Fornyet norsk deltakelse i Kreativt Europa

Filmer som «Til ungdommen», «Hodejegerne» og «Kon Tiki» ble realisert med hjelp fra EU. Og flere filmproduksjoner kan det bli. Norske filmskapere, musikere, forfattere og dansere, teatre, forlag, filmfestivaler og andre kulturinstitusjoner, kan få støtte til deltakelse i europeiske prosjekter. Norge viderefører nemlig samarbeidet med EU om kultur og film i det fornyede EU-programmet Kreativt Europa.

Kreativt Europa er EUs nye program for perioden 2014 – 2020 til støtte for de kreative sektorene i unionen. Gjennom Kreativt Europa gir EU tilskudd til hele det kulturelle feltet. Til film, fjernsyn, videospill, litteratur, musikk, teater, dans med mer. Programmet er delt inn i to deler – et del-program for kultur og et del-program for film, med navn MEDIA.

Kulturdepartementet har sendt ut tre nasjonale eksperter som jobber med Kreativt Europa i Europakommisjonen. Europaportalen har intervjuet Ingveig Koht Astad, Sidsel Hellebø-Hansson og Dag Asbjørnsen i Generaldirektoratet for utdanning og kultur (DG EAC) om EU-programmet.

Merverdi med mer kultur
– Kultur bidrar med merverdi i form av tilskuddene til sektoren, men kulturelt samarbeid og kreativitet er også verdifullt i seg selv, sier Ingveig Astad.

Del-programmet for kultur i Kreativt Europa støtter europeisk samarbeid gjennom finansiering av mange typer europeiske prosjekter, plattformer og nettverk. Fra 2016 kommer en ny finansieringsordning som skal støtte småbedrifter i kulturelle og kreative næringer.

– Hele programmet har et økt fokus på kulturnæringens forhold til publikum. Man vil derfor prioritere prosjekter som dreier seg om publikumsutvikling, sier Sidsel Hellebø-Hansson.

– Men det er viktig å føye til at Kreativt Europa skal fungere som et europeisk supplement til nasjonale ordninger på det kreative feltet. EUs program skal bidra med såkalt "added value", skyter Astad inn.

De nasjonale ekspertene fremhever at kultur er viktig for EU når det gjelder både identitet, samhold og mangfold i Europa. Kulturnæringene har også stor økonomisk betydning. Bidraget fra de kulturelle bransjene til vekst og verdiskaping utgjør 4,5 % av bruttonasjonalproduktet i EU.

Filmsuksess
Norge har deltatt i filmprogrammet MEDIA siden 1993 gjennom EØS avtalen. MEDIA har bidratt til internasjonaliseringen av norsk film- og fjernsynsbransje.

– Norske produsenter må ut i Europa og verden for å skaffe finansiering og for å finne et egnet publikum. MEDIA bidrar til begge deler. Å se mer europeisk på europeiske skjermer i alle størrelser er et viktig mål for MEDIA del-programmet, sier Sidsel Hellebø-Hansson.

Noen av de nyeste norske filmene som har fått tilskudd fra Kreativt Europa og MEDIA er Animasjons-TV serien om Albert Aaberg, dokumentarfilmen «Til ungdommen», «Doktor Proktors Prompepulver», «Kon Tiki», «Hodejegerne» og «Gåten Ragnarok».

– Listen av gode filmer er lang selv om konkurransen om midlene er stor. Samtidig ser vi at det å få tilskudd fra EU-systemet blir sett på som et kvalitetsstempel som også kan åpne nye dører, forteller Dag Asbjørnsen.

Bryter språkbarrierer
Et digitalt skifte i verdensøkonomien innebærer endringer for kreative prosesser. Samtidig endres publikums vaner om hvor, hvordan og når kultur konsumeres.

– Utfordringen for Kreativt Europa er hvordan vi skal møte det digitale skiftet. Programmet ønsker å skape ordninger som peker fremover og bidrar til innovasjon og nytenkning også i kulturnæringene, sier Hellebø-Hansson.

Kultur og kunst er en del av det indre marked og skal derfor både produseres og konsumeres på tvers av den europeiske økonomiske sonens landegrenser.

– Internasjonale kunstnere, artister og forfattere møter nasjonale og språklige barrierer i Europa. Kreativt Europa forsøker å redusere barrierene ved å bistå i formidlingen av musikk, litteratur og film over landegrensene, sier Asbjørnson.  

– Kreativt Europa bidrar til at kunst og kultur fra alle europeiske land når bredere ut og publikum i alle deler av Europa får et bedre og rikere utvalg, konstaterer Astad.

Fakta om delprogrammene i Kreativt Europa:

• Årlig kanaliseres mellom 15-20 millioner kroner fra MEDIA til den norske audiovisuelle bransjen.
• Under norsk deltakelse i EUs Kulturprogram i perioden 2007-2013 har norske prosjektledere mottatt over 6 millioner Euro i støtte.
• Det fornyede Kreativt Europa har totalt et budsjett på 1,46 milliarder Euro over 7 år. MEDIA del-programmet har 56 % av det totale budsjettet, Kultur del-programmet har 31 % og de resterende 13 % går til felles initiativ på tvers av de to del-programmene.
• Norske aktører kan henvende seg til det nasjonale informasjons- og rådgivningskontoret for Kreativt Europa; filmdelen ligger i Norsk filminstitutt og kultur-delen i Norsk kulturråd.
• Norske aktører søker på lik linje med aktører fra alle andre EU-land. Programmidlene lyses ut hvert år med ulike søknadsfrister.
• Les mer på Europakommisjonens nettsted for Kreativt Europa.