Fiskeriråden vender skuta hjemover

– Reformen av EUs fiskeripolitikk har vært den viktigste saken de siste årene, sier Rune Dragset, etter fire år som fiskeriråd ved EU-delegasjonen i Brussel.

Rune Dragset har fulgt EUs fiskeripolitikk fra nært hold siden han begynte å jobbe ved Norges delegasjon til EU i 2010. Etter fire år i Brussel vender han tilbake til Oslo og Nærings- og fiskeridepartementet, og på spørsmål om hva som har vært den viktigste saken på EUs dagsorden er han ikke i tvil:

– Reformen av EUs fiskeripolitikk. Jeg har kunnet følge hele prosessen, fra Europakommisjonen la fram forslagene til ny fiskeripolitikk i juli 2011, til siste del av reformpakken ble vedtatt i Europaparlamentet i juni i år, sier Dragset.

Samarbeidet med EU på fiskeriområdet er av stor betydning for Norge, selv om forvaltning av fiskeriressurser ikke er en del av EØS-avtalen. Handelen med sjømat mellom Norge og EU er svært viktig. 60 % av norsk sjømateksport har EU som destinasjon. Norge er samtidig den viktigste leverandøren av sjømat til EU-markedet. Over 20 % av EUs import av sjømat kommer fra Norge, og norsk sjømat skaper 21.000 arbeidsplasser i EU.

EU ville rydde opp i overfiske og overkapasitet
Da Europakommisjonen lanserte reformpakken for EUs fiskeripolitikk i 2011 var overfiske og overkapasitet i fiskeriflåten EUs største utfordringer.

– Europakommisjonens forslag til reform av fiskeripolitikken ble sett på som ganske ambisiøst fordi den inneholdt både landingspåbud og en ny strukturpolitikk for å redusere overkapasitet i fiskeflåten, forteller Dragset.

Et landingspåbud innebærer at fiskere ikke har lov til å kaste ut fisk. Norge har hatt et forbud mot utkast av fisk siden slutten av 1980-tallet.

– EUs fiskeripolitikk har vært tuftet på markedshensyn og påbud om å kaste ut fisk under minstemål. Dette førte også til utkast av mindre fisk siden markedet betaler bedre for større fisk. Dette førte til at en ikke hadde kontroll på uttaket av fisk fra havet. Fra et norsk forvaltningsperspektiv har man alltid ment at man må beholde og telle det som du tar opp fra havet; du må ha oversikt over det. Et landingspåbud gjør at du har mye bedre oversikt over ressursene du tar ut. Dette har vært den store forskjellen mellom EUs og Norges fiskeripolitikk, forklarer Dragset. EUs nye fiskeripolitikk bygges nå opp omkring et landingspåbud, på samme måte som i Norge. I EUs lovgivningsprosess har Norge bidratt både med nasjonal ekspertise i Europakommisjonen og i Europaparlamentet.

Sikrer bærekraftig fiske
Den reformerte fiskeripolitikken inneholder også tiltak for å sikre at fisket i EUs medlemsland er bærekraftig.

– Tidligere har Europakommisjonen kommet med anbefalte høstingsmål i tråd med vitenskapelig rådgivning, men disse målene har ikke alltid blitt fulgt av Rådet for den europeiske union, som har vedtatt høyere kvoter enn Europakommisjonen har anbefalt. Om man skal følge den nye grunnforordningen må alle kvoter nå fastsettes i tråd med det som gir maksimalt bærekraftig utbytte av bestandene, sier Dragset.

Europaparlamentets nye rolle i fiskeripolitikken
Europaparlamentet har spilt en viktig rolle i arbeidet med å få den reformerte fiskeripolitikken vedtatt i EU. Da Lisboatraktaten trådte i kraft i 2009 fikk Europaparlamentet medbestemmelsesrett i fiskerisaker. Dermed er det ikke lenger kun opp til ministerne fra EUs medlemsland i Rådet for den europeiske union å bestemme hvordan fiskeripolitikken skulle utformes.

– Europaparlamentets medbestemmelsesrett har bidratt til at EU har fått en «grønnere fiskeripolitikk». All debatten om fiskeriforvaltning i forbindelse med reformen har foregått i Europaparlamentets fiskerikomité med sterk tilstedeværelse av flere miljøgrupperinger. Det har vært mange høringer, hvor også norske eksperter har deltatt for å fortelle om norsk forvaltning, sier Dragset.

Politikken er ennå ikke gjennomført i medlemslandene
Han påpeker at selv om EU har vedtatt den nye fiskeripolitikken må den fortsatt innføres i medlemslandene. Mange medlemsland mener landingspåbudet  kommer til å være vanskelig og teknisk krevende å gjennomføre, og at flåten ikke er tilpasset til det å ta opp fisken fra havet og ikke kaste den ut igjen.

– Gjennomføringen av fiskeripolitikken kommer til å bli den aller viktigste fiskerisaken i EU fremover, og det gjenstår å se hvordan gjennomføringen går før man feller dommen om den reformerte fiskeripolitikken har vært en suksess eller ikke, sier Dragset.

Makrellavtale viktig for Norge
En annen sak Dragset trekker fram som viktig de seneste årene, er arbeidet med å forhandle en avtale om makrellfiske mellom Norge, EU, Færøyene og Island. På grunn av endret migrasjon i makrellbestanden har det de siste årene vært fisket mye makrell i blant annet islandske farvann.

– Tidligere i år kom Norge, EU og Færøyene til en trepartsavtale som sier hvor mye makrell hver av landene kan fiske, men vi har fortsatt ingen avtale med Island om makrellfiske, sier Dragset.

Konfliktene om makrell og sild i Nordøst-Atlanteren de siste årene har ført til at EU har utviklet lovgiving for iverksette tiltak mot tredjeland som ikke samarbeider om forvaltningen av felles bestander.

– Bruken av markedstiltak som importforbud er et nytt og viktig utviklingstrekk i EUs fiskeriforvaltning. Vi har sett det i både bekjempelsen av IUU-fiske (ulovlig, urapportert og uregulert fiske) hvor flere land nå er utestengt fra EU-markedet og vi har sett det i sildekonflikten hvor EU i fjor sommer innførte importforbud mot sild og makrell fra Færøyene.

Andre saker som vil stå på dagsordenen i tiden framover er forhandlingene om fastsettelse av fiskekvotene Norge deler med EU i Nordsjøen og Skagerrak, samt reforhandling av tollfrie kvoter og markedsadgang for norsk fisk i EUs marked.

– De pågående forhandlingene om markedsadgang for fisk er viktige for norsk sjømatnæring, kanskje spesielt i lys av usikkerheten som nå råder omkring utviklingen i det russiske markedet, sier Dragset. I april i år løp flere tollfrie kvoter for viktige fiskeslag som sild, makrell og reker ut.  Disse tollfrie kvotene er gjenstand for reforhandling hvert femte år, parallelt med reforhandlingene av norske EØS-bidrag.  

Mer informasjon
Les mer om Norges samarbeid med EU på fiskeriområdet her.