Flere EU-land får kontroll på sine budsjettunderskudd

Av Ragnhild Sjoner Syrstad, EU-delegasjonen.

Ytterligere seks medlemsstater har nådd målsettingene for reduksjoner i budsjettunderskuddene ved å følge Europakommisjonens medisin for bedre budsjettkontroll. 2. juni anbefalte Kommisjonen å avslutte særprosedyrene for store budsjettunderskudd for disse pliktoppfyllende medlemsstatene.

I 2011 var det bare tre av EU-landene som ikke var underlagt særprosedyrer for land med store budsjettunderskudd (EDP). Nå er 11 av medlemslandene under tett oppfølging. Illustrasjon: Morguefile.

Europakommisjonens prosedyrer for tett oppfølging av land med store budsjettunderskudd (Excessive Deficit Procedure, EDP) er blant tiltakene som brukes i kjølvannet av finanskrisen for å få kontroll med utviklingen i offentlige budsjetter og styrke europeisk økonomi på sikt. Finansråd Lars-Erik Østby ved EU-delegasjonen redegjør:

– Hva er en EDP?
– EDP er særprosedyrer overfor land med store offentlige budsjettunderskudd og gjeldsnivåer som ikke tilfredsstiller kravene i EUs stabilitets- og vekstpakt. Særprosedyrene består av tiltak og initiativer som blir utført i en spesifikk rekkefølge definert i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (Treaty on the Functioning of the European Union) i artikkel 126.

– Hvorfor iverksetter Kommisjonen EDP mot medlemsland?
– Kommisjonen kan gjennomføre disse regelbaserte prosessene for å overvåke og påvirke budsjettdisiplinen i de enkelte medlemslandene ved behov. Prosessen skal sørge for at medlemsstatene korrigerer for finanspolitiske forsømmelser slik disse defineres i felles regelverk. Kommisjonen kan åpne en EDP mot et land når:

  • Underskuddet på statsbudsjettet overstiger tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP)
  • Statsgjelden som andel av BNP er mer enn 60 prosent

– Hvilke elementer består en EDP av?
– Tiltakene i en EDP er sammenfattet i Stabilitets- og vekstpaktlovgivningen og omfatter en forebyggende del og en korrigerende del. Prosedyren inneholder følgende faser:

1) Først lager Kommisjonen en rapport om tilstanden på dette området i det aktuelle medlemslandet.

2) Deretter tar Den økonomiske og finansielle komiteen (EFC) stilling til rapporten. Komiteen vurderer om det faktisk eksisterer et for stort underskudd i henhold til retningslinjene, eller om prognoser tilsier at et slikt underskudd kommer til å inntreffe innen en viss tidsramme.

3) Dersom det eksisterer eller forventes et slikt underskudd informeres den berørte medlemsstaten og Rådet om situasjonen. Dersom Rådet er enig med Kommisjonen og EFC i at underskuddet ikke tilfredsstiller kravene, gir Rådet en anbefaling om hvordan medlemslandet skal håndtere underskuddet. Disse anbefalingene må etterleves innen en gitt tidsfrist. Det kan både bli angitt viktige milepæler for nedtrappingen underveis av underskuddene og når underskuddene skal nå akseptable nivåer.

4) Hvis resultater uteblir og medlemslandene ikke tilfredsstiller målsettingene innen fristene, blir de gitte anbefalingene offentliggjort.

Kommisjonen forklarer stegene i detalj i denne framstillingen og i artikkel 126 i Traktaten om den europeiske unions virkemåte.

– Er rapportering og anbefalinger tilstrekkelige tiltak?
– Dersom budsjettsituasjonen ikke bedres innen fristene kan ulike sanksjoner og straffetiltak iverksettes. Kommisjonen kan for eksempel kreve at medlemsstaten publiserer spesifikk tilleggsinformasjon før utstedelse av statsobligasjoner, invitere den Europeiske investeringsbanken til å revurdere sine utlånsregler for medlemslandet, kreve at medlemslandet inntil videre avsetter ikke-rentebærende beløp av en viss størrelse  hos EU sentralt til  underskuddene og gjeldsandelen er korrigert, eller til og med gi bøter til medlemslandene. Bøtelegging har hittil ikke blitt gjort i praksis.

– Hvilke land er det som nå får avsluttet sine særprosedyrer?
– Ifølge  memorandumet fra Kommisjonen av 2. juni oppfyller nå også Østerrike, Belgia, Danmark, Tjekkia, Nederland og Slovakia kravene om underskudd lavere enn tre prosent av BNP. Disse landene kan dermed få sine prosedyrer avsluttet, dersom Rådet slutter seg til Kommisjonens anbefalinger. Dette er et av temaene på ECOFIN-møtet 20.juni.  

– Hva har de seks landene gjort for å «friskmeldes»?
– De har sørget for at budsjettunderskuddene kom under tre prosent av BNP i 2013 ved å følge Kommisjonen og Rådets spesifikke anbefalinger for hvert enkelt land. Men det er ikke nok å ha bærekraftige budsjettunderskudd på undersøkelsestidspunktet. Prognosene må også tilsi at underskuddene kommer til å forbli lave også i prognoseperioden ut 2015. Fremdeles vil EDP pågå for 11 av medlemslandene. I 2011 var det bare tre av EU-landene som ikke var underlagt EDP. Les mer om EDP på Kommisjonens hjemmesider om den korrigerende delen i Stabilitets- og vekstpakten.