Forenkling, fornying og forbedring – regjeringens ambisjoner for byggsektoren

Kontrollér mot fremføring

Takk for invitasjonen og at jeg er blitt bedt om å åpne konferansen.
Dere som sitter her, byggesaksarbeidere i kommunene, de viktigste aktørene for å følge opp kravene til kvalitet i bygg.

Har en viktig rolle for å sikre en byggesaksbehandling som tjener innbyggerne, som tjener næringen og som tjener samfunnet.

Først vil jeg gjerne peke på at mange kommuner gjør en god jobb som bygningsmyndigheter.
Mange og skiftende krav skal håndheves,
byggesaker nesten aldri like.
Også vanskelig å få tak i og holde på kompetanse.
I lys av dette jobbes det bra mange steder.

Samtidig har jeg, i egenskap av lokalpolitikere og medlem av Stortingets kommunalkomite, sett at en del kommuner også sliter med kompetanse og kunnskap på dette området.

Håper denne konferansen kan bidra til ny kunnskap, ny innsikt og nye kontakter.
Del erfaringer på tvers av kommunegrenser.

Bedt om å snakke om Forenkling, fornying og forbedring – regjeringens ambisjoner for byggsektoren.
Vel kjent av at et av regjeringens åtte prosjekter er en enklere hverdag for folk flest.

Regjeringen vil gjøre det enklere og billigere å bygge boliger.

I den politiske plattformen heter det blant annet at vi vil forenkle plan- og bygningsloven.
Ønsker å legge til rette for økt boligbygging
og bidra til å holde byggekostnadene nede.

Plan- og bygningsloven skal bli enklere å forholde seg til for innbyggere og næringsliv.

Samtidig må vi bygge boliger som kan brukes av flere generasjoner framover.
Regjeringen vil derfor forenkle de tekniske byggeforskriftene i samarbeid med byggebransjen.

Vår intensjon er å effektivisere plan- og byggesaksprosessene.
Målet er rask, effektiv og forutsigbar saksbehandling.

Det første grepet regjeringen tok for å effektivisere prosessene var å samle plan- og bygningsloven i samme departement, Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Dermed samlet fagkompetansen under ett og samme tak.
Vil sikre helhet, sammenheng og gjennomføringskraft i arbeidet.

I løpet av våren 2014 vil vi levere et første forslag til lovendringer til Stortinget.

Her vil grunntanken være å understreke at plan- og bygningsloven er en ”ja-lov”.

Innbyggerne skal ha rett til å gjennomføre tiltak som ikke er i strid med lov, forskrift eller plan.

Dette er en prinsipiell grunntanke for denne delen av loven.

Men det oppfattes kanskje ikke alltid slik.

Vi får noen ganger høre at det i den praktiske saksbehandlingen stilles konkrete krav til både ansvar og dokumentasjon.

Disse kan oppleves som forskjellige, ikke bare mellom kommuner, men også mellom saksbehandlere i samme kommune.

Derfor ønsker vi å redusere rommet for tilfeldig lokalt skjønn i byggesaksprosessen.
Det gjør vi blant annet ved gjøre tydelig hvilket ansvar den enkelte har. Dette vil også gjøre hverdagen enklere for kommunenes saksbehandlere.

Den enkelte tiltakshaver må selv kunne ta mer ansvar for avklaring av at byggetiltaket er i samsvar med regelverket. 

En annen sak er at vi som kjent må oppheve kravet om lokal godkjenning. Grunnen til dette er at EFTAs overvåkingsorgan ESA mener det strider mot tjenestedirektivet å kreve at utenlandske foretak må godkjennes av kommunen før de kan arbeide i Norge.

Tjenestedirektivet skal sikre konkurranse og sørge for at det er enkelt å tilby tjenester i andre land.

Derfor ikke lov å kreve at den som tilbyr tjenester må registrere seg eller godkjennes før de begynner å arbeide.

Når krav om lokal godkjenning fjernes, forsvinner en mulighet for å fange opp foretak som ikke er kvalifiserte, eller som på annen måte er useriøse. Kan gå ut over kvaliteten i byggearbeider.
Her vil kommunalt tilsyn kunne bli viktig.

Som i høringen vil vi i en proposisjon til Stortinget legge opp til at DiBK kan hjelpe kommunene med arbeidet, ikke minst når det gjelder ansvarlige foretak.

Her kan også sentral godkjenning spille en viktig rolle, siden det vil være mindre grunn til å følge opp sentralt godkjente foretak.

Har også startet arbeidet med å forenkle byggteknisk forskrift.

Som flere sikkert kjenner satt i gang arbeidet med forenkling av krav til tilgjenglighet i boliger i ”TEK10”.

Vil lytte til næringen og brukerorganisasjoner, og selvfølgelig også til kommunene.

Prinsippet om universell utforming og tilgjengelighet i boliger skal ligge fast.

Men – selv om krav er nødvendig for å sikre grunnleggende kvaliteter på boliger, må ikke reguleringen ta overhånd.

Vi vurderer flere muligheter for forenkling av regelverket.
Ser blant annet på hvilke krav vi skal stille til areal for tilgjengelighet inne i boligen.

Dette vil for eksempel være krav til snusirkel og krav til sideplass ved dør, samt krav om at alle soverom skal være tilgjengelige.

Andre bestemmelser vi vurderer er krav til stigning ved atkomst til bolig, lyd- og støykrav.

Vi ser også på krav til universell utforming av uteområder til større boligområder.

