomi, levandelagring av torsk og internasjonalisering prioriterte områder. Satsingen omfatter også kunnskaps- og kompetanseoppbygging ved marine forskningsinstitutt.
Andre prioriterte områder er å styrke infrastrukturen for marine data og forskning på fiskehelse og fôr. Regjeringen foreslår å øke tilskuddene med ti millioner kroner til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, NIFES.

I statsbudsjettet har vi særlig prioritert fire ordninger:
Brukerstyrt innovasjonsarena - BIA, SkatteFUNN-ordningen, Etablerertilskuddordningen og Miljøteknologiordningen

Dette er ordninger vi vet virker og som vi vet bidrar til innovasjon og nyskaping.

Men vi trenger også å øke næringslivets egen forsknings- og utviklingsinnsats. Det gjelder også for sjømatnæringen.

I regjeringens forslag til budsjett er den samlede økningen på de landsdekkende og generelle virkemidlene på nesten 300 millioner kroner .

Nasjonalt kompetansesenter for fangstbasert akvakultur ved Nofima ble opprettet i 2010. Sentret jobber bredt og har god dialog med næringen. Interessen er økende, og dette er spennende. Flere steder i Finnmark satses det på torskehoteller.

I juni i år lanserte regjeringen strategi for levendelagring av fisk.  I årets sesong er det levert ca. 4 100 tonn torsk til levendelagring. Sammenlignet med ifjor er det i år over en dobling i kvantum levert. Fisken har blitt slaktet i vinter (når det var uvær) og lite tilgang på fisk, samt sensommeren med gode priser. 

I sommer økte eksportprisen for fersk torsk betydelig. Ifølge Råfisklaget har enkelte aktører hatt en eksportpris på opp mot 50 kr/kg i august sammenlignet med knappe 20 kr/kg i mai.

Om lag  halvparten av det som er levert til levendelagring, er levert i Finnmark, blant annet til Båtsfjord som jeg besøkte i mars måned.

 
Uten Finnmark spørs det om vi kan snakke om Norge som verdens fremste sjømatnæring. I dette fylket fins det som trengs: kysten og nærheten til fiskefeltene. Og ikke minst dere som bor her.

Det er gledelig å se at fiskebruket i Båtsfjord tilpasser seg nye nisjer og teknologiens muligheter, og dermed bedre lønnsomhet. Skal næringen fortsatt være en viktig sysselsetter og en stor verdiskaper i Finnmark, må næringen takle tøff, internasjonal kompetanse.

Men selv med naturgitte konkurransefortrinn, må også sjømatnæringen videreutvikle seg for å være levedyktig. 

      
****
Hvor står fiskerinæringen i Finnmark i dag?

Det hersker ingen tvil om at fiskerinæringen er viktig for alle Finnmarks kystkommuner. Den bidrar med betydelig sysselsetting og inntekter til lokalsamfunnene.
I 2012 sysselsatte fiskerinæringen her i Vest-Finnmark over 1500 personer, og omsatte for 2,5 milliarder.

På den andre siden har næringen utfordringer, og spesielt hvitfisknæringen sliter med lønnsomhet.

De fleste bedriftene endte med negativt driftsresultat for 2012. Likevel var det bedrifter som klarte å holde hodet over vannet hele perioden. Tobø Fisk AS et eksempel på en slik bedrift.

Industrien i Berlevåg og Båtsfjord kjøres nå for fullt etter at det ble åpnet for bifangst av torsk på inntil 50 prosent. Jeg vet at denne endringen er blitt godt mottatt.

I Finnmark lander kystfiskefartøy ca 65 % av fangstene til hvitfisknæringen. Et stort antall landanlegg er derfor en naturlig konsekvens av en stor kystflåte.

Hvordan skal fartøysammensetningen se ut i fremtiden? Spørsmålet er relevant ut fra et konkurranseperspektiv, og ut fra markedssituasjonen.


Det handler om produkter og markedssegmenter.

Nylig kunne vi lese i Dagens Næringsliv at linefangst har bidratt til ny optimisme i fiskeværet Gamvik. Historien om de to islandske fiskerne som  startet opp bedriften Sædis AS i Gamvik, er en fortelling om suksess – både for bedriften og for Gamvik. Nøkkelen til suksess – ja, den ligger i kvaliteten på den linefangede fisken.  Når god håndtering kommer i tillegg, gir dette ypperlig kvalitet. Dette er sjømat som selger godt til kresne og høytbetalende kunder rundt om i verden.

