Fiskesalgslagenes rolle i en lønnsom torskenæring

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innlegg på Råfisklagets årsmøte 2014, Tromsø

________________________________________
 
Innlegg på Råfisklagets årsmøte 2014, Tromsø
________________________________________

Sjekkes mot framføring

 
Kjære årsmøte, kjære alle sammen, jeg hilser til årsmøtet og ønsker dere lykke til med bærekraftige og fremtidsrettede vedtak her på årsmøtet.

I år feirer vi at den norske Grunnloven er 200 år. Vi har nettopp markert dette med taler og refleksjoner over nasjonens fremvekst. En nasjon bygget på ideen om folkets suverenitet, maktens fordeling og borgernes rettigheter. En nasjon bygget på utnyttelsen og bruken av våre natturressurser.

Historiene og bøkene om fiskeriene, og spesielt torsken, sin betydning for arbeidsplasser, verdiskaping og vår internasjonale orientering er mange. Inntektene fra torsken og torskefiskeriene har hatt avgjørende betydning ikke bare for kysten, men for hele nasjonen.

I et jubileumsår er også dette en historie vi skal bære videre med stolthet og som kan være til inspirasjon når vi i dag skal snakke om fremtidens lønnsomme torskenæring og fiskesalgslagenes rolle. 

***
 
Kjære forsamling.

Bak meg er et bilde av et smørbrød med tørrfisk vi alle kan få lyst på.

I Lars Bergs roman Vi må ro i natt fra 1951 minner en eldre fiskeskipper en ung fisker på at det er på land lotten blir avgjort.

Ikke på havet.

Det er lett å tenke at fisket handler om jakten. Om kvoter og vær, fiskelykke og innsig.

Jeg synes Lars Berg sin fiskeskipper minner oss om noe vesentlig. En lønnsom torskenæring handler ikke bare om selve fisket, men vel så mye om salget – om organiseringen på land, prisene og markedet. Om hva forbrukeren ønsker. I Norge, Frankrike eller Brasil.

I boka om Råfisklagets historie gjennom 75 år kommer det frem hvor viktig organiseringen av førstehåndsomsetningen og fastsettelsen av minstepris er.  Like sentralt er de andre rollene Råfisklaget har - og har hatt.

Fiskesalgslagene har vært viktige og nødvendige for fiskeriene og myndighetene i mer enn 75 år.

I en verden i endring har også salgslagene endret seg over tid.  Det er derfor et viktig spørsmål å reflektere over hvilken rolle fiskesalgslagene skal spille fremover. 

***
Noe av svaret ligger i hvordan en lønnsom torskenæring vil se ut i fremtiden.

Fremtidspotensialet er godt. Rapporten Verdiskaping basert på produktive hav innen 2050  anslår at omsetningsverdien av fiskeriressursene vil øke betraktelig. Hovedgrunnen vil være vekst i etterspørsel, høsting av flere arter og at alt restråstoff tas hånd om. Fisk blir sett på som et helsefremmende produkt. Det utvikles nye produkter basert på marine proteiner og oljer.

Markedet og forbrukerne vil være premissgivere og deres preferanser og ønsker vil gjennomsyre hele verdikjeden – inkludert fangstleddet. Det betales svært gode priser for produkter av høy kvalitet. Rapporten anslår at flåten øker sin lønnsomhet, samtidig som den blir mer energieffektiv og skånsom i sine fiskemetoder.

***
 
Det finnes ikke et enkelt svar på hvordan en lønnsom torskenæring skal være. For det første kan vi ikke være sikre på hvordan fremtiden vil se ut. Verden er full av eksempler på spådommer som ikke har slått til. Og utvikling ingen har kunnet forutse. 

I 1943 spådde IBM sjefen Thomas Watson at det fantes markedspotensial for kanskje fem datamaskiner i verden.

Ingen kunne vel heller se for seg for ett eller to år siden at Tesla - en luksusbil funnet opp av en elektroingeniør i Silicon Valley - skulle bli Norges mest solgte bil høsten 2013.