Vurderer også å gi unntak fra tilgjengelighetskrav eller ha egne tilgjengelighetskrav for en viss andel boliger.

Dette er en del av en større pakke på forenklinger av plan- og byggesaker.

På plansiden skal antall innsigelser reduseres og tidsbruken gå ned.

Vi vil også vurdere tidsfrister for ulike trinn i saksbehandlingen av reguleringsplaner.

Departementet arbeider også med bedre tilrettelegging for utbygging. Vil blant annet vurdere

• Bedre sammenheng mellom planprosess og byggesak for å korte ned tidsbruken
• Bedre samordning mellom tilgrensede regelverk
• Bedre samhandling mellom kommuner og sektormyndighetene
• Redusere antall innsigelser og øke det lokale selvstyre
• Klargjør ulike parters roller og ansvar i byggesaken
• Raskere planlegging av veg og bane, økt bruk av statlig plan
• Stimulere til utbygging rundt kollektivknutepunkter i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder

I regjeringen mener vi det er viktig å se på om vi bruker tide på de viktige oppgavene.

Derfor har vi satt i gang jakt på tidstyver.

Parallelt med regelverksforenklinger, legger vi vekt på IKT-utviklingen og digitalisering.
Skal vi bli mer effektive og samtidig sikre kvalitet i byggetiltakene, må både regelverk og prosesser legge til rette for digital samhandling i plan- og byggesaksprosesser.

For å få dette til blir etableringen av ByggNett viktig.
ByggNett skal være en felles plattform for bygging og byggesaker.
Skal være åpen for alle, både praktiske brukere og tilbydere av ulike systemer.
Direktoratet for byggkvalitet er gitt ansvaret for å utvikle strategien, i løpet av 2014.

Innenfor rammene av ByggNett foregår det et samarbeid mellom Direktoratet og KS om en pilot (ByggLett) for mer helhetlig elektronisk behandling av enkle saker.
I første omgang skal den testes på garasjeprosjekter og enkle byggverk.

Målet er å gi gode selvbetjeningsløsninger både for innbyggere og næringsliv.

Må utvikles digitale verktøy som gjør det enklere å følge regelverket, slik at søknadsprosessen og saksbehandlingen blir mer effektiv –

både for kommunene, innbyggerne og næringsliv.
Samtidig regelverket tilpasses denne ambisjonen.

Ved siden av et enklerer og mer smidig regelverk, trenger vi en kompetent og produktiv næring.

Byggenæringen er en av våre viktigste næringer.
Største næringen på fastlandet, omsetter årlig for 600 milliarder kroner. Verdien av våre bygg er på ufattelige seks billioner kroner.

Vi har en byggenæring som fungerer godt.

Vi har god grunn til å være stolt av vår byggfaglig kompetanse her i landet.

Sammenlikner vi oss med andre land, ser vi at vi også har et godt fungerende bygg- og boligmarked – selv når vi som i 2013 opplever noe prisfall på boliger og svakere nyboligsalg. 

Som et utgangspunkt planlegger vi ikke å gjøre store grep i markeder som fungerer godt.

Vår jobb er å gjøre noe der markedet ikke fungerer tilfredsstillende.

Selv om vi har en dyktig næring som leverer mange gode bygg, så kan næringen prestere bedre enn den gjør.
Byggenæringen er jo selv opptatt av dette.

Det blir gjort for mange feil i prosjektering og bygging. Samhandlingsprosessene er for tidkrevende.

Både mellom det offentlige og det private og innad i næringen og byggeprosjektene.

Produktivitetsutviklingen ikke er som ønskelig.

Det er rom for forbedringer.

Tiltak som bedrer produktiviteten i næringen, som øker kompetansen, styrker seriøsiteten og så videre – er til fordel for næring så vel som for samfunnet.

Vi skal få til nødvendig kompetansehevning i fellesskap.

I Sundvoldenerklæringen står det at regjeringen skal etablere et permanent byggekostnadsprogram.

Svaret på dette er Bygg21.

Hva vil så regjeringen med Bygg21?

Med Bygg21 vil vi bidra til å utvikle en stadig mer kunnskapsbasert byggenæring, en næring som øker gjennomføringsevnen i alle ledd.

Vi ser et behov for å stimulere til kvalitet og kompetanse.

Vi ser frem til at Bygg21 senere i år skal overrekke forslag til strategier innenfor de tre utvalgte områdene.

(Fou og innovasjon, Utdanning og kompetanseutvikling, Formidling av kunnskap og erfaringer).

Jeg håper og forventer at Bygg21 vil bidra med innsikt og forslag til hvordan næringen kan utvikles videre.

Jeg mener morgendagens gode bygg skapes av en næring som utvikler innovative løsninger, deler kunnskap og som stadig jakter på ny kompetanse.

Bygg21 kan bidra til å realisere morgendagens bygg og morgendagens byggeprosess.

Med etablering av Bygg21 har vi gitt en utfordring til næringen om å peke på forbedringsområder og foreslå svar.

Vi vil jobbe for å sikre seriøsitet og legge til rette for at de gode skal frem.

 

Jeg vil avslutte med igjen å takke dere for innsatsen dere gjør.

Dere står i den utsatte førstelinjen.

Dere må tåle harde ord for innbyggere, håndtere utålmodige politikerne og store forventninger fra samfunnet.

Derfor ingen tvil om at dere gjør en viktig jobb for å utvikle et moderne samfunn som kan tilby trygge og gode boliger og boligområder.

 

Takk for oppmerksomheten og lykke til med en flott og lærerik konferanse.