Også på andre områder ser vi at det er stor optimisme i Finnmark. Både i Berlevåg, Båtsfjord og Vardø har det kommet til mange nye sjarker. Dette er 11-12-metringer, som driver effektivt og godt og som bidrar til å etablere gode miljøer og optimisme blant fiskerne.

Står hvitfisknæringen foran et veiskille med ny regjering og ny politikk?
Svaret er ja. Først og fremst handler det om å møte fremtiden og å tilpasse seg en verden i endring.
• Den økonomiske maktbalansen i verden flyttes
• Den globale konkurransen øker
På den positive siden vokser etterspørselen etter sjømatprodukter. Helseeffektene av å spise sjømat dokumenteres stadig bedre.
 
Men det er heller ingen tvil om at sjømatnæringen står overfor tøffe krav til:
• konkurransekraft og produktivitet
• videreutvikling og innovasjon

For denne regjeringen er konkurransekraft for norsk næringsliv ett av de viktigste satsingsområdene. Skal vi klare dette må vi investere i kunnskap og utvikling. Vi må ha en sterk innovasjonspolitikk. Vi må tilpasse reguleringene.


Sjømatindustriutvalget
Noen forskere feller en hard dom over dagens reguleringsregime, og mener politikerne har lagt vesentlige hindringer i veien for fiskerinæringens konkurransekraft og mulighet til å tilpasse seg internasjonale rammebetingelser. Det fremgår av utredningene som Nærings og fiskeridepartementet har mottatt på vegne av Sjømatindustriutvalget.

Disse forskerne er oppsiktsvekkende klare i sin diagnose. Skal vi nå ambisjonen om å være verdens fremste sjømatnasjon, kan vi ikke fortsette i gamle spor. 

Samtidig er forskerne klare på at en total avregulering av fiskerinæringen vil få store sysselsettings- og distriktspolitiske konsekvenser.

Her er det altså dype grøfter på begge sider av veien.

Sjømatindustriutvalget vil komme med sine anbefalinger før jul. Da håper jeg vi får en bred debatt om fiskerinæringens vei videre.

Jeg har allerede vært tydelig på at vi må være villige til å slippe opp noe av det politiske grepet om næringen. Næringen må få økt frihet og mindre politisk detaljstyring, og behandles på lik linje med andre næringer.

Jeg registrerer at noen har koblet dette til antagelser om deltakerlovens og fiskesalgslagslovens fremtid. Jeg vil være helt klar på at dette ikke er mine ord.

Jeg har oppfordret utvalget til å vurdere alle muligheter nettopp for å komme fram til gode tiltak og forslag til hva som kan gi oss en sjømatindustri i Kyst-Norge også i fremtiden.

 Det er heller ikke riktig at utvalgets mandat er endret etter regjeringsskiftet.

Min innstilling er - og har hele tiden vært - at de politiske avgjørelsene skal tas etter at utvalget har lagt frem sine anbefalinger. Men status quo er ikke lenger noe alternativ.

I mellomtiden har vi startet arbeidet med hvordan dette skal følges opp.

Jeg tar sikte på å legge fram mine konklusjoner for Stortinget sent på høsten 2015.

Da har vi nok tid til å sikre at alle aktører blir hørt. Og til at eventuelle lovendringer blir grundig nok utredet. Samtidig som vi får en raskest mulig gjennomføring av tiltak som er viktige for en konkurransedyktig næring.

****

Finnmark har en havbruksnæring i vekst. Det kan vi takke fiskerinæringen for. Det er fiskerinæringen som har sørget for at hele norskekysten er befolket. Uten fiskerinæringen kunne vi vanskelig ha drevet oppdrett i Finnmark i dag. Oppdrett krever at det bor folk i oppdrettsområdet, og at det fins infrastruktur.

Nær 10 pst. av oppdrettstillatelsene i Norge hører til i dette fylket. Fra 2007 har produksjonen i Finnmark vokst med 350 prosent. I 2013 ble det produsert 90 000 tonn laks til en verdi av nesten 3 milliarder kroner i Finnmark. I tillegg ble det produsert 2 700 tonn ørret til en verdi av 80 millioner kroner.

Det rene havmiljøet og kjølige havet gjør det gunstig å drive oppdrett i Nord-Norge. Men først og fremst handler dette om å skape ny aktivitet og nye arbeidsplasser. I 2013 var det ifølge Fiskeridirektoratet, 454 årsverk innenfor settefisk- og matfiskproduksjon av laks og ørret i Finnmark.
I tillegg kommer ringvirkninger i andre næringer. For eksempel fins det mange små bedrifter med lokal forankring som utfører transporttjenester. De leverer fisk og utstyr. Også for disse er fiskeri og havbruksnæringen viktig.

