Folketrygdens utgifter

Folketrygdens totale utgifter for 2015 under Arbeids- og sosialdepartementet er budsjettert til 370,5 milliarder kroner. Det er en økning på om lag 31,5 milliarder kroner fra Saldert budsjett 2014.

Økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til uføretrygd og alderspensjon. Effekten for 2015 av inneværende års trygdeoppgjør fra 1. mai 2014 utgjør om lag 9,7 milliarder kroner av økningen.

Ny uførereform
Uførereformen ble vedtatt i desember 2011 etter forslag fra regjeringen Stoltenberg, og trer i kraft fra 1. januar 2015. Formålet med reformen er å gjøre det lettere for uføre å ta i bruk sin restarbeidsevne. Reformen innebærer blant annet at uføretrygd skal skattlegges som arbeidsinntekt istedenfor som pensjon. Omleggingen medfører anslagsvis 12 milliarder kroner i økte bruttoutgifter, fordi utbetalingen av uføretrygd økes for å kompensere for den økte skatten. Økningen i bruttoutgifter er større enn økningen i skatteinntekter og uføre som overføres til de nye skattereglene får i gjennomsnitt økt inntekt etter skatt. Nye skatteregler vil imidlertid gi om lag 50 000 uføretrygdede en reduksjon i årlig inntekt etter skatt på 6 000 kroner eller mer. Regjeringen foreslår derfor en treårig overgangsordning. Dette vil forhindre at om lag 50 000 uføre får en skatteskjerpelse på inntil 20 000 kroner fra 2014 til 2015. Overgangsordningen er beregnet å koste 335 millioner kroner i 2015, og 670 millioner kroner samlet over tre år.

Alderspensjon
Utgiftene til alderspensjon stiger kraftig. Antall alderspensjonister har vokst de siste årene. Dette skyldes både at det er blitt flere eldre og at fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år ble innført i 2011. Over tid påvirkes likevel utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibel alderspensjon, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.

Utgiftene til alderspensjon øker fra om lag 176 milliarder kroner i Saldert budsjett 2014 til om lag 190 milliarder kroner i 2015. Økningen på 14 milliarder kroner skyldes både at det blir flere alderspensjonister, og at de nye pensjonistene har høyere opptjent pensjon enn gjennomsnittet for de eksisterende alderspensjonistene. Eksklusiv reguleringen av folketrygden grunnbeløp (G) 1. mai 2014 øker utgiftene til alderspensjon med om lag 9 milliarder kroner. Fra 2014 til 2015 anslås det at gjennomsnittlig antall alderspensjonister vil øke med vel 35 000 personer, til om lag 856 000 pensjonister.

Antall alderspensjonister under 67 år steg raskt etter 2011. Denne veksten er nå avtakende og antas å bli noe svakere i årene framover. For 2014 legges det til grunn gjennomsnittlig 76 700 alderspensjonister under 67 år. Det er om lag 1 600 flere enn i Saldert budsjett 2014. For 2015 legges det til grunn gjennomsnittlig 85 800 alderspensjonister under 67 år.

Selv om mange tar ut alderspensjon, fortsetter yrkesaktiviteten å øke i aldersgruppen over 60 år, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Tall fra 1. kvartal 2014 viser at 63 prosent av alderspensjonistene mellom 62 og 66 år kombinerer pensjon med fortsatt arbeid.

Sykepenger for arbeidstakere
Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere er anslått til 35,2 milliarder kroner i 2015. Det er en økning fra Saldert budsjett 2014 på 1,4 milliarder kroner, eller 4,2 prosent. Økningen skyldes økt sysselsetting og et høyere sykepengegrunnlag (lønnsnivået for sykmeldte). I Saldert budsjett 2014 ble det lagt til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt fra 2013 til 2014. På bakgrunn av utviklingen i første halvår 2014 opprettholdes dette anslaget. Fra 2014 til 2015 legges det også til grunn nullvekst i fraværet per sysselsatt.

Målet i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er en reduksjon i sykefraværet med 20 prosent fra 2001-nivået. Det sesongkorrigerte sykefraværet var ifølge SSB 7,2 prosent i 2. kvartal 2001 og 6,5 prosent i 2. kvartal 2014. Det sesongjusterte sykefraværet er dermed redusert med 10,2 prosent fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2014. 

Arbeidsavklaringspenger
Arbeidsavklaringspenger er i Statsbudsjettet 2015 budsjettert med 34,1 milliarder kroner. Det er en reduksjon fra Saldert budsjett 2014 på 0,5 milliarder kroner. Basert på utviklingen hittil i år forventes gjennomsnittlig antall mottakere å bli 157 400 personer i 2014, mens det i 2015 ventes en nedgang til gjennomsnittlig 148 900 mottakere. I mars 2014 utløp maksimal stønadsperiode for de som ble innvilget arbeidsavklaringspenger ved opprettelsen av ytelsen i mars 2010. En viktig forklaring på den forventede reduksjonen i 2014 og 2015 er at mange mottakere når grensen for maksimal varighet for arbeidsavklaringspenger i løpet av 2014. Mange av disse vil gå over til uføretrygd.

Uføreytelser
Utgiftene til uføreytelser anslås til 78,2 milliarder kroner i 2015. Det er en økning fra Saldert budsjett 2014 på 14,7 milliarder kroner. Gjennomsnittlig antall mottakere anslås til om lag 309 700 i 2014 og 314 500 i 2015. Uførepensjon blir fra 1. januar 2015 erstattet av ny uføretrygd. Uførepensjon har blitt skattlagt som pensjon, mens ny uføretrygd skal skattlegges som arbeidsinntekt. For å kompensere for den økte skatten, økes størrelsen på uføretrygden før skatt. Dette utgjør anslagsvis 12 milliarder kroner i økte bruttoutgifter. Disse motsvares i hovedsak av økte skatteinntekter. Den faktiske veksten i utgiftene til uføretrygd fra 2014 til 2015 anslås til 2,7 milliarder kroner, og skyldes økt antall mottakere.

Dagpenger ved arbeidsledighet
For 2015 anslås utgiftene til dagpenger ved arbeidsledighet til 12,4 milliarder kroner. Den anslåtte utgiftsøkningen på 1 milliard kroner fra 2014 til 2015 skyldes i hovedsak økt ledighetsanslag og økt gjennomsnittlig utbetaling som følge av lønnsvekst i 2014. Det var i gjennomsnitt om lag 59 700 dagpengemottakere i første halvår 2014. Sammenlignet med samme periode i 2013 er dette en økning på om lag 9 prosent, tilsvarende om lag 4 900 dagpengemottakere.

Ferietillegget i dagpengeordningen foreslås avviklet med virkning fra 1. januar 2015. Fravær som følge av ferie skal meldes på meldekortet, og fører til at dagpengene reduseres. De som lar være å melde fra om feriefravær, får da ikke dagpengene redusert. I tillegg får de, dersom de er ledige i minst åtte uker, ferietillegg beregnet på grunnlag av utbetalte dagpenger. Det er uheldig at de som ikke melder fra om ferie, kommer bedre ut enn de som gjør det.

Siden ferietillegget utbetales året etter ledighetsperioden, gir dette ingen innsparing i 2015. For 2016 vil det gi en innsparing på anslagsvis 1 milliard kroner. 

Last ned bilder av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. 


Mer om statsbudsjettet

statsbudsjettet.no – Finansdepartementets nettside om statsbudsjettet, med alle dokumenter, spørsmål og svar, og A til Å om statsbudsjettet.