Poenget er, vi vet ikke hva fremtiden vil bringe. Samtidig er vi nå med på å skape den.
 
Vi må både være målrettede og tilpasningsdyktige. Vi må være villig til å møte våre fremtidsmuligheter med nødvendig omstilling. Da må vi også være rede til å se på noen av virkemidlene som regulerer næringen vår.

Jeg setter derfor pris på at NoU-utvalget, her i dag representert ved både Tveterås og Myrvang, går grundig til verks. At de snur hver stein i hele verdikjeden for å se på utfordringer og muligheter for en lønnsom hvitfisk- og torskenæring. Jeg vil vente med å trekke de store konklusjonene før vi har fått overlevert og  gjennomgått NoU-utvalgets rapport.

Allerede nå vet vi at datagrunnlaget for å kunne kontrollere ordningen med leveringsplikt ikke er godt nok. Det er likevel grunn til å se nærmere også på denne ordningen i forbindelse med oppfølgingen av Sjømatindustriutvalgets rapport.

Selv om NoU utvalget jobber, tas det hver dag nasjonalpolitiske, regionalpolitiske og sektorpolitiske beslutninger som påvirker mulighetene til å skape et lønnsomt næringsliv og en lønnsom sjømatsektor.

***
 
Allerede i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for i år gjorde vi flere viktige grep som betyr en omlegging av statens næringspolitikk. Vi har store ambisjoner på næringsområdet, og vi vil vise at vi har kraft til å gjennomføre det vi har sagt.

Økt konkurransekraft er et av de åtte satsingsområdene til regjeringen.

Vi skal utvikle bedrifter i næringer og områder hvor Norge har fortrinn, og hvor vi kan bli enda bedre.

Vi har startet et storstilt arbeid med å forbedre, forenkle og fornye offentlig sektor.  Målet vårt er at vi skal spare næringslivet for én fjerdedel av kostnadene de har ved å rapportere til det offentlige. Det er 15 milliarder kroner spart for næringslivet - hvert eneste år.

Vi satser på skole, næringsrettet forskning og innovasjon og vekstfremmende skatteletter.

Og vi vedtar ny politikk på fiskeriområdet.

Et eksempel er forslaget om strukturkvoteordning for fartøygruppen under 11 meter. Å gi også denne fartøygruppen mulighet til å kunne øke sitt driftsgrunnlag vil kunne bidra både til fornying av fartøy og forbedrede inntektsforhold for eier og mannskap.

Levendelagring er et annet viktig stikkord. Utjevning av sesongen gir blant annet rom for å drive mer effektivt markedsarbeid, og inngå bedre langsiktige kontrakter med innkjøpere.
På grunn av både kvotebonus og den merverdien vi har sett på fisken som levendelagres, er det er stor interesse både fra fiskere og kjøpere for å drive med levendelagring. Allerede nå ligger vi over fjorårets levendelagringsvolum.

***
 
Fiskeripolitiske beslutninger som blir tatt applauderes ikke alltid av alle.  Det vet dere alt om.

Spørsmålet om å stoppe det frie fisket er en av dem. Uvanlig gode værforhold og meget god tilgjengelighet bidro til et eventyrlig torskefiske i årets første måneder.

I 2013 startet man stramt og åpnet etter hvert, men – viste det seg – for sent for de minste. I år startet vi helt åpent, og så ble det etter hvert nødvendig å stramme inn det frie fisket. Til tross for dette er altså de garanterte kvotene satt høyere enn i fjor. De garanterte kvotene er sikre og blir selvsagt ikke redusert i løpet av året!

Rekruttering er et annet punkt som henger nøye sammen med lønnsomhet. Vi er opptatt av å få flere ungdommer inn i fiskeribransjen  gjennom å synliggjøre bredden av karrieremuligheter innen sjømatfeltet. Å få flere ungdommer til å satse på fiskeri, dreier seg også om å øke driftsgrunnlaget for båtene og å vite at du har en god og stabil inntekt.