Oppdrettsnæringen i Finnmark er relativt ung. Det er fortsatt mulig å øke havbruksproduksjonen i Finnmark, uten å tildele ny kapasitet (MTB).  Sammenligner vi med andre fylker, kan kapasiteten som er tildelt, utnyttes bedre.

Interessen for lakseoppdrett i Finnmark har ikke alltid vært like stor. Ingen ville ha tillatelsene som ble tilbudt i 2002 og 2003. Situasjonen er nå annerledes. Flere melder seg på, og er på jakt etter areal til nye lokaliteter.

Samtidig avhenger havbruksnæringens fremtid av at miljøavtrykket ikke er større enn det vi kan akseptere.  En forutsigbar og bærekraftig havbruksnæring, er en grunnpilar i en konkurransedyktig havbruksnæring, og det beste virkemidlet både for distriktspolitikken og for verdiskapingen langs kysten.

For å sikre at en forutsigbar og forsvarlig vekstpolitikk skal ligge fast over tid, arbeider vi med en egen melding til Stortinget.

Som et ledd i arbeidet med meldingen, la jeg sist fredag fram et høringsnotatet om forutsigbar og bærekraftig vekst. Der presenterer vi tre ulike modeller, blant annet en handlingsregel for hvordan vekst kan tillates. Nå ønsker vi innspill. Men det er ufravikelig krav at næringen operer i pakt med, og ikke på kant med, miljøet.

****
 

Men  Finnmark har også noe ingen andre har, nemlig kongekrabben. På bildet bak meg ser dere levende krabbe hos DM Seafood i Bugøynes for noen år tilbake.
Vi kan trygt konstatere at krabben er kommet for å bli på Finnmarkskysten.

Det vil ikke være mulig å utrydde en slik marin art. Da må vi se mulighetene og skape ny næringsvirksomhet basert på kongekrabben.

Kongekrabbe er et produkt der vi evner å bruke våre naturlige forutsetninger og særskilte kompetanse til å oppnå høy pris i markedet.
Forbrukerne etterspør den. Norsk sjømatnæring trenger den, og produktutviklingen rundt kongekrabbe er et eksempel til etterfølgelse.

Å utnytte kongekrabberessursen på en måte som resulterer i best mulig lønnsomhet, for både de enkelte aktørene og for næringen som helhet, må være et mål.

Dette vil være svært viktig i den nye stortingsmeldingen om kongekrabbe.

Det er vår ambisjon at Stortinget skal rekke å behandle saken slik at vi er i mål før neste reguleringsår for kongekrabbe

****

Eksportproduktet kongekrabbe har hatt en spennende utvikling. I løpet av få år har fordelingen mellom fryst og levende produkt endret seg kraftig og påvirket prisene positivt. 

Marked og fangstutvikling i 2014 har gitt  rekordhøye priser og effektiv gjennomføring av fangst og produksjon. Fra å eksportere i hovedsak fryst krabbe, har utviklingen blitt snudd til hovedvekt på eksport av levende krabbe. 

Eksportverdien av levende krabbe er hittil i år på 91 millioner mot 61 millioner for fryst, noe som også gir et veldig flott samlet resultat.

Prisene er blant annet drevet av god etterspørsel etter levende krabbe til Sør-Korea.  Flere av de norske aktørene har over kort tid har tilpasset produksjon og markedsføring og utnyttet nye muligheter.

Norway King Crab (v/Svein Ruud) var gründeren på levendeeksport, men vi ser nå at flere produsenter satser på pakking av levende i tillegg til fryst kongekrabbe. Andre har kommet etter.

Eksport av levende kongekrabbe er et eksempel på det vi vil se mer av. Det handler om:
• nytenkning
•  produktutvikling
• markedskompetanse

Det nye nå, er at man ser på muligheten for å få til eksport av levende reker fra Finnmark/Nord-Norge, basert på erfaringene fra kongekrabbeeksporten.  Selv om dette prosjektet er helt i startfasen, er eksport av levende sjømat et spennende markedssegment. 

****
 

Hva blir Finnmarks rolle fremover? Jeg er opptatt av å legge forholdene til rette slik at næringen kan utvikle seg videre. 
Vi må passe oss for å sette betingelser som hemmer eller begrenser mulighetene for økt lønnsomhet og økt verdiskaping.

Likevel må vi ha klart for oss både fiskeri og havbruk er basert på fornybare ressurser. Skal dette være en næring i evighetens perspektiv, trenger vi reguleringer som sikrer miljømessig bærekraft.