Regjeringen foreslår at ungdom under utdanning til fiskerifagene skal få egne kvoter.

Mangel på lærlingplass er en flaskehals i fagbrevutdanningen. Jeg ønsker derfor å se på mulighetene for å innføre en egen øremerket lærlingkvote som er tilknyttet elever som skal ha praksis om bord i fiskefartøy.

Jeg vil prioritere å få denne saken ut på høring nå i vår og tar sikte på endringer allerede kommende skoleår.

Alt dette handler om lønnsomhet i torskefiskeriene – i kortere eller lengre perspektiv.

 
***

Kjære årsmøte, jeg har nulltoleranse for fiskerikriminalitet.  Det påvirker næringens omdømme og næringens fremtid.

Fiskeridirektoratet har denne vinteren mangedoblet kontrollene i torskefisket. Med bruk av inspektører fra andre deler av landet og en omfattende innsats fra direktoratets inspektører ble omkring 7-8 prosent av landingene i år kontrollert. Men det vil aldri bli slik at alle kan kontrolleres, hele tiden. Regningen for det tviler jeg også på om næringen er forberedt til å ta.

Det er nødvendig med flere typer effektive tiltak som forebygger fiskerikriminalitet.  Nærings- og fiskeridepartementet har nylig vedtatt en ny forskrift om landings- og sluttsedler. Denne trer i kraft 1. januar 2015.

De viktigste endringene er utvidet opplysningsplikt. Blant annet gjennom strengere krav til å føre journal over vareflyten internt på fiskemottakene.  
Det er utvidede krav til vekt og veiing.

Den nye forskriften bidrar til at vi får en mer korrekt registrering av fangstkvantumet og at vi får flere kontrollpunkter lenger ut i verdikjeden. For å gjøre regelverket lettere tilgjengelig, har vi nå samlet alle pålegg om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk i en ny landings- og sluttseddelforskrift, og som avløser to gamle forskrifter.

Det vil også bli sendt på høring forslag om forhåndsinnmelding av fangster for fartøy under 15 meter.

Dette bør gi en preventiv effekt: Dersom alle må melde fra om hva de har om bord før de kommer til kai, så bør kvantumet også være korrekt. Her skal vi finne enkle tekniske løsninger, som for eksempel en SMS-innmelding.

***
 
Formålet til salgslagene er å medvirke til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av marine ressurser ved å legge til rette for gode rammer for førstehåndsomsetningen. Og ved å sikre dokumentasjon av ressursuttaket.

Dette innebærer mye mer enn bare minsteprisfastsettelsen, som ofte får stor oppmerksomhet. Også salgslagenes ansvar for oppgjør til fisker, ressurskontroll, sporing og kvalitetsarbeid bidrar til formålet om en bærekraftig og lønnsom verdiskaping. Dette er et viktig arbeid som salgslagene utfører på en god måte.

Rollene som forening, forretning og forvaltning kan selvfølgelig noen ganger være vanskelig å sjonglere. 

Med monopol på omsetning av råfisk fikk norske fiskere ikke bare privilegier, men også et stort ansvar.

Salgslagene har alltid hatt ulike og skiftende roller. Under krigen var Råfisklaget et minstepris- og forsyningskontor. Med havretten og 200 mil sonen fikk salgslagene nye oppgaver som kvotekontroll.

Man hadde blitt oppmerksom på at også fisken måtte beskyttes, og ikke bare fiskeren. For å sikre at denne politikken ble effektiv, ble ressurskontrollen viktig.

Salgslagene har bedre oversikt over fiskeriene enn myndighetene. De kan ut fra sine kunnskaper om fiskets gang, peke ut situasjoner der kontroll er påkrevet.

Omsetningsmonopolet og registreringen av fangst gjennom salgslagene gir også en god oversikt over landet og omsatt fisk, og verdien av disse fangstene.

***
 


Hva så med fremtiden?

Historiens lærdom er at rollen vil være i endring.