****
Hvordan skor vi oss best mulig for framtida? Hvordan utnytter vi de unike mulighetene vi har her nord?

Regjeringens mål er at Nord-Norge skal bli en av Norges mest vekstkraftige regioner. Det er en ambisjon jeg vet dere deler.

Nord-Norge er den landsdelen som for tiden har sterkest vekst.

Store deler av nordnorsk næringsliv går så det suser, med fiskeri- og oppdrettsnæringen i front. Nordland, Troms og Finnmark står for 40 pst av oppdrettsproduksjonen, og hver femte oppdrettslaks på verdensmarkedet kommer i dag fra Nord-Norge, og potensialet er mye større.

Statistikken viser at vi eksporterte varer og tjenester for 49 milliarder kroner fra Nord-Norge i ¬ fjor, og at sjømaten utgjorde 17 mrd. I tillegg er det forventet at den fremtidige eksportveksten fra landsdelen vil være høyere enn for resten av landet.

Fremtiden ser lys ut for de marine næringene.

Jeg mener at det som har gitt og som vil gi resultater, er kombinasjonen av naturressurser og kompetent arbeidskraft.  Noen må faktisk kunne drifte både tradisjonelle anlegg, nye levendelagrings-anlegg og lakseoppdrett lenger til havs. Og noen må ha kompetansen til å håndtere stadig mer avanserte fiskefartøy og drive aktivt fiske.

Moderne teknologiske løsninger er i høyeste grad en del av den nye hverdagen i våre marine næringer.


Og ikke minst må vi vise frem næringen slik at flere velger en fiskerirettet utdanning.

Sjømatnæringen er pekt ut til å bli en av Norges viktigste fremtidsnæringer.  Læring, forskning, innovasjon og utvikling blir helt avgjørende for om vi klarer å utnytte potensialet. Derfor er det så viktig at barn og unge får se hvilke muligheter som ligger i denne næringen.

Dagens utdanningstilbud er spredt og i stedet for å konkurrere om elevene burde man samarbeide tettere for å få sterkere fagmiljøer.

Jeg hadde tidligere i høst møte med de tre nordligste fylkeskommunene om hvordan vi både hver for oss og sammen kan arbeide for å få flere unge til å velge en "blå" karriere. Hvordan kan vi få ungdom til å se samme mulighetene som vi gjør?

Jeg har stor tro på at tidlig kontakt med sjømatbedrifter kan motivere ungdom til å velge sjømatnæringens som karrierevei. For å sitere en ung student: ”Det er gull verdt å se hvordan ting fungerer i praksis”.

Rekrutteringskvotene er en ordning som skal oppmuntre ungdommen til å velge fiskeryrket. I år gikk 3 av 10 rekrutteringskvoter til Finnmark. Det betyr at tre fiskere under 30 år fra Nordkapp, Vadsø og Nesseby har fått hjelp til å etablere seg som fartøyeier. Dette er god uttelling for fylket! 

Fra nyttår innføres også lærlingkvoter, som en helt ny ordning. En lærlingkvote tildeles direkte til den eleven som skal ut i praksis.

Vi ønsker å bidra til at flere rederier tar om bord lærlinger, og senke terskelen for å få lærlingeplass. Departementet er nå i dialog med Fiskeridirektoratet, fylkeskommunene og næringen for å utforme nærmere retningslinjer for ordningen.

Skolekvoter er et virkemiddel som skal styrke den fiskerifaglige undervisningen innenfor fiske og fangst ved å gi elevene et innblikk i praktisk fiske. Skolekvoter blir bare gitt til undervisningen som skjer de to første årene. Jeg vil vurdere om det er grunnlag for å øke nivået på skolekvotene.

Avslutningsvis

Konferansen her i dag er et ledd i arbeidet som er satt i gang for å utvikle en felles fiskeristrategi for Finnmark frem mot 2019. En god strategi er viktig for  å øke engasjementet for næringen, men enda viktigere er det å øke verdiskapningen og skape nye arbeidsplasser.

Hasvik, Havøysund, Berlevåg, Båtsfjord og Bugøynes er alle utkanter i geografisk forstand, men sentrum for vår viktigste framtidsnæringer. Driftige bedriftseiere kombinert med produktiv hav, gir livsgrunnlag og meningsfylte arbeidsplasser. Dette er et viktig perspektiv å ha med seg i all framtidig politikk og næringsutvikling. Vi snakker om å produsere sunn mat til en voksende verdensbefolkning.

Takk for oppmerksomheten.