Råfiskloven ble innført for å hjelpe en gruppe på godt over 100 000 fiskere som var maktesløse i møte med væreierne. I dag er situasjonen annerledes. Tallet på fiskere er i dag på vei ned mot 10 000 , og de kan neppe sies å være verken maktesløse eller rettighetsløse.

Sjømatnæringen har derimot uløste spørsmål som berører alle ledd i næringen: Hvordan skal ressursrenten, det vil si overskuddet av fisket, deles mellom fiskere, kvoteeiere, mannskaper, fiskeindustri og samfunn?

Hvordan skal vi sikre best mulig verdiskaping basert på fiskeriressursene?

Spørsmålet om fiskesalgslagenes rolle i en lønnsom torskenæring må også utvides til hva torskenæringens rolle skal være i en verden som har endret seg. Det er flere markeder, større konkurranse og mer krevende kunder.

Spørsmålet er om vi lykkes eller ikke lykkes i å tilpasse oss i dette – og hvordan.
 
I 1951 skrev Berge at lotten avgjøres på land. Verdien på førstehåndsomsetningen henger i dag sammen med markedsarbeid, kvalitet på produktene og produktutvikling.  Om global konkurransekraft.

Kjøpmannen er ikke den samme i dag som i 1951. Kunden er ikke den samme kunden.
 
Jeg er overbevist om at lønnsomhet i fremtiden vil henge ennå tettere sammen med kvaliteten på sjømaten som landes – om sjømatprodukter – ikke råstoff.

Både i fjor - og i år -  har jeg fått rapporter om at kvaliteten på mye av det som landes er for dårlig. Men jeg har også fått høre at samarbeidet mellom fiskere og fiskekjøpere flere steder har vært bedre i år, at det er økt oppmerksomhet på kvalitet og tiltak for å heve denne. Det er lovende, men også helt nødvendig om norsk fisk skal heve seg i konkurransen, både nasjonalt og internasjonalt.

For å sikre at kvaliteten opprettholdes og at industrien får råstoff av god kvalitet, har den nye Fiskesalgslagsloven gitt salgslagene en utvidet rolle med å kontrollere håndteringen av fisk om bord i båtene og på landanleggene.
 
Jeg ønsker dialog med salgslagene og næringens organisasjoner om hvordan vi skal innrette den nye oppgaven til salgslagene.

I Regjeringsplattformen står det at vi vil ”videreføre og modernisere fiskesalgslagsloven for å sikre fleksible, effektive og velorganiserte markedsplasser med god ressurskontroll”.

Fiskesalgslagsloven - som Trygve Myrvang nettopp har snakket om – har trådt i kraft under denne regjeringen. Vår  intensjon er å la denne få virke en stund før vi kan si noe om ytterligere behov for endringer, og hvordan vi ser for oss det.

Samtidig har vi bedt NoU utvalget se på hele verdikjeden. Alle i fiskerinæringen må tenke nytt hvis vi skal lykkes i økende global konkurranse. Vi må bake kaken større og øke marginene. Verken fiskere, industri eller eksportører er tjent med at vi skiper ut økte volum av torsk mens eksportverdien av torsken nesten står på stedet hvil.

***
Jeg skal nå avslutte.

Det er ikke på sjøen lotten avgjøres, men på land.

Det er produksjonen av mat og andre produkter basert på fisken som er formålet med fiskeriene.

Det vil komme vanskelige diskusjoner om fremtidige veivalg i norsk fiskerinæring. Dette er komplisert fordi målet er størst mulig samlet verdiskaping, ikke størst mulig lønnsomhet i det enkelte ledd. Næringen er etter mitt skjønn et sjebnefellesskap med stor gjensidig avhengighet mellom flåte og industri, for å lykkes med å skape trygge og lønnsomme arbeidsplasser i en av Norges aller viktigste fremtidsnæringer.

Jeg er overbevist om at salgslagene vil spille en viktig rolle i fremtidens lønnsomme torskenæring. Salgslagene har vist at de gjennom mer enn 75 år har evnet å tilpasse seg en skiftende virkelighet .

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Takk for oppmerksomheten.